Borgerlønn skal for første gang prøves ut i England, skriver The Guardian.
Garantert grunninntekt, også kjent som borgerlønn, er en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn. Konseptet har blitt testet ut i en rekke land tidligere, deriblant i Canada og Namibia, men i liten skala.
Også forsøket i England vil foregå med få deltakere. 30 personer fra byen Jarrow og London-forstaden East Finchley vil få utbetalt 1.600 pund i måneden, noe som med dagens valutakurs utgjør litt over 22.000 kroner. Pilotprosjektet skal gjennomføres over to år.
Mener det er framtiden
Det er tenketanken Autonomy som står bak forsøket.
– Universell grunninntekt dekker vanligvis folks grunnleggende behov, men vi ønsker å se hvilken effekt dette ubetingede engangsbeløpet har på folks mentale og fysiske helse, enten de velger å jobbe eller ikke, sier forskningsdirektør Will Stronge til The Guardian.
Han håper på sikt at konseptet vil innføres nasjonalt.
– Samfunnet vårt kommer til å trenge en eller annen form for grunninntekt i årene som kommer, med tanke på klimaendringene, de teknologiske omveltningene og den industrielle omstillingen som ligger foran oss. Det er derfor det er så viktig å bygge opp kunnskapsgrunnlaget og engasjere offentligheten nå, slik at vi har et godt grunnlag for nasjonal implementering, sier forskningsdirektøren.
[ Debatt: «Vi må våge å stå for borgerlønn og redusert arbeidstid» ]
Dyr glede
I Norge er MDG og Venstre blant partiene som har vært positive til å gjennomføre forsøksordninger med borgerlønn. Det er særlig det siste tiåret at garantert grunninntekt har blitt et politisk tema, i forbindelse med bredere debatter om økonomisk ulikhet og automatisering av arbeidslivet.
– Alt tyder på at det vil redusere fattigdom og øke velferden til millioner av mennesker. De potensielle fordelene er rett og slett for store til at vi kan ignorere dem. De kommende tiårene kommer til å bli fulle av økonomiske rystelser på grunn av klimaendringer og nye former for automatisering, og grunninntekt kommer til å være avgjørende for å sikre levebrødet i fremtiden, sier Stronge.
Kritikere til borgerlønn har først og fremst pekt på at kostnadene ved å innføre dette bredt, vil være svært store. Særlig hvis de kommer i tillegg til eksisterende velferdsytelser i godt utbygde velferdssystemer, slik som i Norge.
