Verden

Ukrainas uavhengighetsdag: – Det blir ingen champagne

Russlands fullskala invasjon av Ukraina har snart pågått i to og et halvt år. Lørdag markerer ukrainere uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991.

---

Hvem: Ihor Holovchenko.

Hva: Charge d’Affaires, Ukrainas ambassade i Norge.

Hvorfor: Ukrainas uavhengighetsdag er 24. august.

---

Han er Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs mann i Norge. Ihor Holovchenko er klar for å returnere til Oslo fra Kyiv når Dagsavisen prater med ham.

– Hvor i Ukraina er du fra?

– I passet mitt står det at jeg er født i Kyiv, men jeg er faktisk født og oppvokst i Kharkiv. Da jeg var 16 flyttet jeg til Kyiv for å utdanne meg, og begynte å jobbe for utenriksdepartementet rett etter at jeg var ferdig, så jeg er en karrierediplomat med 18 år i utenrikstjenesten allerede, sier Holovchenko.

Han har denne uken vært i møter med andre ukrainske diplomater i hovedstaden Kyiv. Nå skal han hjem til kone og datter, og til markering av den ukrainske uavhengighetsdagen 24. august.

– Hvor symbolsk viktig blir markeringen av uavhengighetsdagen i år?

– Dette er nasjonaldagen vår. Vanligvis ville vi holdt mottakelse på ambassaden og sagt gratulerer med dagen til hverandre. I år vil vi selvsagt ikke holde noen mottakelse eller feiring. Det blir ingen champagne. Vi vil fokusere på å offentlige arrangementer, å prate med folk, prate med politikere, forklare, påminne, og argumentere for mer samarbeid med Norge for å vinne krigen. Dagen er en tydelig påminnelse om at vi, med vår russiske nabo, dessverre må kjempe for uavhengigheten vår, sier Holovchenko.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

Ihor Holovchenko

Overrasket med offensiv

For ett år siden denne uken, gikk president Vladimir Putin opp på scenen i Kursk-regionen for å markere 80-årsjubileet for et av den sovjetiske hærens stolteste øyeblikk under andre verdenskrig, skriver AP News.

I år er Kursk igjen i nyhetene, men av helt andre grunner. Ukrainske styrker gjennomførte et lynraskt angrep i regionen, tok landsbyer, hundrevis av fanger, og tvang titusenvis av sivile til å evakuere. Russland ble tatt på sengen av offensiven og skal angivelig innkalle vernepliktige i et forsøk på å slå tilbake mot noen av Ukrainas mest erfarne enheter.

Over 70.000 russere er evakuerte i regionen som ligger sør i Russland. Eksperter Dagsavisen har snakket med mener den ukrainske offensiven kan endre krigens bilde i Russland.

Les også: – Russere glemmer ikke

Kursk

Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt har tidligere uttalt til Dagsavisen, at angrepene Ukraina nå gjennomfører kan forstås som et forsøk på å bedre forhandlingsposisjonen til landet. Han sier også at russere i stor grad fortsatt støtter krigen Russland fører mot Ukraina.

– Dette handler om hvordan Russland klarer å håndtere angrepene, om Ukraina klarer å få befestet sin posisjon i det som er ubestridte russiske territorier. Dette har endret krigens bilde også i Russland. Mange tusen har blitt evakuert. Men det er for tidlig å si hvordan det kommer til å påvirke regimets stabilitet. Når man ser på hvordan russere har forholdt seg til krigen de siste 900 dager, har det vært en forventning i Vesten om at dette vil føre til opprør internt i Russland, men det har ikke skjedd, sier Godzimirski.

Les også: John Bolton om Trump: – Han likte å være den store fyren i rommet (+)

Jakub M. Godzimirski

– De ukrainske operasjonene i Kursk-regionen er noe som kan styrke Ukrainas forhandlingsposisjon. Det vil kunne brukes som et forhandlingskort for Ukraina, om de klarer å holde på områder i regionen. Det som foregår i regionen er mye større enn det Putin hadde regnet med, og han vil ha et behov for å håndtere situasjonen slik at han selv fremstår som at han har kontroll, mener Godzimirski.

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høyskole, har tidligere uttalt til Dagsavisen at russere er patriotiske, og at angrep kan føre til økt rekruttering.

Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)

Forskningsleder og professor Tormod Heier ved Stabsskolen på Forsvarets høgskole. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Vet vi noe om hva russere flest synes om krigen, og kan denne typen ukrainske angrep inne i Russland skape større tvil om krigen, og Putins ledelse?

– Russland er verdens største land. Det er med andre ord titalls millioner av russere som verken er berørt av krigen, eller som er engasjert i krigen. Det russiske sivilsamfunnet er nokså apolitisk i slike spørsmål, og de fleste må antas å være patriotiske. Det betyr at når Russland angripes, så vil oppslutningen om det russiske moderlandet øke, noe som igjen kan gjøre det lettere for Putin å styrke sin ledelse av landet. I tillegg vil kanskje Forsvarsministeriet og Generalstaben lettere få tilgang på flere motiverte rekrutter siden landet angripes utenfra.

Norge kan gjøre mer

– Opplever du at støtten til Ukraina fortsatt står sterkt i Norge?

– Ja, jeg ser at støtten fortsatt er sterk. Norge har gjort mye for å støtte mitt land Ukraina. Både på regjeringsnivå, på lokalt nivå. Hundrevis av småsteder rundt i Norge gjør sitt for å bidra. Forrige uke var jeg på Arendalsuka, og selv i den lille byen så jeg tre sterke karer i ukrainske uniformer, med vårt emblem. Det viste seg at dette var tre norske sanitetssoldater, som har samlet inn medisinsk humanitærhjelp for millioner av dollar siden krigens utbrudd, og sendt dette direkte til fronten. Det er bare ett eksempel som illustrerer støtten som finnes i Norge, sier Holovchenko, og fortsetter:

– Den andre meldingen er at Norge ikke gjør nok. Norge kan gjøre mer. Min jobb som leder av den ukrainske ambassaden her i Norge er å overbevise, forklare og arbeide for mer støtte. Norske politikere forstår hvor stor sikkerhetstrussel Russland utgjør. Det er tydelig i Norges nye langtidsplan for Forsvaret. Derfor må vi prate sammen, og koordinere oss, sier Holovchenko.

Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)

Hvert år fylles Arendal sentrum opp med statsråder, stortingsrepresentanter, journalister, PR-folk, organisasjoner – og kommunepolitikere. Bildet er fra 2023.

– Norge er et av få land som fortsatt lar russiske skip legge til i våre havner. Er norske politikere strenge nok?

– Unntaket med de tre havnene hvor russiske fiskebåter får legge til i Norge er uforståelig. Jeg er klar på at jeg ikke forstår hvorfor Norge gjør unntak i EUs sanksjoner mot Russland her. Det er ikke kritiske økonomiske årsaker til det. At russiske fiskere skal selge fisk fanget i norske farvann til norske selskaper? Andre argumenter for å holde havnene åpne er at man vil fortsette å ha en dialog med Russland. Samtidig vet vi hvordan Russland oppfører seg. De inngår ikke avtaler fordi de tror det skal gagne begge sider. De gjør det for å tjene seg selv, og benytter første mulige anledning til å bryte avtaler, sier Holovchenko.

Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)

Tromsø Havn

Vil se flere ukrainere i arbeid

– Trives ukrainere i Norge, og er de fornøyd med måten de har blitt tatt imot på?

– Vi har ikke noe offisiell oversikt over dette, eller innsamlede spørreundersøkelser. Men de som kommer til ambassaden, og som jeg har pratet med sier at Norge har blitt «sikker havn» for dem. Introduksjonsprogrammet for ukrainske flyktninger er unikt. Vanligvis er det slik at flyktninger som kommer til et nytt land må ta et vanskelig valg; enten å ta en dårlig betalt jobb på gulvet, eller å på en eller annen måte finansiere en utdanning som gjør det mulig å få en bedre jobb senere. Det koster. Her er det mulig å lære norsk, samtidig som man får en viss støtte fra den norske stat, sier Holovchenko.

– Rundt en tredjedel av ukrainere som kommer til Norge er i arbeid etter to år. I Danmark er over halvparten i arbeid etter ett år. Hva skyldes det?

– Under besøket mitt i Kyiv, pratet jeg med kollegaen min utstasjonert i Nederland. Der er nær 65 prosent av ukrainere som har kommet de siste to årene i arbeid. Jeg tror man vil se at antallet ukrainere i Norge også vil vokse nå. Introduksjonsprogrammet er ganske langt, men nå vil flere og flere som har fullført kurset gå inn i den norske arbeidsstyrken.

Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere

Trenger at de kommer tilbake

– Tror du ukrainerne i Norge vil bli igjen her når krigen er over, eller tror du de vil dra til Ukraina igjen?

– Dette er et stort spørsmål. Ikke bare for Norge men for Ukraina. Det kan endre seg raskt, og henger sammen med når krigen ender, og hvordan den ender. Vi vet ikke hvordan det vil se ut, men vi vet at det vil påvirke demografien vår betydelig. En stor andel ukrainere kommer til å bli igjen i landene de nå har flyktet til. Det får konsekvenser for når vi skal bygge opp landet vårt igjen, for vi kommer til å trenge arbeidskraft. Vi vet at mange som har reist fra landet er unge med barn, høyt utdannede. Arbeidskraft med høy mobilitet. For mottakerlandet er dette positivt, men for Ukraina blir det et problem. Vi kommer til å jobbe hardt for å jobbe for å få folk hjem igjen, for vi trenger dem, sier Holovchenko.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

En eksplosjon går av i en boligblokk i Mariupol 11. mars 2022 etter at en russisk tanks skjøt mot den.

– Har du merket at oppmerksomheten på krigen i Ukraina har minket etter at konflikt i Midtøsten har dominert mediebildet det siste året?

– Jeg har merket at særlig mediebildet har vært dominert av krigen i Gaza. Men når det gjelder de bilaterale avtalene mellom Ukraina og Norge, har jeg ikke merket noen forskjell. Byråkratene fortsetter å gjøre jobben sin, og jeg har fortsatt den samme tilgangen til norske myndigheter, så konflikten har ikke undergravet krigen i Ukraina, sier Holovchenko.

– Hva vil du si til nordmenn som føler med Ukraina og som lurer på hva de kan gjøre for å bidra?

– Jeg ønsker å uttrykke en dyp takknemlighet overfor alle nordmenn. Som sagt har jeg sett eksempler her, som er utenkelige i mange andre land. Folk vil hjelpe til, og støtte et land under angrep. Det er ektefølt, og jeg kjenner det. Jeg er takknemlig for at det finnes en slik holdning i Norge. Norges valgbarometer har også nylig gjennomført en undersøkelse som viser at 56 prosent av nordmenn vil øke støtten til Ukraina, mens bare 10 prosent vil fjerne støtten. Det taler for seg selv, sier Holovchenko.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Les også: Frykt før valget: – Jeg går bare ut når jeg virkelig må

Mer fra Dagsavisen