Verden

Må sikre global klimasuksess på toppmøte – får kritikk hjemme

Klimatoppmøtet i Glasgow i november er helt avgjørende for å sikre store nok globale utslippskutt. Mye hviler på det britiske vertskapet, men på hjemmebane får statsminister Boris Johnson klimakritikk.

Storbritannias statsminister Boris Johnson og andre statledere har klodens skjebne i sine hender foran klimatoppmøtet senere  i år. Her er det demonstranter som har kledd seg ut som Johnson og andre ledere under G7-møtet i England i juni.

Med den dystre hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) som bakteppe møtes verdens ledere til klimatoppmøtet COP26 i Glasgow, Skottland, i november. Budskapet i rapporten var klart: Klimaendringene skjer nå, og må behandles som en umiddelbar trussel.

Men vil verdens ledere handle? Et stort ansvar for å tilrettelegge for suksess på møtet hviler på det britiske vertskapet. På hjemmebane er det satt søkelys på den britiske regjeringens egen innsats, både på forberedelsene foran klimatoppmøtet og når det gjelder egen klimapolitikk.

– Må bruke mer på grønn politikk

– Det er åpenbart at det neste tiåret vil bli avgjørende for å sikre framtiden til planeten vår. Jeg håper dagens IPCC-rapport blir en vekker for verden slik at vi handler nå, før vi møtes i Glasgow i november, sa statsminister Boris Johnson etter at rapporten kom ut.

Han la til at Storbritannia leder an i kampen mot klimaendringene og sier britene har «avkarbonisert» økonomien raskere enn noen av de andre G20-landene de siste 20 årene.

Boris Johnson har lovet store britiske utslippskutt, og har fått ros for det, men gjør ikke nok på gjennomføring, mener kritikere. Her besøker han Moray vindpark utenfor Skottland.

Men regjeringen blir likevel kritisert både av opposisjonen og miljøorganisasjoner for ikke å gjøre nok for å oppfylle sine egne høye mål. I en ny analyse fra Verdens naturfond (WWF) hevder miljøorganisasjonen at det for øyeblikket ikke brukes nok penger på klimatiltak i det britiske statsbudsjettet, med tanke på hva som trengs for at klimamålene nås. Regjeringens egen rådgivende gruppe, klimakomiteen, har sagt at en prosent av brutto nasjonalprodukt må brukes på grønne tiltak for å sikre at målene nås, mens WWF sier at det i årets budsjett kun utgjør 0.01 prosent. Organisasjonen sier regjeringen bruker mer penger på politikk som vil øke utslippene enn på politikk som vil redusere dem.

Høye mål

Men Boris Johnson har lovet stor pengeinnsats. Han la i november i fjor blant annet fram en plan om å bruke 12 milliarder pund på en tipunktsplan for en grønn industrirevolusjon som skal skaffe opp til 250.000 grønne jobber, som et ledd mot målet om nullutslipp innen 2050.

Regjeringen la i april i år fram en plan med mål om å kutte utslippene med 78 prosent innen 2035 sammenlignet med nivået i 1990. Johnson kalte det verdens mest ambisiøse mål for utslippskutt. Det britiske målet vil bety flere elektriske biler, mer klimavennlig oppvarming, strømproduksjon fra fornybare kilder og mindre forbruk av kjøtt og meieriprodukter.

Det er dette målet WWF mener regjeringen ikke er i rute for å nå med dagens budsjett.

Klimaaktivister ønsket målene til regjeringen svært velkommen da de ble presentert – utfordringen blir å vise hvordan målene skal finansieres, pekte mange på, og viste til at tidligere mål ikke var nådd. Å gå fram som et godt eksempel, ikke bare i mål på papiret men også i praksis, anses som viktig før landet er vertskap på Glasgow-møtet.

En talsmann for finansdepartementet svarer ifølge BBC på kritikken ved å si at en omfattende plan for å finansiere den grønne revolusjonen vil bli lagt fram i høst.

Selv om den britiske regjeringens mål om utslippskutt er ambisiøse i internasjonal sammenheng, har opposisjonen etter IPCC-rapportens publisering kritisert regjeringen for ikke å gjøre nok for å stanse utslippene, og kritikken har kommet både fra Labour, Liberaldemokratene og De Grønne.

At Storbritannia må gå foran som et enda mer ledende eksempel, mener også Greenpeace.

– Å være vertskap for disse møtene er et stort ansvar, og gir Storbritannia mer innflytelse på andre lands klimaløfter enn det noen gang har hatt ellers. Det betyr at i de neste månedene kan klimahandling her utløse klimahandling andre steder, påpeker Greenpeace, som tidligere i sommer kom med sin «dom» over innsatsen så langt.

Fire ulike klimaområder for britenes innsats både nasjonalt og internasjonalt ble målt. Selv om organisasjonen mener regjeringens klimamål er gode, mangler det på gjennomføringen på mange felter, lyder dommen.

Avgjørende i Glasgow

På toppmøtet i Glasgow blir det avgjørende å få alle land til å komme med løfter om å kutte utslippene så mye at målet fra Parisavtalen om å unngå en temperaturstigning på mer enn 1,5 grader over førindustrielle nivåer nås. Uten store kutt i utslippene av klimagasser de kommende tiårene vil både 1,5-gradersmålet og 2,0-gradersmålet ryke, ifølge den nye rapporten fra IPCC.

Bare litt over halvparten av landene som undertegnet Parisavtalen har så langt kommet med oppdaterte planer for å begrense utslippene, og mange av planene er ikke gode nok til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, sa FNs klimasjef Patricia Espinosa nylig. Blant dem som ikke har innfridd FNs siste og utsatte frist foran klimatoppmøtet i Glasgow for oppdaterte planer, er verdens to største land, Kina og India.

Nå kreves en massiv diplomatisk innsats de neste ukene for at møtet skal bli en suksess, påpeker mange. Men det er blandede rapporter om hvordan det går.

– Det som bekymrer en del folk akkurat nå er at det ikke virker som om det er noen enorm diplomatisk innsats fra Storbritannia, som er vertskap, som vi kunne ha ventet oss, sier Damien Carrington, klimaredaktør i The Guardian, i avisens podkast Today in Focus.

Han mener det var et annet trykk før klimatoppmøtet i Paris i 2015.

– 18 måneder før det, var den franske ambassaden på meg på telefonen hele tiden, de inviterte meg til alt mulig, og det gjaldt alle overalt, det var en massiv diplomatisk innsats for å få alle om bord for å sikre at det ble suksess i Paris. Man kan ikke bare komme til Glasgow for ti dager med samtaler, med mindre man har gjort 90 prosent av grunnarbeidet, sier han.

Både Damien Carrington og observatører BBC har snakket med som har fulgt flere klimakonferanser, peker på at den øverste politiske ledelsen, med statsminister Boris Johnson i spissen, ikke har satt nok tyngde bak forarbeidet så langt.

Redaktøren gir likevel Alok Sharma, president for COP26 og britisk regjeringsmedlem, skryt for å gjøre en god jobb – noe Sharma også får andre steder.

– Vi har ikke råd til å vente to, fem eller ti år lenger. Det er nå det må skje, sier Sharma etter klimapanelets siste rapport.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen her.

---

IPCCs sjette hovedrapport

  • Den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) sammenfatter den nyeste klimaforskningen.
  • Over 700 forskere og eksperter fra 90 land deltar i arbeidet. 19 av dem er fra Norge.
  • Rapporten er den sjette i rekken og omtales som AR6. IPCCs første hovedrapport ble utgitt i 1990.
  • AR6 er inndelt i tre delrapporter. Den første, om fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, ble offentliggjort mandag 9. august.
  • De siste ukene har forskere deltatt i videomøter med representanter for omtrent alle verdens land for å godkjenne sammendraget av den første delrapporten.
  • Neste år kommer de to neste delrapportene. De dreier seg om klimaendringenes konsekvenser og hva som kan gjøres for å bremse dem.

(NTB. Kilder: IPCC, Miljødirektoratet, NTB)

---

Åsne Gullikstad

Åsne Gullikstad

Journalist