– Det nåværende standpunktet til USA er at de vil stå ved Ukraina til det hele er over, men det er ingen som har klart å definere «det hele». For å gi Trump noe kudos, så misliker han krig. Jeg tror han ønsker å definere hva «det hele» er, og så bestemme hva slags tiltak det er behov for for å oppnå målene.
Det sier Aleksandra Gadzala Tirziu, leder i rådgivingsselskapet Magpie Advisory og rådgiver i tenketanken Atlantic Council til Dagsavisen. Denne uka var hun i Oslo for å delta på et arrangement i regi av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og organisasjonen The Conduit.
Temaet for arrangementet var valget i USA og global sikkerhet.
I publikum satt blant annet Anniken Huitfeldt, som om ikke lenge flytter til USA som Norges ambassadør. I panelet satt også Mark Baldassare (Public Policy Institute of California) og Karsten Friis (NUPI). Aftenpostens Kristoffer Rønneberg var ordstyrer.
Større press på Europa
Etter panelsamtalen tok Tirziu seg tid til et intervju med Dagsavisen.
– Tror du et nytt Trump-presidentskap ville ført til nedskjæringer i amerikansk støtte til Ukraina?
– Det ville i hvert fall blitt et større press på Europa for å bidra mer. Både jeg, og flere som står nær Trump jeg har snakket med, tror ikke amerikansk støtte til Ukraina ville stoppet helt, men det ville nok tatt en annen form. Det vil si i form av mer logistikk, etterretning og lignende, som har vært noe mangelfullt under Bidens presidentskap, sier hun.
Tirziu tror at Trump, hvis han vinner valget, fremdeles vil holde amerikanske løfter til Nato om et felles forsvar hvis Russland skulle utvide krigen til å inkludere Nato-land som Estland, Latvia og Litauen i Baltikum. Trump har tidligere truet med å ikke forsvare Nato-land som ikke bidrar nok økonomisk til forsvarsalliansen.
– Hvis det oppstår et scenario hvor en Nato-alliert blir angrepet så gjelder jo artikkel 5, sier Tirziu til Dagsavisen.
Artikkel 5 i Nato sier at et angrep på ett medlem er et angrep på alle.
– USA vil opprettholde sine Nato-forpliktelser som det alltid har gjort, selv under Trump-presidentskapet. Det er mye snakk om at Trump ikke er noen stor tilhenger av Nato, og det stemmer nok, men han verken kansellerte eller utsatte noen aktiviteter eller øvelser i Nato-regi. Han økte til og med budsjettet til European Deterrence Initiative, sier hun.
European Deterrence Initiative er et amerikansk program for forsvar av allierte i Nato i Europa, som blant annet bistår med store mengder etterretning, personell og finansiering.
Militært forfall
Til Dagsavisen sier Tirziu at det amerikanske militæret, stort som det er, faktisk er i nedgang.
– Er det et behov for økt finansiell støtte til det amerikanske militæret, eller handler det mer om å følge opp krav med handling, om ingenting skjer?
– Det er begge deler. Vi har ikke et militært industrikompleks som tillater oss å være effektive i verken én, to eller tre krigsteatre. Vårt militære er i forfall, og det samme er industrien som støtter den. Hvis du vil avskrekke en motstander er du nødt til å kunne ha utstyret til å handle bak ordene. Jeg tror vi trenger å bevege oss bort fra «appeasement». Det virker ikke. Man kan se hvordan Russland, Kina og Iran forsøker å hevde seg. Vi må tale rolig og fattet samtidig som vi bærer en stor nok klubbe, sier Tirziu.
Appeasement er et begrep best kjent fra andre verdenskrig, da den britiske statsministeren Neville Chamberlain tillot Adolf Hitler å foreta seg militære handlinger i håp om at konflikten ikke skulle eskalere.
Mange europeiske ledere er redde for at et nytt Trump-presidentskap vil føre til en forsvarsmessig distansering mellom Europa og USA. I mellomtiden har ledere som den franske presidenten Emmanuel Macron forsøkt å vise lederskap som en europeisk militær leder.
– Jeg applauderer ham for å prøve. Jeg mener han har tatt opp viktige poenger når det kommer til avskrekking og europeisk atomvåpenpolitikk, for eksempel. Men jeg har enda ikke sett reelle handlinger som underbygger retorikken hans. Hvorvidt det han foreslår eller ikke er riktig, må europeere selv bestemme, sier Tirziu.
– Mitt personlige syn er at Europa burde jobbe mer for å effektivisere sitt forsvar innad i Nato, før de fokuserer mer på forsvaret utenfor.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
USA først
Det knyttes stor spenning til det amerikanske valget. Per nå ser det ut til at Donald Trump leder på popularitetsmålingene over president Joe Biden. Mange mener han er for gammel til å stille til valg.
– Bommet demokratene ved å velge Biden over yngre politikere som Gavin Newsom, Pete Buttigieg eller lignende?
– Jeg tror demokratene må ha en god grunn for å velge Biden. Det er mulig det kommer av intern partipolitikk, avtaler eller lignende. Jeg tror allikevel amerikanere hadde satt pris på om det var flere alternativer på bordet – enten det kommer av alder eller politikk.
– Hvordan vil et nytt regjeringsapparat under Trump se ut?
– Akkurat nå er det ingen som vet. Hva Trump-teamet har innsett nå er at de i hans første periode valgte ministere de selv ikke ville ha. Det hele resulterte i en del rotasjon i regjeringsapparatet, med for eksempel forsvarssjef James Mattis og utenriksminister Rex Tillerson. De jobber nok hardt med å finne folk de mener er riktige nå. Jeg tror de vil finne folk som vil prioritere USA først. Det kan være en miks av mennesker som både vil trekke USA noe vekk fra internasjonale forhold og de som er mer strategisk engasjert internasjonalt, men de vil alle være «America first»-orienterte.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Europa også viktig
Under panelsamtalen var deltakerne stort sett samstemte i sine meninger. På et spørsmål fra publikum om vesten har et PR-problem, mente Tirziu at problemet var flerdelt, og at vesten har både et politisk problem og et PR-problem:
– Vi har mer eller mindre glemt bort det globale sør. Amerikanske relasjoner til for eksempel Afrika har mer eller mindre vært helt basert på bistand. Vi kviknet fort til da vi så at Kina i større og større grad gjorde handel med afrikanske land. Vi har også oversett Latin-Amerika. Mange land føler seg ekskludert fra internasjonale organisasjoner som FN. Organisasjoner som BRICS kan fort se attraktiv ut for landene i det globale sør, sa Tirziu.
BRICS er en internasjonal organisasjon og anses som et alternativ til G7. Navnet er basert på Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Organisasjonen har også medlemsland som Iran og Egypt.
Baldassare var enig med Tirziu.
– Vi har et PR-problem og et politisk problem med det globale sør. Vi må også huske på at det amerikanske valget er ikke det eneste viktige valget i tiden fremover. Det er viktig å følge med på autokratiske tendenser i andre land også, Europa inkludert, sa han.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Diplomati og avspenning
I sitt innlegg sa Tirziu at den nåværende amerikanske sikkerhetspolitikken mangler reell styrke bak sine forsøk på fordømmelse som diplomatisk strategi. Hun nevner for eksempel Houthi-militsen i Jemen, som i lengre tid har angrepet konteinerskip og lignende i Adenbukta, utenfor Jemens kyst. Hun påpeker at Houthiene blant annet har brukt cruise-missiler mot skip, noe ingen andre har gjort før.
Hun mener USA ikke legger nok trykk på Saudi-Arabia for å få en slutt på konflikten. Saudi-Arabia har lenge vært engasjert i borgerkrigen i Jemen, og har stilt seg med regjeringen mot Houthi-opprørerne.
På spørsmål om diplomatiet er dødt, viser Tirziu til den nylige fredskonferansen i Luzern i Sveits, hvor verdensledere forsøkte å finne fram til en fredsløsning for krigen i Ukraina. Russland møtte ikke opp.
– Det eksisterer jo diplomati mellom Kina og USA, men det er mer komplisert med Russland på grunn av krigen. Det er mulig. Og greit, vesten er åpne for løsninger, men angriperen i denne situasjonen er ikke interessert. Å presse Ukraina vil ikke fungere – det krever to for å danse tango, sa Karsten Friis fra NUPI.
Les også: Kan F-16 hjelpe Ukraina å gjenerobre Krim?
Les også: Medvedevs truende beskjed til Ukraina: – Skynd dere
