Verden

Druknet i storbyen: – Vi lever i en ny verden

Orkanen Ida ble nedgradert til kraftig storm etter at den hadde forlatt sørkysten – likevel tok uværet flere liv nordøst i USA enn i sør. Nå øker kravene om mer penger til å ruste seg for ekstremvær.

Flomvann i Newark, New Jersey, etter enorme regnskyll. Mange er døde både i New Jersey og New York etter uværet.

I Queens i New York ropte en kvinne i en kjellerleilighet at vannet strømmet inn i kjellerleiligheten. Senere ble kvinnen, hennes ektemann og to år gamle sønn funnet døde i kjelleren – de hadde ikke rukket å komme seg ut før kjelleren var overfylt. De var blant flere mennesker som rett og slett druknet i storbyen etter flommen.

– Vi lever i en ny verden, la oss si det rett ut, sier New Yorks ordfører Bill de Blasio.

– Dette er den største vekkeren vi overhodet kunne få.

New Yorks guvernør Kathy Hochul sier det slik:

– Slike katastrofale hendelser er ikke lenger «uventede». Vi er nødt til å forutse disse hendelsene i forkant, og være forberedt.

Tok flere liv i nord

Uværet som rammet nordøstkysten av USA denne uka er ikke lenger å regne som et ekstremt unntak. Og selv om ekstremværet som begynte som en orkan da det traff Louisiana på sørkysten var blitt nedgradert til en kraftig storm da det nådde nordøstkysten, var det nettopp i New York, New Jersey og omegn at uværet tok flest liv.

Minst 43 mennesker var fredag bekreftet døde på nordøstkysten etter det kraftige regnskyllet og påfølgende flom som rammet New York, New Jersey og områder rundt. I sør døde 16 mennesker noen dager tidligere, av dem var 12 i Louisiana. Begge steder skapte uværet store materielle ødeleggelser, og i Louisiana er hundretusener av mennesker uten strøm.

Biler under vann i Philadelphia.

Stormen brakte med seg enorme mengder nedbør på ferden nordover. Volumet av vann som kom på svært kort tid var rett og slett så stort at infrastrukturen, som er bygget for en annen tid med et annet klima, ikke tålte det, skriver The New York Times. Kraftig nedbør er mer sannsynlig med global oppvarming, fordi varm luft kan holde på mer fuktighet, og ifølge klimaeksperter har nordøstkysten i USA i det siste opplevd 50 prosent mer regn under de kraftigste stormene de siste årene enn i første halvdel av forrige århundre.

Rekordregn på en time

Hvorfor døde så mange på nordkysten – flere enn i sør, der uværet var enda sterkere? En av grunnene som trekkes fram er at flere av innbyggerne i sør er blitt vant til å evakuere sammenlignet med på nordøstkysten, når uvær nærmer seg. I områder som New York er man rett og slett ikke vant til at uværet får så store konsekvenser.

Men det er også mange i sør som ikke hadde anledning eller råd til å evakuere før Ida kom. Etter orkanen Katrina i 2005, som ble katastrofal særlig for New Orleans, har myndighetene imidlertid brukt mye ressurser på å forsterke dikene og bygge opp gode systemer for vannhåndtering. Dette var til hjelp før orkanen Ida traff denne gang.

Guvernør Kathy Hochul i New York sier myndighetene ble overrasket over hvor enorme vannmengder som kom på svært kort tid. Onsdag kveld kom det 89 millimeter regn i Central Park på én time, noe som var ny rekord med god margin.

– Vi ante ikke at på én time ville himmelen bokstavelig talt åpne seg og dumpe Niagara Falls-mengder med vann over New Yorks gater. Kunne det vært forutsett? Det må jeg finne ut, sa Hochul etter å ha inspisert skader i Queens.

– Det ble den største regnmengden på en time i New Yorks historie, konstaterer ordfører de Blasio.

– Klimakrisen er her

Hochul sier myndighetene nå må lære av hvordan man kan forebygge at uvær får slike konsekvenser, og at kampen mot klimaendringer er viktig.

Også president Joe Biden sier mer må gjøres for å kjempe mot klimaendringene og at USA samtidig må være bedre forberedt på ekstremvær.

– De siste dagene har orkanen Ida, skogbrannene i vest og styrtflommer uten sidestykke i New York og New Jersey gitt oss nok en påminnelse om at disse ekstreme stormene og klimakrisen er her. Vi må være mye bedre forberedt. Vi må handle, sa Biden i en tale torsdag.

Fredag skulle presidenten reise til Louisiana for å besøke områder der folk søkte tilflukt på loft for å komme unna vannmassene. Han skulle også flys over de rammede områdene.

Mer penger til tilpasning

Ekstremværet som de siste dagene har rammet USA har fått demokratiske kongressmedlemmer og eksperter til å presse på for å få vedtatt massive investeringer i infrastruktur. En enorm infrastrukturpakke på over 1.200 milliarder dollar ble vedtatt i Senatet tidligere i august, men gjenstår å bli behandlet i Representantenes hus. Den inkluderer planer om 47 milliarder dollar i investeringer i klimatilpasningstiltak som skal gjøre lokalsamfunn bedre rustet til å håndtere stormer, flom, branner, tørke, hetebølger og stigende havnivå.

Infrastrukturpakken var en av president Joe Bidens viktigste løfter før valget – han ønsker å reparere USAs nedslitte infrastruktur og samtidig skape mange nye jobber. Republikanerne i Senatet var delt i avstemningen, 19 stemte for og 30 var imot, men det var nok til å gi flertall sammen med Demokratene. Republikanerne er blant annet bekymret for at pakken vil øke statsgjelden.

Chris Brown, en tidligere republikansk ansatt i Kongressen som nå driver aktivistgruppen SmarterSafer, som jobber for bedre håndtering av naturkatastrofer, sier ifølge nyhetsbyrået Reuters at presset nå vil øke på Kongressen for å bevilge mer penger slik at man være bedre forberedt.

– Dette er ikke 500-årshendelser lenger. Det er hendelser som skjer regelmessig.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen her.

Saken fortsetter under videoen

---

Ekstremvær i verden i det siste

  • En ekstrem hetebølge rammet den vestlige delen av Canada og nordvestlige deler av USA i slutten av juni. Den canadiske varmerekorden ble knust da temperaturen steg til 49,6 grader i landsbyen Lytton.
  • I California har brannfolk kjempet for å slukke et stort antall skogbranner. Langvarig tørke og intens varme har økt skogbrannfaren.
  • I Finland var gjennomsnittstemperaturen i juni den høyeste i juni siden målingene begynte i 1844.
  • I Death Valley i California steg temperaturen til 54,4 varmegrader 10. juli. En måling på samme sted under en hetebølge i fjor sommer ble dermed tangert. Disse to temperaturmålingene er blant de høyeste i verden noensinne.
  • Tyskland og Belgia ble rammet av ekstremregn i midten av juli. En rekke nedbørsrekorder ble slått, og over 200 mennesker omkom i den påfølgende flommen.
  • Ekstrem nedbør førte til omfattende flom i Henan-provinsen i Kina i midten av juli. Over 300 mennesker mistet livet.
  • Over 150 mennesker omkom i flom etter uvanlig kraftig monsunregn vest i India i juli. I delstaten Maharashtra var nedbøren denne måneden den kraftigste på flere tiår.
  • Siden starten av året har skogbranner i Russland svidd av et rekordstort område på over 170.000 kvadratkilometer, ifølge Greenpeace. Arealet tilsvarer over halvparten av Fastlands-Norge. I deler av Sibir skal sommeren ha vært den tørreste på 150 år.
  • Flere land i Sør-Europa og Middelhavsområdet har vært rammet av voldsomme skogbranner. Svært høye temperaturer og tørke har ført til høy skogbrannfare.
  • Sør på Madagaskar fortsetter den verste tørkeperioden som har rammet øya på 40 år. Deler av jordbruket har kollapset, og FN frykter at flere hundre tusen mennesker kan stå overfor en sultkatastrofe.
  • I USA døde minst 59 mennesker i forbindelse med ekstremværet Ida. Stormet rammet sørstatene Louisiana, Mississippi og Alabama i slutten av august og førte deretter til ekstreme nedbørsmengder i New York og New Jersey.

(NTB. Kilder: NTB, AFP, AP, The Guardian, BBC, Washington Post, Greenpeace)

---


Åsne Gullikstad

Åsne Gullikstad

Journalist