Verden

– Må velge mellom egne barn

Sultrammede mødre må velge hvilke av barna de skal redde, sier Redd Barnas utenlandssjef. Han har sett valgene folk må gjøre når den største sultkatastrofen siden 1945 rammer.

Bilde 1 av 4

– Jeg møtte en mor som hadde født fem barn. Tre av dem hadde hun mistet, og nå hadde hun hadde bare to barn igjen. Men så ble nok et barn sykt og trengte hjelp fra nærmeste sykehus som lå seks timer unna. Hun måtte ta valget om å etterlate ett av barna sine. Folk må ta desperate valg. I ytterste konsekvens må de velge hvilket av barna sine de skal redde, sier Amar Bokhari, som er utenlandssjef i Redd Barna.

Han kom nylig hjem fra Somalia. Her står 20.000 barn under fem år i akutt fare for å sulte i hjel i løpet av de neste månedene, ifølge en ny rapport fra Redd Barna.

– Disse barna trenger ikke å dø hvis vi gjør noe. Men det haster, sier han.

Største siden 1945

Krisen i Somalia inngår i den største sultkatastrofen verden har stått overfor siden 1945. Den rammer land ved Tsjadsjøen, i Øst-Afrika og i Jemen, på grunn av ekstremtørke og konflikt. 20 millioner mennesker i Nord-Nigeria, Sør-Sudan, Somalia og Jemen kan rammes av hungersnød før september, ifølge FN. Elleve norske organisasjoner har til nå samlet inn over 3,2 millioner gjennom kampanjen «Still Sulten» for å unngå hungersnød.

– Hvert 10. barn kan dø

I enkelte områder i Somalia er opptil hvert tredje barn underernært, og i åtte av ni distrikter som Redd Barna har undersøkt er hvert sjette barn alvorlig underernært, sier Bokhari. I distriktet Mataban, i regionen Hiran, har hvert tiende barn nådd en alvorlighetsgrad av underernæring som gjør at de nå står i fare for å dø dersom ingen strakstiltak iverksettes. Får de den hjelpen de trenger, derimot, kan flesteparten av disse barna overleve.

– Underernæring gjør at barna får svakt immunforsvar mot diaré og barnesykdommer. Da skal det ikke mer til enn en forkjølelse eller andre sykdommer før de kan bli kritisk syke, og i verste fall dø om ikke de får øyeblikkelig hjelp, sier han.

Men det finnes håp. Selv om barn er underernærte, og har gått uten nok mat i lang tid, er det lite som skal til for å få dem opp på beina igjen. Så lenge de kommer på sykehus eller til helsepersonell med tilgang på riktig ernæring, kan liv reddes, sier utenlandssjefen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gir dyr vann før seg selv

Det har ikke kommet ordentlig regn på to år i Somalia. Da Redd Barnas utenlandssjef ankom landet, begynte det å regne. Men med regnet kommer nye bekymringer.

– Folk satt med blandede følelser. De trenger vannet, men regnvannet blir fort urent, som øker sjansene for diaré og andre sykdommer. Her er underernærte barn spesielt utsatt.

Neste regntid er i november. Mens folk venter på regnet, dør folk og dyr. 70 prosent av Somalias inntekter kommer fra dyreeksport.

– Når dyrene dør, er det som å viske ut olje- og gassnæringen i Norge. Mange prioriterer å gi vann til dyrene før seg selv, sier Bokhari.

Mange familier flytter fra innlandet ut mot kysten, i håp om å finne vann. Men tørken har også rammet kysten, så mange flytter tilbake, selv om tørken og sulten pågår, forteller han.

– Må handle nå

Bare 37 prosent av pengene som trengs mot sulten i Somalia, har kommet inn. FN har avlyst faren for hungersnød, som ville vært den tredje som rammet landet på 25 år. I 2011 døde 250.000 mennesker. Hungersnød erklæres når det oppstår en kombinasjon av underernæring, sult, matmangel og høy dødelighet. Det er avgjørende å handle før hungersnøden oppstår, sier Bokhari.

– Når et land befinner seg på sultstadiet, som Somalia, er det ekstremt kritisk, sier han.

Redd Barna har nådd ut med hjelp til en og en halv millioner mennesker, der én million er barn. Årsaken til sultkatastrofen, er flere: De interne stridighetene i landet, der terrorgruppa Al Shabaab også nekter humanitære tilgang i deler av Somalia, og mangel på godt styresett. I tillegg kommer tørke, skapt av klimaendringer.

– Somaliere står sammen for å kjempe for landet sitt og for å overleve, men denne gangen er situasjonen så kritisk at de trenger hjelp utenfra, sier Bokhari.

Mer fra Dagsavisen