Han er ny sjef i en FN-gruppe som skal sikre atom-nedrustning. Men det arbeidet kan fort ta veldig lang tid

– Når du skal ha nedrustning av kjernevåpen, så må du kunne stole på at nedrustningen blir foretatt. At det ikke er noen som jukser. Da trenger du gode systemer.

Det er forklaringa på den nye jobben til Norges spesialrepresentant for nedrustning, Jørn Osmundsen. Mandag ble han valgt til å lede noe så tungvint som «FNs ekspertgruppe for verifikasjon av nedrustning».

Det låter jo fornuftig. Bortsett fra at nedrustning ikke er det som står aller øverst på agendaen på toppmøtene, i disse dager hvor man frykter krig i Europa.

På ett eller annet tidspunkt

– Nå er det ikke mye nedrustning som foregår. Dette er et fremtidsrettet arbeid. Når vi skal tenke oss at det på ett eller annet tidspunkt vil komme en verden uten kjernevåpen … på veien dit vil det være behov for kontrolltiltak, sier Jørn Osmundsen til Dagsavisen.

Vi ringer han mandag kveld, rett etter at han har avsluttet det aller første møtet i ekspertgruppa, på den aller første dagen.

Han forteller at i tidligere nedrustningsperioder, så har det vært de store landene, USA og Russland, som uansett har hatt veldig mange atomvåpen. Da har ikke kontrollen vært like viktig. Men i framtida blir det viktigere å være helt sikker på at våpnene som skal destrueres faktisk er destruert.

– Jo færre våpen det blir, jo viktigere blir hvert våpen. Da er det enda viktigere med kontroll, sier han.

– Historien har vist at arbeidet med nedrustning går litt opp og går litt ned. Etter murens fall ble man kvitt mange kjernevåpen. Nå er vi inne i en mer spent situasjon. Så nå er det vanskelig å få til konkret nedrustning. Da er det enda viktigere å jobbe langs de spora som peker framover.

– Det er derfor man har begynt dette arbeidet, forteller han.

Det er veldig tidlig, vi er langt unna

Ekspertgruppa skal holde på i to år, og ende opp i noen råd til FNs generalsekretær, om hvordan man skal drive arbeidet med verifikasjon og nedrusting videre. På ett eller annet tidspunkt må det organiseres noe teknisk kompetanse og folk som faktisk kan reise ut til land som nedruster, for å sjekke at de gjør det. Nå er jobben å finne ut av hvordan man skal gjøre det.

– Så, du bygger opp organisasjon?

– Nei, vi er ikke der ennå. Dette er et mye tidligere arbeid. Vi skal komme med anbefalinger til FNs generalsekretær. Vi skal ikke overspille hvor vi er nå. Det er veldig tidlig, vi er langt unna.

– Det kan ta mange tiår?

– Ja, det kan det være. Det som er viktig er å tenke langt framover, og gjøre grunnarbeid, så når det oppstår mulighetsvinduer, så har vi utvikla en del kunnskap om hvordan vi skal gjøre det. At man bekrefter at nedrustning faktisk skjer. Det som gjør det vanskelig er at man må gjøre dette uten at man samtidig tilegner seg kunnskap om hvordan man utvikler disse våpnene.

Mener Norge må finne en balanse

– Hvordan går egentlig arbeidet med nedrustning om dagen?

Nå er vi inne i en trend hvor det ikke går så mye fremover. Generelt. Mange ruster opp. Og du ser spredningsfare noen steder. Men det vil komme nye mulighetsvinduer.

– Hvor står Norge, da?

– Nedrusting har stor interesse i Norge. Vi har en regjering som vil øke den norske innsatsen. Det er det lange linjer for i norsk politikk, men vi lever jo ikke i et vakuum, heller. Vi er med i Nato og har en del forpliktelser der, som inkluderer kjernefysisk avskrekking. Det gjør at vi må finne en balanse.

Arbeidsgruppa skal jobbe fram til FNs generalforsamling i 2023. Hva som skjer videre etter det, vil være opp til generalforsamlinga.

– Hva tror du skjer, da?

– At det blir en oppfølging, muligens. Kanskje det blir en mer teknisk gruppe som kan ta arbeidet videre. Det tenker jeg kan være en god vei videre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen