EU-kommisjonen vil gi midlertidig beskyttelse til alle ukrainere

Med en slik beskyttelse får de oppholdstillatelse, samt tilgang til utdanning og arbeidsmarked, skriver EU-kommisjonen i en pressemelding. Målet er rask og effektiv bistand til mennesker på flukt.

– Europa står sammen med dem som trenger beskyttelse. Alle dem som flykter fra Putins bomber, er velkomne i Europa. Vi vil gi beskyttelse til dem som søker ly og vil hjelpe dem som ser etter en trygg vei hjem, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Siden Russland invaderte Ukraina torsdag, har anslagsvis 660.000 personer flyktet til naboland som Polen, Slovakia, Ungarn og Romania.

Støre avventet

Her i landet har flere partier gått ut og bedt regjeringen innføre midlertidig kollektiv beskyttelse, slik det åpnes for i utlendingsloven. Ordningen ble brukt da Norge mottok flyktninger fra Balkan på 1990-tallet.

Regjeringen har foreløpig ikke kommentert om det er aktuelt, og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har vist til prosessene som pågår i EU.

– Nå har vi god kontakt med de andre europeiske landene om hvordan vi skal møte dette, sa Støre til NTB tirsdag.

– Hvordan vi skal håndtere og fordele det som skjer av migrasjonsstrøm, det diskuteres i den europeiske kretsen der Norge er med, tilføyde han.

Første gang

Det er første gang EU foreslår å bruke det midlertidige beskyttelsesdirektivet, som innebærer at oppholds- og arbeidstillatelse kan gis umiddelbart uten individuell vurdering.

EU-landenes innenriks- og migrasjonsministre samlet seg søndag for å diskutere hvordan de skal møte flyktningkrisen som har oppstått. Der deltok også justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). I forkant av ministrenes ordinære møte i Brussel torsdag legger EU-kommisjonen nå fram sitt formelle forslag.

Massebeskyttelsesdirektivet ble innført i EU i 2001, men er ikke benyttet tidligere. Bakgrunnen er stor grad av uenighet mellom medlemslandene om synet på flukt og migrasjon. Krigen i Ukraina har imidlertid endret situasjonen fullstendig og har fått kommisjonen til å handle.

Gjelder alle som flykter fra Ukraina

Forslaget innebærer beskyttelse for både ukrainske statsborgere og innbygger i Ukraina, inkludert ikke-ukrainere, statsløse personer, asylsøkere eller andre som ikke er i stand til å returnere til sine hjemland.

Direktivet er ment å tre i kraft så snart medlemsstatene sier ja. Beskyttelsen gjelder i minst ett år. De som omfattes, får dermed oppholdstillatelse, adgang til arbeidsmarkedet, rett til sosialhjelp og helsehjelp.

Samtidig er tanken at medlemslandene skal bli enige om fordeling av nyankomne fra Ukraina. Ingen land kan tvinges til å ta imot flyktninger, og ingen kan tvinges til å reise til et bestemt EU-land.

– Med våre forslag i dag gir vi medlemslandene ytterligere kapasitet til å håndtere denne krisen på en ryddig og effektiv måte, sier EUs innenrikskommissær Ylva Johansson i pressemeldingen.

Kommisjonen legger også fram retningslinjer som skal hjelpe medlemsstatenes grensevakter med å håndtere ankomster effektivt, samtidig som de opprettholder et høyt sikkerhetsnivå. EU-landene anbefales å opprette egne kanaler for humanitær bistand.