EU skal erstatte russisk gass med mer gass fra USA

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og den amerikanske presidenten Joe Biden har inngått en avtale. Den skal sikre EU-landene mer LNG (flytende nedkjølt gass.) I første omgang 15 milliarder kubikkmeter i 2022.

De to presidentene møttes fredag morgen. Det møtet skjedde samtidig som de 27 stats- og regjeringssjefene i EU startet en omfattende debatt om Unionens energipolitikk. De høye energiprisene, som sendes ytterligere opp på grunn av Ukraina-krigen, er hovedtema på toppmøtet, i tillegg til hvordan EU skal gjøre seg mer uavhengig av gassimport fra Russland.

Vil det senke prisen?

– Når det gjelder hva dette vil bety for gassprisen i Europa vil mer gass i markedet bety lavere priser, sier Tore Guldbrandsøy, energianalytiker og leder for Rystad Energys Stavanger-kontor.

Men dersom dette erstatter billigere russisk gass, kan det bidra til å presse prisene opp. Dermed vil det også bety høyere strømpriser. LNG fra USA er i utgangspunktet dyrere enn rørgass levert fra Norge og Russland.

– Jeg antar at denne gassen skal leveres til forventet markedspris over tid, og dermed må europeiske gasskjøpere konkurrere med kjøpere i Asia. Da er det forventet langsiktig LNG-pris i det globale markedet som vil være prissettende.

Energianalytiker Guldbrandsøy sier at USA har gass nok. Men det må bygges ut infrastruktur som kan håndtere økte volumer både på amerikansk og europeisk side og kostnaden av dette vil være prissettende.

Han viser også til at dersom mer gass dirigeres til Europa, kan det gjøre at andre, som Kina, satser mer på kull. Det vil bidra til høyere kullpriser.

– Det er en uoversiktlig situasjon og ikke lett å si konkret hvilken betydning en slik avtale vil ha på markedet i det korte bildet hvor markedet også er påvirket av usikkerheten omkring russisk gass som enda er betydelig, sier han.

[ Tyskland kutter Putins kull ]

USA langsiktig leverandør

I avtalen heter det at USA vil sammen med partnere bestrebe seg på å sikre minst 15 milliarder kubikkmeter LNG til EU-markedet i år. Planen er at dette skal økes senere. Det langsiktige målet er å sikre at man innen 2030 kan få rundt 50 milliarder kubikkmeter LNG fra USA til EU-landene, ifølge faktaarket som ble publisert fredag morgen.

EU bruker omkring 400 milliarder kubikkmeter gass per år, 40 prosent av dette kommer fra Russland. Norge eksporterer omkring 110 milliarder kubikkmeter gass til EU og Storbritannia hvert år.

EU forbereder seg på å kunne ta imot mer LNG. Den tyske regjeringen varslet nylig at den vil bygge to nye LNG-terminaler.

[ Ekspert om Stoltenbergs Nato-fremtid: – Også viktig for Russland ]

Egen arbeidsgruppe

Ifølge avtalen mellom EU og USA har de satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med energisikkerhet, men også kutte utslipp.

Eksport av LNG er ikke den mest klimavennlige måten å eksportere gass. Først skal gassen kjøles ned til den blir flytende, så fraktes på skip fra USA til Europa, hvor den skal tines opp til gass igjen. Hele prosessen krever betydelig med energi, som igjen kan gi økte utslipp. Avtalen mellom EU og USA inneholder også formuleringer om at de to partnerne skal jobbe for å redusere klimagassutslipp fra alle LNG-anlegg, i tillegg kutte metanlekkasjer og gjøre gassinfrastruktur klar for hydrogen.

USA forplikter seg også til å fjerne hindringer mot å eksportere nok LNG til å bidra til at EU frigjør seg fra russisk import av fossil energi innen 2027. EU vil på sin side øke kapasiteten til å ta imot LNG. EU forplikter seg også til å støtte inngåelsen av langsiktige kontrakter. Dette for å sikre at det er en stabil etterspørsel etter LNG inntil 2030 for minst 50 milliarder kubikkmeter gass.

Årstallet 2030 er selvsagt ikke tilfeldig. Det er da EU skal ha redusert sitt behov for gass betydelig gjennom satsing på fornybar energi. Utslippene skal innen 2030, kuttes med 55 prosent i forhold til 1990-nivå.

I avtalen mellom USA og EU understrekes det også at dette er en avtale som skal sørge for overgangen til renere energi. I erklæringen fra EU og USA understrekes det at de to er forpliktet til å møte målene I Prisavtalen om nullutslipp innen 2050.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen