Verden

Helsekrisen setter den britiske regjeringen under press

Presset på den britiske regjeringen øker som følge av krisen i det offentlige helsevesenet. Eksperter refser regjeringen for å skylde på pandemien.

Krisen i helsevesenet (NHS) har dype røtter og har bygd seg opp over lang tid, understreker flere eksperter.

Akuttmottakene sliter med å holde tritt med pasientstrømmen, og det blir anslått at flere hundre liv går tapt hver eneste uke som følge av problemer i ambulansetjenesten og ved akuttmottakene.

– Den sjokkerende situasjonen i akuttmedisinen trenger øyeblikkelig handling. Det trengs en større anerkjennelse og aksept fra politiske ledere av den nåværende situasjonen, sier Tim Cooksley, som leder den britiske akuttmedisinforeningen SAM.

Skylder på smittepress

Downing Street har antydet at koronapandemien er den viktigste årsaken til krisen, og tirsdag sa en talsmann for statsminister Rishi Sunak at regjeringen i lang tid har advart mot at denne vinteren blir spesielt vanskelig.

– Jeg mener vi har vært i forkant med publikum lang tid i forveien om at dette kommer til å bli en svært utfordrende vinter på grunn av pandemien og presset som skyldes etterslepet av behandlinger, og det er dette vi ser, sier pressetalsmannen.

Han fastslår at pandemien er blant de viktigste årsakene til det nåværende presset på helsevesenet. På spørsmål om Sunak mener at NHS er i krise, svarer han:

– Dette er helt klart en utfordring uten sidestykke for NHS, som skyldes, som jeg sier, en rekke faktorer.

Helsetopper uenige

Helseminister Steve Barclay gjentok budskapet tirsdag kveld og forklarte situasjonen med mange influensatilfeller, covid-19 og frykt for streptokokk A, ifølge Sky News.

Regjeringens virkelighetsbeskrivelse får imidlertid hard medfart blant britiske helsetopper, som peker på at det er strukturelle problemer, deriblant underbemanning over lang tid, som er hovedårsaken til krisen.

Adrian Boyle, president i akuttmedisinforeningen Royal College of Emergency Medicine, sier til det britiske nyhetsbyrået PA at det er «uærlig» å skylde på pandemien.

– Covid har utvilsomt gjort en dårlig situasjon verre, men de strukturelle problemene var der lenge før, sier han.

– Ressursmangel

Boyle mener akuttilbudet er blitt stadig verre over en tiårsperiode og at de virkelige årsakene er dårlig bemanning, mangel på senger og kapasitet samt mangel på sosiale tjenester.

– Det er alle problemer som skyldes ressursmangel. Men dette er løsbart. Vi hadde lignende problemer på 1990-tallet, også da så vi ingen bedring før det var politisk vilje til å gjøre forbedringer. Vi håper at den nåværende situasjonen tas fatt i på samme måte, sier Boyle.

Opposisjonspartiet Labour har kritisert regjeringens håndtering av helsevesenet, mens Liberaldemokratene har bedt om at Parlamentet trer sammen tidligere enn planlagt for å diskutere krisen.

– Greier ikke å levere

Helsekrisen får stor oppmerksomhet i britiske medier, og saken var også et tema i BBC Breakfast tirsdag morgen.

Her deltok Matthew Taylor, administrerende direktør i NHS Confederation, som representerer alle de britiske helseforetakene.

Hans forklaring på krisen var både mangel på ansatte og mye smitte grunnet både influensa og covid.

– Den enkle sannhet er at helsevesenet er fanget mellom det faktum at vi har begrenset kapasitet, spesielt når det gjelder arbeidsstokken – 130.000 ledige stillinger – og en etterspørsel som det er vanskelig å dekke i normale tider. Når du legger til influensa og covid, som ikke bare berører pasienter, men også betyr at mange ansatte er syke, da får du denne svært vanskelige situasjonen vi er i, sier han.

Flere streiker

I likhet med andre helsetopper mener Taylor at det trengs større offentlige investeringer i helsevesenet slik at det på sikt blir bærekraftig.

Han understreker at det også er på høy tid at regjeringen forsøker å gjenoppta forhandlingene med fagbevegelsen slik at det kan blir slutt på streikene som har rammet helsevesenet og gjort vondt verre den siste tiden.

Både sykepleiere og ambulansesjåfører streiket før jul, og i januar har begge grupperingene igjen varslet at de vil legge ned arbeidet.

Mer fra Dagsavisen