– I Canada har de brutt varmerekorden med nesten fem grader. De har aldri opplevd noe lignende. Når det settes varmerekorder, er det mer vanlig med en økning på typ 0,1 grad, sier Sand, som er seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning.
Etter to dager med varmerekorder, ble det tirsdag målt 49,5 grader i den canadiske landsbyen Lytton. Den forrige varmerekorden i Canada var på 45 grader og ble satt i 1937.
I Lytton som ligger 26 mil nordøst for Vancouver vest i Canada, er innbyggerne evakuert etter at det onsdag brøt ut flere store branner rundt landsbyen.
– Det er forferdelig. Hele landsbyen står i brann, uttalte ordfører Jan Polderman i Lytton til den canadiske statskanalen CBC.
Sterk vind førte til at ilden spredte seg svært raskt, og innbyggerne i landsbyen rakk bare å ta med seg noen få eiendeler før de måtte kaste seg i bilene og forlate infernoet. På torsdag uttalte Mike Farnworth, sikkerhetsminister i provinsen British Columbia, at de fleste av bygningene i byen er brent ned og at enkelte innbyggere ikke er gjort rede for.
Hetebølger kommer som følge av høytrykk som presser tørr, varm luft nedover. Når det i tillegg har vært veldig tørt, kan man få ekstreme temperaturer, forklarer klimaforsker Sand.
– Klimaendringene fører til at vi får stadig høyere temperaturer under hetebølgene. De blir lengre, mer intense og kommer oftere. Her i Norge forbinder vi jo hetebølger med noe godt, og vi er mange som ønsker oss hetebølger om sommeren, men i varmere land får hetebølger alvorlige konsekvenser.
Hetebølger som tar liv
I Canada har hetebølgen tatt mange liv. Det rapporteres om langt flere dødsfall enn hva som er normalt. Sjefspatolog Lisa Lapointe i provinsen British Columbia, sa onsdag at det var mottatt meldinger om 486 uventede dødsfall fra fredag til onsdag. Normalt vil om lag 165 mennesker dø i en femdagersperiode i denne provinsen. I storbyen Vancouver skal hetebølgen ha vært en medvirkende årsak til 65 dødsfall siden sist fredag.
Det er ikke bare Canada som opplever ekstreme temperaturer. I Pakistan ble det nylig målt over 50 grader i byen Jacobabad.
– Vi vet at de ekstreme hetebølgene kommer til å bli enda mer ekstreme, det ser vi over hele verden. 50 grader er halvveis til koking. Det er ganske sjukt. Når det blir så varmt, rammes folk mer hyppig av slag og hjerteinfarkt, og mange sårbare og eldre dør. Infrastrukturen kan også bryte sammen. Vi har ikke bygget samfunn som tåler slike temperaturer. Som med klimaendringer generelt, går også hetebølger spesielt ut over den fattigste delen av befolkningen, de som for eksempel ikke har råd til aircondition.
Hun understreker at hetebølger ikke er noe nytt fenomen.
– Men det ble ikke så varmt tidligere. Nå pushes hele klimasystemet mot stadig høyere temperaturer. Derfor opplever vi stadig nye varmerekorder, og temperaturer som tidligere var uvanlige, har nå blitt mer vanlige.
Sand mener det haster med å få klimagassutslippene ned og håper hetebølgene blir en vekker.
– Vi må huske på at CO₂ kan bli i atmosfæren i hundrevis av år. De klimaendringene vi ser nå, er et resultat av det vi slapp ut også på 60- og 70-tallet. Vi har nok kanskje nådd toppen i de globale utslippene nå, og det er fint, men de må gå veldig mye ned. Spørsmålet er om de skjer raskt nok.
[ Meteorolog: – Nå kommer hetebølgen ]
Eksepsjonelt temperaturhopp
Tore Furevik, forsker og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, mener også det er all grunn til å bli bekymret når det settes ekstreme varmerekorder.
– Det vi nå ser, viser med all tydelighet at klimaendringene ikke er til å spøke med. Langvarige hetebølger med ekstreme temperaturer som vi nå ser i vestre deler av USA og Canada, er ikke bare ubehagelige, de er direkte dødelige. Vi så det i Europa i 2003 og i Russland i 2010, begge ganger omkom mellom 60.000 og 70.000 mennesker.
Han er ikke overrasket over at det settes nye varmerekorder.
– Klimaendringene gjør at det blir gradvis varmere, og tilfeldige utslag på grunn av vær og vind, vil gjøre at varmerekorder kommer oftere og kulderekorder sjeldnere. Men et temperaturhopp på nesten 5 grader, fra 45 til nærmere 50 grader, er likevel helt eksepsjonelt. Jeg tror ikke at noen kunne forestille seg at det kunne skje.
[ Etterlyser utvidet plastforbud: – Det står bare på politisk vilje ]
– Store landareal vil måtte fraflyttes
Ifølge Furevik viser klimamodellene med all tydelighet at klimaendringene vil føre til at store områder som i dag er tørre, vil bli enda tørrere og at hetebølgene vil komme oftere og bli sterkere.
– Dette vil ha stor innvirkning på tilgang på vann, på matproduksjon og på folks helse, og vi må være forberedt på at store landareal vil måtte fraflyttes, sier han.
– Blir du mer og mer bekymret for klimaendringene for hvert år som går?
– Både ja og nei. Vi ser mange ting som tyder på at klimaendringene vil kunne bli verre enn det vi tidligere har trodd. Dette gjelder blant annet kombinasjonen av tørke og oppvarming, som vi jo ser har ført til ekstreme utslag. Og vi husker alle fjorårets branner i Australia og USA, som var resultat av det samme. Det blir nå ekstremt viktig at verden raskt klarer å redusere utslippene av drivhusgasser, slik at vi klarer å begrense klimaendringene. FN sitt klimapanel har blant annet sett at en forskjell på bare en halv grad, fra halvannen til to grader, betyr at nesten en halv milliard flere mennesker vil bli regelmessig eksponert for ekstreme hetebølger, sier han og legger til:
– Heldigvis ser vi at Storbritannia, EU, USA, Kina og en rekke andre store økonomier, har satt seg ambisiøse mål om å redusere utslippene med rundt 50 prosent innen 2030 og mål om netto null innen 2050 eller 2060. Og med fallende priser på fornybar energi og en finansbransje som i raskt tempo flytter penger fra kull, olje og gass til fornybar energi og fornybare transportløsninger, er det grunn til å være forsiktig optimist.
