To redaktører i den nå nedlagte avisen Stand News ble torsdag funnet skyldig i å stå bak en «oppviglersk sammensvergelse» av en domstol i Hongkong. Dommen viser Kinas åpenlyse forsøk på å stilne kritikere av myndighetene, og er et slag mot den allerede forsvinnende pressefriheten, skriver The New York Times.
Torsdagens dom er den første av sitt slag mot journalister eller redaktører etter at Kina overtok Hongkong fra Storbritannia i 1997.
– Linjen Stand News tok, var å støtte og fremme lokalt selvstyre for Hongkong. Den ble til og med et verktøy for å sverte og demonisere de sentrale myndighetene i Beijing, skrev dommer Kwok Wai-hin i dommen mot de to redaktørene, ifølge NTB.
Den tidligere sjefredaktøren, Chung Pui-kuen, og redaktøren Patrick Lam i den nedlagte avisen Stand News, risikerer nå inntil to års fengsel. Straffeutmålingen kommer på et senere tidspunkt. Stand News var en av Hongkongs siste aviser som åpent kritiserte regjeringen under de massive og tidvis voldelige prodemokratiske protestene i 2019.
Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere
Et tydelig mønster
Innføringen av Hongkongs nye sikkerhetslov har skapt usikkerhet om hvordan eksisterende politiske saker vil bli behandlet. Journalistene fra Stand News ble tiltalt i 2021 under en lov fra britisk kolonitid om «oppvigleri».
Hans Jørgen Gåsemyr er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), og forsker på kinesisk nasjonal og internasjonal politikk. Han sier dommen mot de to redaktørene er typisk for utviklingen man har sett de siste årene i Hongkong.
– Dette faller inn i et mønster etter demonstrasjonsbølgene i 2019 hvor flere personer og grupper er blitt arrestert og straffeforfulgt. Mange av dem er mediepersoner. Det jeg merker meg i denne saken, er at det interessant å se hvilke lovbrudd det vises til. Det er her brukt eldre lovverk om «oppvigleri», noe som er en interessant vending, sier Gåsemyr.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Hongkongs nye lokale sikkerhetslov, som ble innført i år, som kommer i tillegg til den nasjonale sikkerhetsloven Beijing innførte for Hongkong i 2020, øker maksimumsstraffen for oppvigleri til syv år, og ti år, dersom en «ekstern styrke» var involvert.
Loven vil erstatte oppvigleriloven de to redaktørene nå er dømt etter, skriver The New York Times. Om straffeutmålingen for de to redaktørene blir påvirket av den nye sikkerhetsloven til Hongkong eller den nasjonale sikkerhetsloven, er fortsatt uvisst, skriver avisen.
Gåsemyr sier det er viktig å understreke at Hongkong fortsatt har et annet ytringsklima enn Fastlands-Kina. Til tross for at det er innskrenket og blir stadig utfordret.
– Det er helt andre regler som gjelder i Hongkong enn på det kinesiske fastlandet. En av farene med å stadig sammenstille Hongkong og det øvrige Kina er at det kan det bidra til å undergrave de individuelle politiske og demokratiske ordningene som fortsatt gjelder i Hongkong. Det som er interessant er hvilke signaler dette sender videre, og hvordan medieaktører i Hongkong vil stille seg til dommen, sier Gåsemyr.
Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)
---
Fakta om Hongkong
- Storbritannia ga Hongkong, som hadde vært britisk koloni fra 1841, tilbake til Kina i 1997.
- Avtalen innebar at Hongkong fikk rett til å beholde sin kapitalistiske økonomi og sitt styresett i minst 50 år. Til tross for dette utøvet den kinesiske regjeringen i Beijing sterkt press over myndighetene i Hongkong.
- I mars 2019 foreslo regjeringen i Hongkong et lovforslag som ville ha tillatt utlevering til Fastlands-Kina. Som svar gikk innbyggerne i Hongkong ut i gatene i rekordstore antall.
- Politiet i Hongkong svarte på protestene med batonger, tåregass, gummikuler og vannkanoner.
- Hongkong vedtok en ny nasjonal sikkerhetslov i 2020, og siden den gang har de fleste i den demokratiske opposisjonen blitt fengslet eller forvist, eller reist i eksil.
Kilde: Amnesty International / Wikipedia
---
– Protest er i praksis umulig
Professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, Mette Halskov Hansen, sier utviklingen i Hongkong speiler den i man kan se i Kina generelt.
– Det er en utvikling der man ser en skjerpet kontroll av ytringsfriheten, og i økende grad slår ned på offentlig kritikk av regjeringen. Det har blitt vanskeligere og vanskeligere og drive en åpen presse i Hongkong. Man hadde en høy grad av ytringsfrihet og en aktiv presse i Hongkong. Det var muligheter for åpne debatter. Nå jobber myndighetene i Beijing sammen med myndighetene i Hongkong for å holde en sterk kontroll. Særlig over kinesiskspråklige medier. Formålet er å bygge opp en lojalitet til kommunistpartiets ledelse uten kritikk, sier Hansen.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
– Ser myndighetene i Kina nedsiden det kan ha internasjonalt at de slår så hardt ned på kritiske røster?
– Kina har makt og stor innflytelse, og er organisert på en annen måte enn det demokratiske land er. Når de strammer inn om ytringsfriheten og mer kontroll i Hongkong og i andre deler av Kina, er ikke den kinesiske regjeringen opptatt av om de demokratiske landene kritiserer dem. De er opptatt av økonomi, sosial stabilitet, og samtidig av samarbeid internasjonalt, men på sine premisser. Det kan gi Kina et dårligere omdømme i demokratiske land, men ikke så mye at det ødelegger for mye for handel og samarbeid, sier Hansen.
– Hvordan oppfatter du at Hongkongs befolkning forholder seg til denne innstrammingen på?
– Vi vet jo at det er mange i Hongkong, og ikke minst yngre mennesker, som er svært bekymret over utviklingen. Det er mange som synes dette er en meget negativ utvikling. Det var voldsomt store protester da det fortsatt var mulig å protestere. Protester mot innskrenkede ytringsfrihet, nye lovverk, sensur i skoleverket, og en ufri presse. Det er i praksis umulig å organisere større demonstrasjoner nå. Det er ikke lenger et rom for å gi uttrykk for den misnøye og bekymring som ligger under overflaten i Hongkong, sier Hansen.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: – Det er så trist å lese disse historiene (+)
Beskyldt for å konspirere med USA
Også det som var den største kinesiskspråklige avisen i Hongkong, Apple Daily, ble i 2020 raidet av myndighetene. Mediemogulen Jimmy Lai, som drev avisen, er anklaget for å ha satt Kinas nasjonale sikkerhet i fare. Lai nekter straffskyld etter anklagene om å ha å ha konspirert med amerikanske og andre utenlandske tjenestemenn for å destabilisere byen og undergrave Kinas suverenitet.
Blir Lai dømt kan straffen bli livstid i fengsel. Rettssaken følges nøye av menneskerettighetsorganisasjoner og ses på som en ildprøve for det som er igjen av demokratiet i Hongkong.
Også den USA-finansierte nyhetstjenesten Radio Free Asia kunngjorde i mars at den stengte kontoret i Hongkong etter at regjeringen innførte en ny nasjonal sikkerhetslov som retter seg mot «utenlandsk innblanding». Hongkongs Journalistforening fikk kritikk etter at den valgte et nytt styre i år. Kinesiske statlige medier anklaget den for å ha en politisk agenda, skriver The New York Times.
Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: «Mr. Normal» erstatter Stoltenberg: – Én oppgave skiller seg ut (+)
