Koronakrisepakker og strømkrisepakker er blitt kastet over mange bransjer de siste to årene. Reiselivsnæringen var spesielt utsatt etter at folk måtte holde seg hjemme, og omikron-bølgen hadde ikke begynt å røre på seg før strømprisene gikk opp til uante høyder. Som om det ikke var nok med to kriser på én gang invaderte Russland Ukraina i februar. Ingen har gått umerket gjennom de to siste årene, men én yrkesgruppe får alt i ansiktet samtidig – og det er bøndene.
[ Det går mot et dritvanskelig jordbruksoppgjør ]
For menigkvinne- og mann kan det være utfordrende å forstå hvordan kravene fra bondeorganisasjonene før de årlige jordbruksoppgjørene har beveget seg i området mellom 1,4 milliarder til 2,1 milliarder kroner siden 2017 – for så å hoppe med mer enn femgangeren til 11,5 milliarder i år. Nettopp den kaotiske verdenssituasjonen med økte kostnader til strøm, diesel, kraftfôr, kunstgjødsel og andre innsatsfaktorer, ligger bak regnestykket.
Rettferdigheten? Jordbruksoppgjøret er ikke et lønnsoppgjør og frontfagets ramme på 3,7 prosent er ikke overførbart til bøndenes forhandlinger. Bøndene kan også med letthet peke på at det er andre enn dem som stikker av med profitten i matbransjen. Det er neppe tilfeldig at noen av de rikeste i Norge har slått seg opp i en altfor konkurranseskjermet matvarebransje.
De 11,5 milliardene har i seg de ekstraordinære kostnadene trippelkrisen fører med seg og skal dekke pristilskudd, arealtilskudd, avløserordninger og investeringer. Verken klima, geografi eller topografi tillater et markedsorientert jordbruk i Norge, og selv om antallet gårdsbruk går feil vei og fraflyttingen fra distriktene fortsetter uansett hva politikerne finner på, er det bred politisk enighet om å støtte bøndene.
Bøndenes krav blir møtt av statens tilbud 4. mai, og årets jordbruksoppgjør har nok snubletråder til å sende Sp under sperregrensen. Innretningen på bøndenes krav tyder på en moderat økning i matvareprisene, der melken blir 36 øre dyrere pr liter og potetene 96 øre dyrere pr liter. Trøbbelet vil for alvor begynne hvis statens forhandlingsleder, ekspedisjonssjef Viil Søyland, legger fram et tilbud som er mye lavere og som legger opp til at forbrukerne skal betale mer av regningen for jordbruksoppgjøret.
Ett scenario er at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget bryter forhandlingene raskt, slik at oppgjøret havner i Stortinget. Lemping av flere kostnader over på en korona-utmattet og strømsjokkert befolkning er ikke det lureste en regjering valgt inn av vanlige folk kan finne på. Åpning for mer import på bekostning av et norsk landbruk er også politisk umulig for Trygve Slagsvold Vedum og et Sp som har gått fra gjennomsnittsmålinger på drøyt 17 prosent i juli 2021 til sju prosent nå i april.