Eksperter: Dødstallene i Gaza overgår all moderne krigføring

Av Jan-Morten Bjørnbakk/NTB

En analyse gjennomført av The New York Times viser at krigføringen Israel gjennomfører på Gazastripen, har få historiske paralleller. Selv med å bruke konservative anslag på rundt 10.000 drepte har ekspertene vanskeligheter med å finne paralleller til dødsratene i Gaza i andre konflikter dette århundret.

Ifølge ekspertene dør det flere sivile i Gaza nå enn under de mest dødelige amerikanskledede angrepene i Irak, Syria og Afghanistan. Den amerikanske krigføringen ble sterkt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner.

– Israels krigføring i Gaza savner sidestykke. Jeg er ikke veldig overrasket over dokumentasjonen i New York Times. Tapstallene på palestinsk side har alltid vært mange ganger høyere enn på israelsk side, sier Hilde Henriksen Waage til NTB. Hun er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet Prio.

– Har begått krigsforbrytelser

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge understreker behovet for uavhengige observatører på Gazastripen. Ifølge Egenæs er det særlig Israel som forhindrer både FN, Den internasjonale straffedomstolen og organisasjoner som Amnesty fra å reise inn i Gaza for å dokumentere hva som skjer.

– Amnesty har ved flere anledninger pekt på at Israel ikke tar nødvendige forholdsregler for å beskytte sivile i sin krigføring i Gaza. Dette har ført til at et overveldende antall sivile, ikke minst barn, har blitt drept i løpet av konflikten. Etter Amnestys mening har det blitt begått krigsforbrytelser, som må etterforskes, sier Egenæs til NTB.

Kraftige bomber mot bebyggelse

Israel sier de har angrepet mer enn 15.000 mål i Gaza fram til den humanitære våpenhvilen ble innført fredag. Det er ikke bare antall mål, men også måten Israel angriper på som skaper høye dødstall. Den utstrakte bruken av veldig kraftige bomber over tettbefolkede områder overrasker ekspertene.

– Jeg har aldri sett noe lignende. For å finne en historisk parallell der så mange tunge bomber slippes på et begrenset område, må vi tilbake til Vietnamkrigen eller 2. verdenskrig, sier Marc Garlasco til The New York Times. Han er militærrådgiver for den nederlandske organisasjonen Pax og tidligere senior etterretningsanalytiker i Pentagon.

[ Konspirasjonsteorier sprer seg før klimatoppmøte ]

Ble for kraftige for USA

På Gazastripen bruker Israel bomber på nesten 1.000 kilo som kan slette en blokkbebyggelse med jorden. Under krigene i Irak og Syria kom amerikanske militære ledere fram til at bomber som var halvparten så store, var for kraftige i kampen mot IS i urbane områder som Mosul og Raqqa, ifølge New York Times' analyse.

Ett av de dokumenterte tilfellene der minst to 1000-kilos bomber ble brukt, var flyangrepet mot flyktningleiren Jabalia.

– Vi har sett noe av den samme krigføringen under borgerkrigen i Syria. Men vi har aldri før sett det i et slikt omfang som vi ser i Gaza nå. Det er fordi Israel legitimerer å bombe midt inne i for eksempel flyktningleiren Jabalia der målet var å ta ut en terrorist fra Hamas, sier Hilde Henriksen Waage til NTB.

– Da gikk det med i underkant av 200 liv i samme slengen. For Israel er det slik at målet helliger middelet. Målet er å eliminere Hamas' terrorister. Men de ser ikke på hvor mange som blir drept i samme slengen.

[ Ekspert om Ficos krigsutspill: – Høyst uansvarlig ]

– Ødelegge militær infrastruktur

Israelske talsmenn sier at krigføringen er innrettet på å ødelegge den militære infrastrukturen som ofte er bygd nært hjem og sivile institusjoner – eller under dem. Israelerne hevder å spare sivile så godt de kan.

– Vi må bruke større bomber med stor sprengkraft for å nå disse målene, sier den militære talsmannen Jonathan Conricus.

Nesten 70 prosent av de drepte i Gaza er kvinner og barn. Dette til tross for at nesten alle stridende er menn.

– Dette er helt ekstraordinært. Normalt ville det vært omvendt. I tidligere sammenstøt mellom Israel og Hamas har rundt 60 prosent av de døde vært menn, sier regiondirektør Rick Brennan for Verdens helseorganisasjon (WHO).

[ Norsk anlegg fylles med dataservere fra Kina ]

Norge kan si fra til USA

John Peder Egenæs i Amnesty International Norge tar til orde for at begge parter i konflikten bør etterforskes for krigsforbrytelser.

– Det internasjonale samfunnet bør kreve en varig våpenhvile umiddelbart. Hvis bombingen og bakkekampene starter opp igjen etter den pausen vi er inne i nå, vil antallet drepte sivile øke igjen. Amnesty krever også at Den internasjonale straffedomstolen etterforsker begge parter i denne krigen for krigsforbrytelser, sier han.

Hilde Henriksen Waage oppfordrer norske myndigheter til å bruke posisjonen som leder for Giverlandsgruppen til Palestina.

– Norge har en viktig stemme her. Skulle vi gjøre noe fra Norge, måtte det være å fremme diskusjonene og kritikken om sikkerhet for palestinske sivile liv i andre internasjonale fora. Det vil si innad mot EU og ikke minst mot USA som er det eneste landet som Israel hører på, sier hun til NTB.

[ Rasende Putin: – Dere prøver å rane oss ]