Verden

Hvorfor er flommene i Europa blitt så dødelige?

Begrep som «katastrofe», «krigssone» og «uten sidestykke» blir brukt for å beskrive storflommens herjinger de siste dagene. Hvordan kunne dette skje, og hvorfor gikk det så ille?

Rundt 200 mennesker i Tyskland og Belgia er funnet omkommet, og mange er fortsatt savnet. Under et besøk i flomområdet sa statsminister Angela Merkel at det tyske språk ikke har ord som kan beskrive ødeleggelsene.

– Store luftmasser med høyt vanninnhold er blitt låst i stor høyde av lave temperaturer. Disse massene har ligget over regionen i fire dager, sier Jean Jouzel. Han er klimatolog og tidligere nestleder i FNs klimapanel.

Mellom 100 og 150 millimeter regn falt mellom 14. og 15. juli, ifølge målinger gjort av den tyske værtjenesten. Dette er mengde som normalt faller i løpet av to måneder.

Intenst regn

Europa har gjentatte ganger blitt rammet av omfattende flommer, men flomuken var eksepsjonell, både hva mengde angår, men også den intensiteten regnet høljet ned med, sier den tyske hydrologen Kai Schröder.

Menge europeiske politikere var raskt ute med å legge skylden for katastrofen på global oppvarming. Det tyske høyrepartiet Alternativ for Tyskland (AfD) beskylder etablerte politikere for å bruke flommen som en brekkstang for å få vedtatt en grønnere politikk.

– Vi kan ennå ikke med sikkerhet si at denne hendelsen er knyttet til klimaendringene, men det er logisk at global oppvarming gjør slike ekstreme værutslag mer sannsynlig, sier Schröder.

Ond sirkel

Litt forenklet betyr klimaendringer at jorda blir varmere og at mer vann fordamper. Store vannmengder blir dermed absorbert i atmosfæren, noe som igjen øker faren for intense regnskyll.

FNs klimapanel har i klare ordelag sagt at global oppvarming øker sannsynligheten for ekstreme værforhold.

De verst rammede områdene er dem som har små elver eller vannveier uten flombeskyttelse. Disse blir raskt overfylt og vannmassene går over sine bredder eller bryter elvebreddene helt ned.

– Rhinen er vant til flom, og byene langs elva har bygd forsvarsverker. Det har ikke byer og landsbyer som ligger spredd langs de mindre elveløpene, sier Armin Laschet, lederen for delstaten Nordrhein-Westfalen, partileder og statsministerkandidat for Angela Merkels parti CDU.

Ikke tatt på alvor

Schröder sier at vannrike, brede elver opplever at vannivået stiger saktere og at det er bedre tid til å forberede tiltak.

Lokale myndigheter har fått kritikk for ikke å ha evakuert innbyggerne raskt nok.

– Værtjenestene sendte ut sine varsler, men de ble ikke tatt alvorlig, og forberedelsene var utilstrekkelige, sier Hannah Cloke. Hun er professor i hydrologi ved universitetet i Reading i Storbritannia.

Mange innbyggere i småbyer var åpenbart ikke klar over hvilke farer slike akutte vannmasser fører med seg. Flere hadde søkt tilflukt i sine kjellere.

– Noen ofre undervurderte faren og fulgte ikke to grunnleggende regler: unngå kjellere der vannet kan komme inn, og slå av strømmen umiddelbart, sier Armin Schuster til avisen Bild. Han leder BKK, et føderalt byrå som er spesialister på naturkatastrofer.

Urbanisering

Noen eksperter har pekt på svak byplanlegging og det økende trykket fra enorme mengder betong i de tungt industrialiserte, tett befolkede regionene i Europa. Dette bidrar til at bakken ikke klarer å suge opp regnmengdene.

Når mye av bakken er dekket av betong, og jorda allerede er gjennomtrukket av vann og ikke klare å suge opp mer, øker faren for storflom.

– Urbanisering har medvirket til dette. Ville dødstallet blitt like stort etter en flom for 40 år siden? spør klimatologen Jouzel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen