Verden

Ekspert: – Sult er ikke et nytt problem

Verdens matvareprogram er en verdig vinner av Nobels fredspris, mener professor Ruth Haug. Hun håper tildelingen kan ha en viktig signaleffekt.

– Jeg synes de er en veldig verdig vinner av prisen i år, sier professor Ruth Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Verdens matvareprogram (WFP) har sannsynligvis betydd en del for å unngå at problemer og konflikter oppstår, ved å kunne gå inn og hjelpe når matsituasjonen er prekær, sier hun. Haugs ekspertområder er blant annet innen matsikkerhet og internasjonal matpolitikk, konflikter og tvungen migrasjon.

– Men det store er at de redder liv fra sult. De har reddet utrolig mange liv siden de ble startet på 60-tallet, og fram til i dag. Det er primært den humanitære delen der de har gjort en stor forskjell, fortsetter Haug.

Verdens matvareprogram ble fredag tildelt Nobels fredspris. I begrunnelsen heter det blant annet at FN-organisasjonen får prisen for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

En kvinne bærer et barn som lider av feilernæring til et behandlingssenter drevet av WFP i Jemens hovedstad Sana. Foto: Mohammed Huwais/AFP/NTB

Organisasjonen har fått flere oppgaver under kornapandemien, og har blant annet levert smittevernutstyr og testutstyr til land som er særlige sårbare. De har også flydd inn helsepersonell og humanitært mannskap til land i nød, ifølge NRK.

Les også: Intervju med WFP-sjefen: Kampen mot sult: – Vi står overfor et monumentalt skifte (+)

– Nok mat til alle

I 2019 var 135 millioner mennesker rammet av akutt sult, skriver Nobelkomiteen. Det var det høyeste antallet på mange år. Med pandemien har sultsituasjonen blitt forverret for millioner av mennesker.

– Det ser veldig mørkt ut, fordi koronapandemien har bidratt til å doble antall mennesker som er alvorlig matusikre. Det er anslått å være oppe i 260 millioner nå, omtrent en dobling siden koronaen satte inn. Så sulten i verden øker, sier Haug. 

Sånn sett er WFP viktigere enn noen gang, fortsetter hun. Men noe må også gjøres med de underliggende årsakene og strukturene som i det hele tatt skaper sultsituasjoner og matusikkerhet.

– Humanitær innsats og matvarehjelp er veldig viktig. Samtidig som det er viktig å se på de underliggende årsakene til sult. Fattigdom og ulikheter i verden er de store strukturelle problemene. Sult er i dag primært et fattigdomsproblem, sier Haug, som blant annet også trekker fram økt arbeidsledighet på grunn av pandemien.

Tilgang og fordeling har lenge vært hovedproblemene for å sikre at alle får nok å spise.

Et fly leaset av Verdens matvareprogram slipper mat i nærheten av en landsby i Sør-Sudan i februar i år. Foto: Tony Karumba/AFP/NTB

På toppen kommer verdens konflikter. Rundt 60 prosent av dem som sulter i verden i dag, bor i land med langvarig konflikt, sier NMBU-professoren. 

– Konflikt er en veldig viktig driver for sult. Konflikt fører som regel til fattigdom, fattigdom fører til mer sult, sier Haug.

Mennesker kan bli internt fordrevet, eller se jordene sine brenne eller bli plyndret før de må flykte. Mat kan brukes som våpen i konfliktsituasjoner, og lokalbefolkninger blir sultet ut.

Det er vanskelig å spå hvordan situasjonen vil utvikle seg framover, men internasjonale organisasjoner, som WFP, er viktige, mener Haug.

– Vi trenger virkelig å tenke på hvordan vi kan få til satsinger som gjør at matsikkerhetssituasjonen blir bedre enn den var før koronaen. Også før pandemien var det et stort antall mennesker i verden som sultet, nå øker det. Sult er ikke et nytt problem, og det er et problem vi burde ha taklet bedre for lenge siden, fortsetter hun.

Haug håper årets fredspris-tildeling gir en anerkjennelse og oppmerksomhet om sult og matusikkerhet i verden.

– Det viser viktigheten, og sånn sett håper jeg en pris kan gi en viktig signaleffekt. 

Les også: – Det er bedre å få koronavirus mens jeg forsøker å tjene penger, enn å sitte hjemme og dø av sult

Følge med

En innvending mot FN-organisasjonen har vært at de kjøpte eller fikk mat utenfra, heller enn å kjøpe lokalt i de landene der det er en sultsituasjon.

– En problemstilling var at det å komme med matvarehjelp ofte ødela markedet for lokale bønder. Der synes jeg WFP virkelig har tatt grep, og er mye mer opptatt av å kjøpe lokalt, sier Haug.

Alt er ikke like vellykket, fortsetter Haug. Organisasjonen er blant annet blitt kritisert for at mat har kommet på avveie, skriver NRK. I fjor stanset WFP delvis matleveransene til opprørskontrollerte områder i Jemen etter anklager om at houthi-opprørere selv behold nødhjelpen.

– Men i det store og hele har de gjort en fantastisk innsats, sier NMBU-professoren.

Les også: Klimaet truer matforsyningen