Frankrike vurderer selvstyre for Korsika

– Vi er rede til å gå så langt som selvstyre. Så, der er det sagt, sa Darmanin til den regionale avisa Corse Matin i forkant av et besøk til den franske middelhavsøya.

Men han understreket at det ikke blir samtaler så lenge voldelige aksjoner foregår. Gjenopprettelse av ro og orden er en betingelse for dialogen, sa han.

«Skjønnhetens øy»

Korsika, en av Middelhavets største øyer og fødestedet til Napoléon Bonaparte, har vært fransk siden slutten av 1700-tallet.

Den er kjent som «Skjønnhetens øy» på grunn av sine uberørte strender, spektakulære landskap og varme klima. Den er også svært populær blant turister, som også er øyas viktigste inntektskilde.

Men den politiske situasjonen på øya er langt ifra paradisisk. Det er konstante spenninger mellom nasjonalister som søker mer selvstendighet, eventuelt full uavhengighet, og representanter for myndighetene og den franske regjeringen.

I nyere tid har øya vært preget av angrep på statlige representanter og på feriehusene til folk fra det franske fastlandet, samt vold mellom rivaliserende kriminelle grupper. En voldshendelse i et fengsel 2. mars i år har vekket raseriet igjen.

[ Et «betydelig, vitenskapelig» funn er gjort under Notre-Dame i Paris ]

Fengselsangrepet

Den drapsdømte korsikanske nasjonalistlederen Yyvan Colonna (61) ligger i koma etter at en terrordømt medfange angrep ham 2. mars i år.

Medfangen, som har innrømmet å ha angrepet Colonna, er siktet for drapsforsøk. Han skal ha blitt sint på grunn av «blasfemiske uttalelser» Colonna angivelig kom med i fengselet.

Colonna var i ferd med å sone en livstidsdom for drapet på lokalpolitikeren Claude Erignac i 1998, som ble skutt på vei til en konsert.

Politiet mistenker også sterkt at den tidligere geitegjeteren Colonna har vært involvert i Frigjøringsbevegelsen FNLC (Nasjonal front for frigjøringen av Korsika), som har gjennomført en rekke attentater og bombeaksjoner.

Selv har Colonna hele tiden nektet for å ha hatt noe med drapet på Erignac å gjøre. Han kalte seg politisk aktivist og har alltid vært tydelig på at han er for et selvstendig Korsika.

Enkelte korsikanere ser fortsatt på Colonna som en helt i kampen for frigjøring fra Frankrike. Etter angrepet på ham har det vært flere protester i byene til støtte for Colonna. Det er den franske regjeringen nasjonalistene retter sitt sinne mot.

[ Putin er ikke helt isolert – her er hans venner og allierte (+) ]

Opptøyer

De siste dagene har det vært opptøyer flere steder på øya etter angrepet på Colonna. 102 mennesker ble skadd bare søndag i øyas nest største by Bastia. Flere titalls politifolk er blant de skadde.

Korsikanske nasjonalister anklager den franske staten for å stå bak angrepet på Colonna, men Darmanin sier det var en fengslet jihadist som angrep ham på grunn av «blasfemi» i en klart terroristisk handling.

Den franske regjeringen fordømmer på sin side volden og ber om ro etter de voldsomme sammenstøtene mellom demonstranter og politi.

Det anslås at mellom 7.000 og 10.000 personer demonstrerte søndag. Opptil 300 maskerte demonstranter kastet Molotov-cocktails og steiner på politiet, som svarte med tåregass og vannkanoner.

Forrige uke var det også voldelige sammenstøt. I byene Ajaccio, Calvi og Bastia har flere hundre deltatt i protester som utartet til sammenstøt med sikkerhetspersonell.

I Ajaccio brøt demonstranter seg inn i tinghuset og tente på papiravfall, før de tok seg videre til en bank, som ble rasert. Lokale myndigheter sier 14 personer, blant dem en TV-journalist, ble skadd i byen.

Saken fortsetter under videoen

Høy spenning

Det meldes om at spesielt mange unge deltar i demonstrasjonene. De legger skylden på den franske regjeringen, som ikke klarte å beskytte Colonna.

På plakatene til flere demonstranter står det «den franske staten er en morder».

Det har lenge vært et krav om at korsikanske fanger skal få sone på øya for å være nærmere familiene sine. Colonna har sittet fengslet i Sør-Frankrike, og myndighetene har i lang tid avvist kravet hans om å bli overført til Korsika. De sier forbrytelsen hans gir ham spesialstatus.

I et forsøk på å dempe spenningen opphevet statsminister Jean Castex denne statusen tirsdag, men for mange av den drapsdømte nasjonalistens tilhengere er dette tiltaket for lite og kom for sent.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen