– Vil utgjøre en enorm forskjell for Biden

– Det er utrolig spesielt, sier USA-kommentator Vårin Alme om det som trolig er i ferd med å skje etter omvalget til to senatsplasser i Georgia i USA.

– Det er bare å se på valgmannskartet, Georgia blir en blå stat midt i en rød del av kartet, sier Alme, som er kommentator i AmerikanskPolitikk.no, til Dagsavisen.

Les også: 50 år i politikken og en tragedie som preget hans liv: Dette er Joe Biden (+)

Historisk

Ikke siden 1992, da Bill Clinton vant presidentvalget, har Georgia stemt på en demokratisk president. Det gjorde de igjen i november, og onsdag lå Demokratene an til å vinne begge senatsplassene i omvalget i Georgia.

Partiet har sikret seg den ene plassen, og ligger godt an til å vinne den andre. Om det skjer, vil Demokratene sikre seg kontroll i Senatet, siden det blir 50-50 mellom de to partiene, og påtroppende visepresident Kamala Harris vil ha dobbeltstemme.

Demokraten Raphael Warnock blir første afroamerikanske senator fra Georgia.  Foto: AFP/NTB

Demokraten Raphael Warnock har vunnet den ene duellen mot den republikanske senatoren Kelly Loeffler, med 50,6 prosent mot 49,4. Han blir dermed den første afroamerikanske senator fra Georgia. I den andre duellen hadde demokraten Jon Ossoff en knapp ledelse når 98 prosent av stemmene er talt opp, og de gjenstående stemmene kommer i overveiende grad fra demokratiske områder.

Jon Ossoff fra Demokratene sa onsdag ettermiddag at han har vunnet kampen mot David Perdue om den siste senatsplassen i Georgia.

Dette er hva de fleste også regner med.

– Jon Ossoff har i realiteten vunnet dette racet, sier politisk reporter Nate Cohn i The New York Times podkast The Daily onsdag.

– Utgjør enorm forskjell

Ikke siden etter valget i 2008, da Barack Obama ble president første gang, har Demokratene både fått presidenten og kontroll i begge kamre i Kongressen. Om Demokratene vinner begge senatsplassene i Georgia, venter minst to år med flertall i både Representantenes hus og Senatet.

– Det vil utgjøre en enorm forskjell for Joe Bidens mulighet til å gjennomføre sin politikk, sier Vårin Alme.

Kontroll over Senatet vil åpne en rekke muligheter for Biden, som tiltrer 20. januar.

– Han kan for eksempel få støtte til en ny høyesterettsdommer dersom han får mulighet til å utnevne det. Han har også gode muligheter til å gjennomføre sin politikk på viktige saker som helse, økonomi, klima, borgerrettigheter og ikke minst håndtering av koronapandemien, sier hun.

Biden slipper også å utstede en rekke presidentordrer. Det er avgjørelser presidenten tar uten forankring i Kongressen, men som neste president kan reversere.

– Det er svært viktig å få politikk gjennomført i Kongressen, fordi man da vil få en mer varig politikk, sier Alme.

Les også: Dette vil Biden gjøre som president

Må være effektiv

– Men for Biden gjelder det  å handle smart og effektivt for å få mest mulig gjennomført i løpet av de første to årene, sier Vårin Alme.

I 2022 holdes nemlig valg på hele Representantenes hus og en tredel av Senatet, og da kan flertallet ryke.

Det er viktig for Biden å holde rekkene samlet, påpeker hun. Han må gå en viktig balansegang. Samtidig som Biden har en venstreside i partiet som vil presse på for sin agenda, må han også tenke på sentrumsvelgere.

– Det er viktig for Biden å holde balansen og ikke gå for langt til venstre og risikere å miste flertallet i 2022. Han risikerer å gå på en kjempesmell da, som Obama gjorde to år etter at han ble president, sier Alme.

– Samtidig leder han nå et parti med store interne splittelser. Han har ikke råd til å fremmedgjøre sin egen venstrefløy, sier hun.

Hun påpeker at Bidens forhandlingsevner blir viktige.

– Han har masse erfaring med det, og det er trolig få som er bedre egnet enn ham til det, sier hun.

– Trump en giftpille

På en skala fra 1 til 10 over hvor dårlig nytt Georgia-valget er for Republikanerne, er det en nier, mener valgekspert Nate Silver, som driver det politiske analysenettstedet FiveThirtyEight.

– Ikke bare på grunn av de umiddelbare implikasjonene, men også fordi det kan tyde på at Trump er en slags giftpille når det gjelder hvor partiet navigerer sin framtid, skriver Silver på Twitter onsdag.

En giftpille for partiet eller ikke? Debatten vil gå om Trump og trumpismen i det republikanske partiet. Foto: AFP/NTB

Trump har brukt all sin tid etter valget i november på å hamre inn at valget var juks og at systemet ikke er til å stole på. Dette førte til at republikanere fryktet lavere valgdeltakelse blant sine velgere i Georgia.

Mye tyder på at Georgias store afroamerikanske befolkning har hatt mye å si for resultatet. De utgjør 29 prosent av velgerne, og stemmer i overveiende grad demokratisk. Men en årsak er også at Republikanerne ikke gjorde det bra nok i forstedene. De hadde håpet på å gjøre det bedre blant disse velgerne når ikke Trump sto på stemmeseddelen. Men Trump har trolig skadet det republikanske merkevaren blant disse velgerne, lyder en analyse fra CNN-redaktør Chris Cillizza.

Splid i partiet

Nå er spørsmålet hva Republikanerne gjør etter at Trump går av – kjører de hans linje fortsatt eller vil de endre seg?

– Hvorvidt Trump er en giftpille eller noe positivt for partiet er debatten som kommer til å gå i det republikanske partiet, sier Vårin Alme.

– Det er allerede en intern strid hos Republikanerne. Trump og hans lojale støttespillere står fast ved at Demokratene er maktsyke og gjør alt de kan for å kjøre gjennom valgresultater som ikke er legitime. Andre ønsker å kjempe mot den linjen Trump står for. En demokratisk seier i begge senatsplassene i Georgia kan kanskje gjøre det lettere for dem som ønsker at partiet skal vende seg vekk fra trumpismen, sier Alme.

Hun viser til at Republikanerne gjorde en slags «obduksjonsrapport» etter at Mitt Romney tapte presidentvalget i 2012.

– Den konkluderte med at partiet måtte appellere mer til minoriteter og andre velgergrupper som var representative for USAs demografi.  Den neste republikaneren som vant, Trump, sluttet seg jo ikke til det i det hele tatt. Spørsmålet nå er om de vil gå tilbake til konklusjonen etter 2012 eller ikke.

Les også: – Trumps handlinger avslører desperasjonens stemme

Drastisk endring

Georgia har lenge vært en stat Demokratene har hatt håp om å «gjøre blå», den demokratiske fargen, til tross for at Republikanerne har hatt et sterkt grep. Likevel er det som skjer nå spesielt, påpeker Alme.

– Det er en tradisjonelt rød delstat, og er en sørstat som nå har gjennomgått store demografiske endringer. Man har visst at det var mulig at den ble en vippestat med flere og flere blå områder, men få så for seg et Georgia ville stemme både for en demokratisk president og to demokratiske senatorer allerede i 20/21, sier hun.

Opptellingen av de aller siste stemmene i Georgia tok lang tid, og var ennå ikke klare onsdag ettermiddag. Foto: AP/NTB 

Hun mener det nå er mange paralleller mellom Bidens situasjon og begynnelsen av Obamas periode.

– Obama måtte håndtere flere store kriser, som finanskrisen, den såkalte krigen mot terror og en tillitskrise relatert blant annet til håndteringen av denne. Biden må nå håndtere koronakrisen og en tillitskrise som knytter seg til grunnleggende demokratiske institusjoner - for å nevne noe. Forskjellen, ved siden av at Trump nå tapte etter én periode, mens Obama tok over etter at George W. Bush uansett måtte ut, er at Biden ikke ble valgt på et reformprogram, men nettopp med mandat for å håndtere slike kriser - å «redde nasjonens sjel», som han selv har formulert det, sier Vårin Alme.

Les også: Fire år med Trump: Dette skjedde med løftene hans