– Demokratenes valgapparat står i fare for å gjøre to store feil.
Det sier Kim Darroch, som både har vært nasjonal sikkerhetsrådgiver og Storbritannias ambassadør til USA, til The Guardian. Han var ambassadør i Washington D.C. i perioden 2016 til 2019, da Donald Trump satt som president.
Darroch mener Donald Trump er «mindre formidabel» som presidentkandidat i 2024 enn det han var åtte år tidligere. Likevel mener han at Republikaneren fortsatt appellerer til mange amerikanere, for eksempel dem som lever fra hånd til munn.
Eks-ambassadøren peker nå på det han mener Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris må unngå, hvis ikke Donald Trump skal vinne valget.
– Harris ser ut til å «gjemme» seg for mediene, en feil Hillary Clinton også gjorde i 2016. Mens Donald Trump takket ja til alle intervjuinvitasjoner, og sågar ringte nyhetsmediene for å tilby sine synspunkter, stengte Clinton mediene ute – og tapte valget, sier Darroch.
– Kamala Harris må satse på vippestatene
Briten peker på strategien i de viktige såkalte vippestatene som den andre faren for Demokratene og Harris.
– Harris er nødt til å ha blikket sitt på vippestatene. Joe Biden vant de viktige vippestatene Pennsylvania, Michigan og Wisconsin i 2020-valget, men disse kan gå tilbake til Donald Trump med mindre Harris er i stand til å tilby noen klart formulerte, målrettede politiske tiltak for å bringe arbeidsplasser og håp tilbake til disse områdene, sier briten.
De amerikanske vippestatene er delstater der Republikanerne og Demokratene ligger forholdsvis jevnt, og der de gjerne «bytter på» å trekke det lengste strået i presidentvalgene.
Hvilke stater som er vippestater, kan endre seg over tid i takt med demografiske og andre endringer. I 2024 peker ekspertene på «den blå muren» i det såkalte «rustbeltet» – Pennsylvania, Michigan og Wisconsin – og de fire delstatene Nevada, Arizona, Georgia og North Carolina i det såkalte «solbeltet». Pennsylvania pekes på som den aller viktigste av de sju vippestatene.
– Den som vinner Pennsylvania, vinner også valget, har den amerikanske statsviteren Thomas Gift uttalt til Dagsavisen.
Les også: Harris må forsvare «den blå muren». Men ørsmå marginer vil avgjøre (+)
Clintons Wisconsin-blunder
Hilmar Mjelde er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet. Han er forelagt utspillet fra britiske Kim Darroch.
– Harris-teamet har ført en nesten feilfri valgkamp hittil. Det er sjeldent man ser i en presidentvalgkamp, innleder Mjelde til Dagsavisen.
Men også Mjelde peker på at Demokratene har en jobb å gjøre når det kommer til mediene.
– Harris kan kritiseres for å unngå mediene. Det er kritikkverdig ut fra prinsippet om at velgerne skal kunne ta informerte valg og medienes betydning for demokratiet.
Også han peker på viktigheten av vippestatene.
– Kamala Harris må drive mye valgkamp i alle vippestatene. Hillary Clinton besøkte ikke engang vippestaten Wisconsin, og forholdt seg tidvis arrogant overfor velgerne. Det er utilgivelige feil på det nivået i politikken, sier Mjelde.
Les også: USA-ekspert: – Jeg tror Joe Biden er bitter (+)
– Kvinnehat er reelt i USA
Ordfører Paige Cognette i Scranton, Pennsylvania uttalte nylig at hun frykter Harris kan få mer trøbbel i Pennsylvania enn sin forgjenger Joe Biden på grunn av misogyni, altså hat eller sterke fordommer mot kvinner.
– Kvinnehat er reelt i USA, men jeg tror ikke Harris vil tape på grunn av det. De tre største landene i Latin-Amerika – Argentina, Brasil og Mexico – har alle hatt en kvinnelig president, og Latin-Amerika er mer sosialt konservativt enn USA. Så Harris taper neppe flere velgere på at hun er kvinne enn hun vinner på det, mener Hilmar Mjelde.
– Hillary Clinton tapte mot Trump. Hvilke fordeler eller ulemper har Kamala Harris kontra Clinton åtte år senere?
– Clinton søkte en tredje periode for Demokratene etter at partiet hadde hatt presidentmakten i to perioder. Det er historisk svært vanskelig å vinne da, svarer Mjelde.
– I 2016 var velgerne dessuten klare for en outsider. Finanskrigen og Irak-krigene er eksempler på ting som hadde stilt det politiske systemet i USA i vanry. Forskjellen på Clinton da og Harris nå, er at mange trolig vil se på Harris som en fornyelse, tilføyer han.
Les også: – Skulle nesten ønske at telefonen fra Biden ikke kom
Fikk flere stemmer enn Donald Trump
Professoren minner også om realitetene i 2016-valget.
– Vi skal også huske at Hillary Clinton fikk rundt 2,9 millioner flere stemmer enn Donald Trump for åtte år siden. Så det var den amerikanske valgordningen, samt en god porsjon tilfeldigheter, som gjorde at hun tapte.
I USA er det antall valgmenn, ikke totalt antall stemmer, som avgjør i et presidentvalg.
Presidentkandidaten som får flest stemmer i en delstat, vinner også samtlige valgmenn. Nebraska er sammen med Maine eneste delstat som ikke bruker «vinneren tar alt»-prinsippet, ifølge NTB.
Har du sett denne? Ekspert: – Hvorfor skal Putin høre på Vance og Trump? (+)
Les også: Angrepet på Trump økte frykten blant velgerne. Nå kan det skje igjen (+)
Les også: Donald Trump klarte ikke dy seg. Dét kan koste ham dyrt (+)
Les også: USA-eksperter med knusende Trump-dom: – Sint og forfjamset (+)
---
Valgmenn i vippestatene i USA
Under presidentvalget velger amerikanere til sammen 538 valgmenn, som igjen velger president og visepresident. Presidentkandidatene trenger 270 valgmenn for å vinne valget.
Hvert politisk parti nominerer valgmenn i hver delstat, men ikke alle er pålagt å stemme i samsvar med valgresultatet.
Her følger oversikt over antall valgmenn i hver av statene som kan regnes som vippestater i 2024.
- Pennsylvania: 19
- Georgia: 16
- Michigan: 15
- North Carolina: 16
- Arizona: 11
- Wisconsin: 10
- Nevada: 6
(Kilde: NTB)
---
