Verden

Får drahjelp foran klimatoppmøtet

Løftene som så langt har kommet fra USA og Kina til FNs hovedforsamling er god drahjelp før klimatoppmøtet i Glasgow senere i høst - men langt mer må til.

Statsminister Boris Johnson er helt avhengig av stor drahjelp blant annet fra USAs president Joe Biden foran klimatoppmøtet i Glasgow i høst. Her fra møtet mellom Johnson og Biden i Det hviter hus tirsdag.

Toppmøtet i november er nødt til å bli et vendepunkt for menneskeheten – det er hovedbudskapet fra Storbritannias statsminister Boris Johnson, som onsdag skulle holde sin tale i høynivåuken på FNs hovedforsamling i New York. Johnson er vert for klimatoppmøtet Cop26 i Glasgow, Skottland, i november. At toppmøtet blir en suksess er helt avgjørende for klimakampen.

USA og Kina er svært viktige for klimasuksess på toppmøtet i Glasgow. Både president Joe Biden og president Xi Jinping kom med klimaløfter i FN denne uka. Det blir tatt godt imot, men langt mer trengs.

Johnson kan så langt glede seg over to positive løfter på klima som kom fra USA og Kina denne uka:

  • President Joe Biden lovet å doble USAs bidrag til klimafinansiering for utviklingsland.
  • Kina vil ikke lenger finansiere kullprosjekter i utlandet, noe som får omfattende betydning for verdens kullindustri.

Viktig før toppmøte

President Joe Bidens løfter på klimafinansiering blir tatt godt imot blant mange utviklingsland, men det trengs fortsatt mer, lyder reaksjonene, ifølge The Guardian.

Verdens høyinntektsland besluttet i 2009 å bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020, gjennom både private og offentlige pengekilder, for å bistå utviklingsland i klimakampen. Men landene er ennå ikke i mål om å nå denne summen. Biden kunngjorde imidlertid at USA vil øke sitt årlige bidrag til 11 milliarder dollar per år innen 2024. I april ble USAs løftebidrag doblet fra 2,8 milliarder dollar til 5,7 milliarder, og nå dobler USA det igjen, sa Biden.

– Dette vil gjøre USA ledende i klimafinansiering, sa Biden.

Et slikt løfte fra USA var svært viktig foran klimatoppmøtet i Glasgow, og flere land hadde på forhånd økt presset overfor USA på dette feltet – blant annet hadde EU-president Ursula von der Leyen bedt USA om å bidra mer.

Som verdens største økonomi og ansvarlig for enorme utslippskutt over mange år bør imidlertid USA stå for en stor del av bidragene, og oppfyller ikke den andelen det er rimelig at landet står for blant de rike OECD-landene, ifølge en analyse fra Overseas Development Institute.

Det er dessuten et forbehold i Bidens løfte: Presidenten må få med Kongressen i USA for å nå målet.

Glad for Xis løfte

Også kunngjøringen tirsdag fra Kinas president, Xi Jinping, om at Kina ikke lenger vil finansiere kullprosjekter i utlandet, blir tatt godt imot.

– Kina vil trappe opp støtten til utviklingsland til å utvikle grønn og fornybar energi, og vil ikke lenger bygge nye kullkraftverk i utlandet, sa Xi i FNs hovedforsamling.

Kina hadde vært under sterkt press fra USA og andre G7-land om å stanse støtten til kullkraftverk i utlandet. Ifølge tall fra Bloomberg er mer enn 70 prosent av alle kullkraftverk som blir bygget i dag, avhengig av kinesisk finansiering, melder NTB. Reuters skrev i forrige uke at hvis Kina kuttet støtten til kullprosjekter i utlandet, ville 55 prosent av alle nye kullprosjekter i verden bli stanset.

USAs klimautsending, John Kerry, sier han er «absolutt henrykt over å høre at president Xi har tatt denne viktige beslutningen».

Også denne nyheten vil være en drahjelp før Glasgow-møtet.

– Det er helt tydelig at vi ser skriften på veggen for kullkraft. Jeg ønsker president Xis løfte om å stanse bygging av nye kullprosjekter i utlandet velkommen, tvitret Alok Sharma, britisk minister og president for Cop26-møtet.

Hva vil skje hjemme?

Det er likevel mange detaljer som mangler, påpeker observatører: For eksempel når dette skal skje og nøyaktig hvilke kullkraftverk som skal omfattes av dette. Og ikke minst: Kina har ikke sagt noe om kullkraftverkene på kinesisk jord. Landet har nesten 600 kullkraftverk, som står for enorme utslipp.

Kina må avvikle alle disse og erstatte dem med fornybar energi i løpet av de neste ti årene dersom landet skal nå målet om å bli karbonnøytralt innen 2060, ifølge en nylig rapport fra analyseselskapet TransitionZero.

Thom Woodroofe, som er tidligere klimaforhandler og er forsker ved Asia Society Policy Institute, mener Kinas kunngjøring er veldig viktig, og samtidig egentlig en ganske enkel beslutning for Kina før Cop26-møtet.

– Det er et nytt bevis for at Kina vet at fremtiden må bestå av fornybar energi. Det store spørsmålet nå er når de vil trekke denne grensen også på hjemmebane, sier han ifølge The Guardian, og påpeker at Kina ikke finansierte noen kullprosjekter i utlandet den første halvdelen av 2021.

Dette må til

På klimatoppmøtet i Glasgow i november er verdens ledere nødt til å komme med løfter som må til for å hindre at den globale temperaturen øker med mer enn 1,5 grader fra førindustrielt nivå. Boris Johnsons mantra før møtet er «kull, biler, penger, trær», påpeker Politico.

Det britiske vertskapet ber landene om å:

  • Fase ut kull innen 2040 for utviklingsland og 2030 for utviklede land.
  • Gå bort fra forurensende biler senest innen 2035.
  • Levere på løftet om 100 milliarder dollar årlig til klimafinansiering for utviklingslandene.
  • Stoppe avskoging innen 2030.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen her.

Åsne Gullikstad

Åsne Gullikstad

Journalist