– Kan medføre økt aktivitet mot Norge

Professor i russisk historie ved Universitetet i Tromsø, Kari Aga Myklebost, sier til Dagsavisen at dette må ses i lys av de siste månedenes utvisning av russiske borgere tilknyttet russiske ambassader og konsulater i Vesten, og tilsvarende utvisning av vestlige diplomater fra Russland.

– Den russiske føderasjonens regjering har inkludert Norge på listen over utenlandske stater som begår uvennlige handlinger mot russiske diplomatiske og konsulære tjenester i utlandet, skriver nyhetsbyrået Interfax og viser til en uttalelse på den russiske regjeringens nettside.

Professor i kritiske freds- og konfliktstudier ved Universitetet i Tromsø, Gunhild Hoogensen Gjørv, ser på erklæringen som en opptrapping av Russlands press mot Norge.

– Dette er en måte å si fra om at Norge har blitt en større del av Russlands trusselbilde, og kan medføre ytterligere økt aktivitet mot Norge i form av hacking, innhenting av informasjon og sabotasje, sier Gjørv.

Hun presiserer samtidig at vi er i godt selskap på lista der også EU, G7 og alle Nato-land utenom Tyrkia står oppført.

[ Spillefilm «splitter Kristiansand» før høstens premiere ]

– Kan øke spenningen på grensen og i Barentshavet

Uttalelsen er datert 2. august og sier oppføringen innebærer begrensninger i ansettelser av folk til utenriksstasjoner og statlige representasjonskontorer i Russland. For Norges del er det satt en grense på 27 personer, skriver myndighetene.

– Det er for tiden cirka 15 norske ansatte ved ambassaden i Moskva og to-tre i St. Petersburg, så i praksis betyr ikke dette noe for norsk diplomatisk tilstedeværelse i Russland etter at begge land utviste flere tidligere i år, sier Myklebost.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier det ikke er overraskende at Russland har erklært Norge som «uvennlig».

– Dette er ingen overraskelse, men det er ikke grunnlag for å hevde at Norge opptrer uvennlig overfor Russland, sier Huitfeldt til NTB.

Hun sier videre at Norge og Russland som naboland begge har interesse av fungerende diplomatiske forbindelser og kanaler for kontakt.

Gjørv mener endringen kan få konsekvenser.

– Dette kan redusere det allerede begrensede handlingsrommet for diplomatisk dialog. Vi har for eksempel fortsatt en dialog når det gjelder fiskeriavtaler, som regulerer en viktig industri for begge land, sier hun.

Gjørv tror også det kan øke spenningen på grensen og i Barentshavet, og føre til økt forsvarsaktivitet for å synliggjøre Russlands tilstedeværelse i området, uten at det utgjør en trussel om bruk av militær makt.

– Jeg ser ikke for meg at de kommer til å angripe Norge, men dette er en måte å skape bekymring for å forsøke å påvirke oss, sier hun.

I mars i fjor ble Norge også oppført på en liste over uvennlige land. Den gangen var det snakk om «land som begår uvennlige handlinger mot Russland, dets bedrifter og borgere», skrev det statlige nyhetsbyrået Tass.

[ Tre brant på gravlund: - Trolig påtent ]