For tredje år på rad henger den russiske invasjonen i Ukraina som en tung skygge over et Nato-toppmøte.
Særlig ett spørsmål har preget oppkjøringen til toppmøtet: Hvor langt skal Nato gå når det gjelder å gi Ukraina løfter om medlemskap i alliansen – uten å sende en formell invitasjon?
De siste ukene har det vært utkjempet en heftig kamp innad i Nato om ordlyden i slutterklæringen fra toppmøtet.
Mens både Ukraina og Nato-land i øst har presset på for bindende formuleringer, har tungvektere som USA og Tyskland stått på bremsepedalen.
Viktig signal
Nå ser det ut til at land som har presset på for å få ordet «irreversibel» inn i teksten, har vunnet fram. I et utkast er nemlig ordet tatt inn, ifølge CNN.
Det ene ordet er et viktig signal overfor Ukraina, fordi det gir en garanti om at Ukraina vil kunne bli Nato-medlem etter at krigen med Russland er over.
Skulle dette bli resultatet i den endelige slutterklæringer, er Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) blant dem som vil være fornøyd.
– Jeg tror ordet irreversibel må være med, sier han til NTB.
Eide presiserer samtidig at heller ikke i år vil Ukraina få en formell invitasjon.
– Man ønsker ikke å importere en pågående krig. Men samtidig så vil man heller ikke svekke inntrykket av at et Nato-medlemskap er det langsiktige målet, sier han.
«Bro» til medlemskap
Nato vil også vedta en pakke til Ukraina, omtalt som «en bro til medlemskap».
Den består først og fremst av nye våpenløfter, især luftforsvar.
Nato skal også ta over koordineringen av våpenleveransene og treningen av ukrainske styrker.
Sist, men ikke minst, er Nato-landene enige om å gi Ukraina om lag 40 milliarder euro i militær støtte til neste år. Slik skal støtten sikres mot skiftende politiske vinder – som et mulig gjenvalg av Donald Trump.
Torsdag blir det et eget møte i Nato-Ukraina-rådet, der også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltar.
Feiring i skyggen
I år er det 75 år siden Atlanterhavspakten ble undertegnet. Men feiringen havner delvis i skyggen av Ukraina-krigen.
Likevel skal Nato-jubileet markeres tirsdag med statssjefer, utenriksministre og forsvarsministre fra Natos 32 medlemsland samt en rekke partnerland til stede.
– Verdens mest vellykkede militære allianse, slo Nato-sjef Jens Stoltenberg fast på en pressekonferanse i forkant av toppmøtet.
Selv ble han mandag tildelt en medalje av USAs forsvarsdepartement for jobben han har gjort de siste ti årene.
I oktober overtar Nederlands Mark Rutte stafettpinnen.
Men selve feiringen blir trolig mer av det dempede slaget, uten fyrverkeri, ifølge enkelte – etter sigende skuffede – diplomater.
– Spesielt ansvar
Norge har sendt et mannsterkt lag med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i spissen til toppmøtet. Også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) deltar.
– Som en av alliansens grunnleggere har Norge et spesielt ansvar for hvordan Nato utvikler seg videre fremover, sier Støre til NTB.
En stadig mer urolig verden og vaklende verdensorden har gjort Nato viktigere enn noen gang etter den kalde krigen, mener diplomater.
– Siden 2014 har Nato gjennomført den største styrkingen av vårt kollektive forsvar på én generasjon, sier Støre.
Press på Biden
Presset ligger også tungt på møtets vert, USAs president Joe Biden, for å vise at han er i stand til å være leder for Natos mektigste medlem i fire år til.
Det hvite hus prøvde mandag å tone ned bekymringen.
– Spørsmålet forutsetter at Nato-landene trenger å bli forsikret om det amerikanske lederskapet, og at Biden kan levere. Men vi har ikke plukket opp noen slike signaler fra våre allierte, sa talsmann for Bidens nasjonale sikkerhetsråd John Kirby mandag.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
