Senatsleder Schumer med ny plan for hjelp til Ukraina

Det skjer etter at den opprinnelige planen, som også omfattet et kompromiss med Republikanerne om nye, strenge tiltak ved USAs grense mot Mexico, kollapset. Tidligere president Donald Trump flagget sterk motstand mot planen, til tross for at hans partifeller i Senatet hadde vært med på å forhandle den fram.

Schumer planlegger ifølge det amerikanske nyhetsbyrået AP å tvinge gjennom to avstemninger i forsamlingen. Den ene handler om kompromissforslaget, en pakke på totalt 118 milliarder dollar som omfatter grensetiltakene, militær støtte til Ukraina og Israel og en rekke andre punkter.

Observatører konstaterer at denne avstemningen er dømt til å mislykkes. Demokratene ønsker imidlertid å tvinge Republikanerne til å stemme mot en omfattende immigrasjonsreform – en av deres fanesaker – i et valgår.

President Joe Biden sa tirsdag at Donald Trump heller ønsker å gjøre grensesikkerhet til et politisk våpen i hans egen kamp enn å gå inn for å løse problemet.

– Alt tyder på at dette forslaget ikke kommer til avstemning i Senatet. Hvorfor? Det enkle svaret er Donald Trump. Det er fordi Trump mener det er negativt for ham politisk, sa Biden.

Les også: Trump oppfordrer republikanere til å avvise Ukraina-pakke

To muligheter

Blir utfallet som ventet i den første avstemningen, vil Schumer legge fram en modifisert pakke der grensetiltakene er tatt ut.

– Først sa Republikanerne at de bare ville gjøre unna Ukraina, Israel og humanitær hjelp sammen med grensesaken. Så sa de at ikke ville gjøre det sammen med grensesaken. Vel, nå gir vi dem begge muligheter, sier New York-demokraten.

Skulle det bli flertall for ett av disse forslagene, vil det uansett ta flere dager før Senatet kan ferdigbehandle saken.

– Vi mener fortsatt at Ukraina, Israel, humanitær hjelp til Midtøsten og hjelp til Indokina, så vel som å styrke militæret, er svært viktig, sa Schumer da han møtte pressen onsdag.

Behandlingen av en amerikansk hjelpepakke på 60 milliarder dollar til Ukraina har stått i stampe i Kongressen i flere måneder på grunn av motstand fra en gruppe på ytre høyre fløy hos Republikanerne. De mener summen er for høy og krever en strategi for å få slutt på krigen.

Den politiske floken har ført til at USA har stanset våpenhjelpen til Ukraina på det som regnes som et avgjørende punkt i den snart to år lange krigen. Ukraina er i ferd med å gå tom for avgjørende viktige forsyninger mens den russiske invasjonshæren fortsetter et voldsomt militært press.

Scholz og Stoltenberg

USAs allierte er bekymret over situasjonen. Fredag reiser Tysklands statsminister Olaf Scholz til Washington for å ha møter med sentrale republikanere, blant dem lederen for Representantenes hus, Mike Johnson.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa på en pressekonferanse i Brussel onsdag at det er avgjørende viktig at Kongressen blir enig om fortsatt Ukraina-støtte i nær framtid.

Han var i slutten av januar i Washington for å snakke Ukrainas sak, og spisset da budskapet mot det amerikanske hjemmepublikummet.

– Ved å bruke en brøkdel av det amerikanske forsvarsbudsjettet har den russiske hæren blitt betydelig svekket. Mesteparten av disse pengene brukes også i USA – vi kjøper amerikanske våpen og sikrer amerikanske jobber, sa Nato-sjefen til Fox News.

Selv om store deler av det amerikanske statsbudsjettet ikke er endelig vedtatt ennå, er forsvarsbudsjettet, National Defense Authorization Act (NDAA), blitt godkjent med bred støtte fra begge partier. Det er i år på 886 milliarder dollar.

I Senatet har Ukraina fortsatt støtte fra mange Republikanske senatorer, blant dem lederen Mitch McConnell. I Representantenes hus er skepsisen blant de republikanske representantene større.

Les også: Ukraina-pakken har kjørt seg fast: – Det Putin satser på

Dramatisk døgn

Det siste døgnet har vært preget av intern strid blant Republikanerne, ikke om grensepakken, men også om forsøket på å stille sikkerhetsminister Alejandro Mayorkas for riksrett.

Innenrikskomiteen i Representantenes hus besluttet tirsdag å anbefale riksrett mot Mayorkas, som de hevder «på systematisk og forsettlig vis» har nektet å håndheve føderale innvandringslover.

I plenumsavstemningen som fulgte, gikk imidlertid flere representanter mot eget parti, og forslaget falt med 214 mot 216 stemmer.

Flere på høyrefløyen hos Republikanerne er også sterkt misfornøyd med at Mitch McConnell i det hele tatt forhandlet med Demokratene om grensetiltak. Texas-senator Ted Cruz krevde tirsdag sammen med flere andre at McConnell trekker seg som partiets leder i Senatet, skriver Politico.

Avisa omtaler situasjonen som et åpent opprør mot den republikanske veteranen.

Les også: – Avgjørende viktig at Kongressen blir enig om fortsatt Ukraina-støtte