Må hindre at apekopper fester grepet

Hva er situasjonen nå?

Per 10. august var det registrert litt over 33.000 smittetilfeller globalt, ifølge en oversikt fra OurWorldInData. Antall nye daglige tilfeller har økt fra uke til uke siden de første registrerte tilfellene i mai. Så langt er det meldt om én død i USA, én i India og to i Spania og én i Peru.

Mer enn 80 land der apekopper ikke er endemisk (som innebærer at en sykdom til stadighet opptrer innen et begrenset geografisk område), har nå rapportert utbrudd.

Alarmen gikk i mai globalt, da utbrudd startet i land i Europa og USA. I det pågående utbruddet er flest tilfeller sett sammenheng med seksuell aktivitet, hovedsakelig blant enkelte grupper av menn som har sex med menn, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). En studie i 16 land fram til slutten av juni viste at 98 prosent av alle som var smittet, var i denne gruppen.

I motsetning til tidligere utbrudd som hovedsakelig har funnet sted i det sentrale og vestlige Afrika, er dette utbruddet ikke knyttet til smitte fra dyr til mennesker, men spres fra menneske til menneske.

– Etter hvert som smittetilfellene fortsetter å øke verden over, er det bekymring for at apekopper, dersom det ikke gjøres mer, blir endemisk i regioner der dette normalt ikke er tilfelle, som USA og Europa, påpeker Tara Hurst ved Birmingham City University i en artikkel for The Conversation, et nettsted for analyser rundt forskning.

Dersom det sprer seg til dyr for eksempel i Europa, kan sykdommen feste grepet her.

– Da kan vi komme i en situasjon der vi har en ny sykdom, som ikke har eksistert i Europa tidligere. Den vil kunne gi sporadiske utbrudd der den også smitter til mennesker, en slik situasjon ønsker vi ikke. Derfor er det viktig å stanse utbruddet i Norge, samt i resten av Europa og USA, sa assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet til NTB nylig.

Det er fortsatt tid til å implementere tiltak i mange land for å unngå bred smitte, mener Tara Hurst.

– Å få smittetilfellene under kontroll nå vil gjøre det mindre sannsynlig at viruset blir endemisk i land der dette ikke allerede er tilfelle, sier hun.

Hvordan har helsemyndighetene reagert?

Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte 23. juli at apekopper er en global helsetrussel. USA har erklært at apekopper er en nasjonal helsekrise. I Norge har Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet nylig anbefalt at Helse- og omsorgsdepartementet klassifiserer apekopper som en allmennfarlig smittsom sykdom. Hovedårsaken er at det vil sikre pasienter med apekopper viktige rettigheter som gratis konsultasjon, testing og behandling, ifølge FHI.

[ Ble nedringt av journalister i pandemien, så ble det stille: - Som å skru av en bryter ]

Hva er apekopper?

Apekopper forårsakes av et virus. Apekopper (monkeypox på engelsk) gir lignende sykdomsbilde som sykdommen kopper (smallpox), som ble utryddet i 1980, men sykdommen er betydelig mindre smittsom og gir langt lavere dødelighet enn kopper, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Apekopper er det mest utbredte orthopoxviruset hos mennesker etter at kopper ble utryddet, skriver instituttet.

«Sykdommen er vanligvis mild, og de fleste smittede vil bli friske uten behandling i løpet av noen uker. Noen vil utvikle hudarr», skriver instituttet. Viruset smitter ved kontakt med infiserte dyr (gnagere og primater), men kan også smitte mellom mennesker.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er de vanligste symptomene feber, hodepine, muskelverk, vondt i ryggen, lav energi og hovne lymfeknuter. Samtidig, eller litt senere, kommer gjerne også et utslett som kan vare i to til tre uker.

Inkubasjonstiden er normalt fra 6 til 13 dager, men kan variere fra 5 til 21 dager, ifølge WHO.

Hvordan smitter det?

Smittespredning skjer i hovedsak ved nær kontakt med en smittet som har utslett, inkludert ansikt til ansikt, hud mot hud, munn mot munn, munn mot hud, inkludert seksuell kontakt. Generelt anses det som smittsomt inntil alle sår har fått skorpe som har falt av og ny hud har kommet under, ifølge WHO.

Det kan også smitte indirekte via kontakt med klær, håndklær eller sengetøy som har vært brukt av en smittet person, og via gjenstander, overflater og avfall som har vært i direkte kontakt med sår- og kroppsvæsker fra den smittede.

Er apekopper nytt?

Nei, men dette er det største utbruddet globalt. De første tilfeller blant mennesker ble identifisert i Den demokratiske republikk Kongo i 1970. Sykdommen er mest utbredt i DR Kongo, men har også spredt seg til andre land i det sentrale Afrika. I Vest-Afrika har det vært sporadiske tilfeller i flere land. Det har tidligere vært tilfeller av importsmitte til Storbritannia, i 2018, 2019 og 2021. I USA har det også vært flere importtilfeller. I 2003 var det et utbrudd i USA med 47 bekreftede tilfeller, ifølge FHI. Noen land i Asia har også hatt enkelte importtilfeller.

Apekopper ble først identifisert i aper i laboratorier sent på 1950-tallet. Men navnet er misvisende, for forskere tror at hovedbærerne av viruset heller er mindre dyr som gnagere.

Hvem er mest utsatt?

I det pågående utbruddet av apekopper, er smitte i stor grad sett i sammenheng med arrangementer og sammenkomster på arenaer hvor det praktiseres tilfeldig sex, spesielt med flere partnere, for eksempel sexklubber og saunaer, skriver FHI.

«Bruk av kondom gir beskyttelse mot mange seksuelt overførbare infeksjoner, men vil ikke forhindre smitte med apekopper. Menn som har sex med menn og som oppsøker slike miljøer, bør informeres om risikoen knyttet til dette utbruddet og anbefales å praktisere sikrere sex», skriver FHI.

Hvordan kan spredningen stanses?

Først og fremst gjennom flere tiltak:

• Begrense antall intime partnere og praktisere mest mulig sikker sex.
• Isolasjon av smittede.
• Smittesporing av smittedes kontakter.
• Vaksiner: For å redusere risiko for sykdom kan det være aktuelt å tilby koppevaksine til nærkontakter av personer med apekopper. Men tilgangen på vaksine i Norge er begrenset.

Hvem kan få vaksine?

Flere land har allerede begynt med vaksinasjon mot apekopper, og denne uka begynte man også i Norge.

Det finnes imidlertid per i dag ikke vaksiner som er utviklet spesifikt mot apekopper. Vaksinen som kan brukes er en tredjegenerasjon koppevaksine. Vaksinen har vært godkjent for bruk mot kopper i EU siden 2013 på særskilt grunnlag. I juli 2022 ble godkjenningen utvidet til også å gjelde bruk mot apekopper, skriver FHI.

Vaksinen kan gis forebyggende etter en mulig smittesituasjon for å hindre sykdom eller redusere dens alvorlighet, eller forebyggende mot infeksjon før en smittesituasjon oppstår.

Norge er forespeilet å få 1400 vaksiner til bruk i forbindelse med apekoppeutbruddet i løpet av august. Siden det er en to-dose-vaksine, vil det dekke 700 personer. Siden Norge har et svært begrenset antall vaksinedoser, er det foreløpig streng prioritering for hvem som får den, basert på sannsynlighet for smitte og risiko for alvorlig sykdomsforløp. Det vil gjelde personer som får vaksinen etter en mulig smittesituasjon, og som har høy sannsynlighet for smitte, og høyrisiko nærkontakter av disse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen