Grønnere Macron jakter unge og radikale velgere

Hele 12 prosent av de franske velgerne ville vente til onsdagens debatt før de bestemmer om de vil stemme på president Emmanuel Macron eller utfordreren Marine Le Pen. Det viste en måling gjort for avisen Les Echos.

Etter debatten mente 59 prosent at Macron var mest overbevisende i debatten, ifølge en måling gjort for BFMTV. En lignende måling gjort etter debatten i 2017, viste at 63 prosent mente Macron var mest overbevisende, skriver Reuters.

Eneste debatt

Den mer enn to og en halv time lange TV-debatten var valgkampens høydepunkt, fordi dette var den eneste duellen mellom de to. Det ble ingen gjentakelse av debatten fra 2017, der Le Pens innsats var meget svak.

Klima og miljø var ett av åtte tema i debatten. Dette er et tema som er blitt viktigere for Macron, fordi han jakter på de mer enn 7,6 millioner franske velgerne som stemte på venstresosialisten Jean-Luc Mélenchon i første valgomgang. Disse velgerne misliker Macron nesten like intenst som de forakter Marine Le Pen.

Macron har siden første valgomgang lagt ut på en sjarmoffensiv der han snakker mer om klima. Han låner friskt fra Mélenchons politiske manifest, skriver Le Monde. Han har lovet at Frankrike skal bli det første av de store landene til å kvitte seg med olje, kull og gass som energiformer. Macron har i oppkjøringen til debatten onsdag karakterisert søndagens valg som en folkeavstemning om miljø. Alt for å tekkes velgerne til Mélenchon.

En intern partiundersøkelse tatt opp før debatten, viste at rundt en tredjedel av Mélenchons velgere vil stemme på Macron, resten vil sitte hjemme eller stemme blankt. Mélenchon har ikke anbefalt sine velgere å stemme på Macron, men advart dem mot å stemme på Le Pen.

Poll of Polls´ gjennomsnitt av en rekke målinger viste torsdag morgen 55 for Macron og 45 for Le Pen. I 2017 vant Macron med 66.1 prosent.

[ Putin-kort og hijab-krangel i fransk presidentdebatt ]

Tydelig forskjell i klimapolitikken

I TV-debatten ble forskjellene i de to kandidatenes klimapolitikk tydelig. Le Pen forsikret velgerne om at hun også er for de grønne skiftet, men hun mener det ikke må skje så raskt. Macron stilte seg bak EUs mål om klimanøytralitet innen 2050.

Begge de to kandidatene lener seg tungt på atomkraft som viktig for Frankrikes grønne skifte. Der er de enige, selv om Le Pen vil bygge flere reaktorer raskere enn Macron. Hun vil stanse utbygging av vindkraft og demontere vindmølleanlegg om kommunene etter en folkeavstemning ønsker det. Macron understreket at det ikke er mulig å kutte ut fossil energi ved bare å satse på atomkraft. Fornybar energi er nødvendig. Han vil ha storsatsing på vindkraft til havs, noe hun blankt avviser.

Le Pen viste til at Macron startet sin presidentperiode med å ville bygge ned atomkraften. Han stengte atomkraftverket Fessenheim. Le Pen hevdet at det ikke var nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Le Pen slo fast at Macron, da han var minister og senere president, i løpet av 10 år har bidratt til å svekke fransk atomindustri. Hun mente den nå trenger støtte for å hente seg inn igjen.

[ Kan de franske høyrepopulistene lykkes på tredje forsøk? ]

Begrense frihandel

Le Pen, som avviste Macrons beskyldninger om at hun er klimaskeptiker, mente at internasjonal frihandel har skylden i de store utslippene av klimagasser. Derfor er løsningen hennes en økonomisk patriotisme. Franskmenn skal kjøpe mer fransk og ikke importerte varer som må transporteres over store avstander. Prisen på energi er et betydelig tema i valgkampen. Le Pen vil kutte dramatisk i avgifter på all energi fra bensin til strøm. Macron forsvarte sine støtteordninger.

Le Pen har i denne valgkampen tonet ned sin EU-motstand. På to av de viktigste energispørsmålene på EU-dagsorden skiller også de to kandidatene lag. Le Pen gjorde det i debatten klart at hun ikke ønsker sanksjoner mot russisk olje og gass. Grunnen er at dette vil skade europeisk økonomi. Hun karakteriserte en slik boikott økonomisk harakiri for EU. Macron har varslet at Frankrike vil støtte et forslag om oljeboikott som nå drøftes i EU-kommisjonen.

De er begge enige om at EUs indre marked for energi ikke fungerer godt nok. Le Pen vil trekke Frankrike ut av det, mens Macron vil ha reformer. Reformer eller inngripen i EUs indre marked for energi er et hett tema som har vært på EU-toppenes bord siden i fjor høst.

EUs energibyrå Acer vil om kort tid legger fram en rapport om hvordan markedet fungerer, deretter kommer Kommisjonen med forslag. Ett forslag som vurderes er å skille gass og strømprisen. I dag er det de høye gassprisene som driver opp strømprisene.

Frankrike har dette halvåret presidentskapet i EU og en viktig rolle for å få skape enighet om tiltak for å få ned særlig strømprisene. Det er ventet at Kommisjonen i løpet av få dager kommer med konkrete forslag som til slutt havner på bordet til EUs stats- og regjeringssjefer. Det skjer trolig tidlig i mai

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Det franske presidentvalget

• Første runde i det franske presidentvalget ble avholdt søndag 10. april. Siden ingen kandidat fikk over 50 prosent av stemmene, blir det avholdt andre valgrunde søndag 24. april.
• Der møtes sittende president Emmanuel Macron og høyrepopulistiske Marine Le Pen. Hele tolv kandidater stilte til valg i den første valgrunden, men det var lenge klart at det endelige valget ville stå mellom Macron og Le Pen.
• På de siste meningsmålingene leder Macron med mellom 53 og 56 prosents oppslutning. Oppslutningen for Le Pen ligger på mellom 44 og 47 prosent.
• Valglokalene åpner klokken 8 søndag, og stenger klokken 19. I de største byene er valglokalene åpne til klokken 20.
• Det er 48,7 millioner stemmeberettigede i Frankrike.

---