Verden

USA-kjenner om at høyesterett kan måtte avgjøre valget: – Tror de vil gripe inn

Det er langt fra sikkert at det blir klart på selve valgnatta om Donald Trump eller Joe Biden går av med seieren. Poststemmer og rettslige stridigheter kan bety flere dager, eller uker, med venting.

– Dette kommer aldri til å ende bra.

Det sa USAs president Donald Trump i den første presidentdebatten mot Demokratenes Joe Biden natt til onsdag norsk tid. Flere ganger gjentok Trump sin tvil til ordningen med poststemmer. Den kan føre til valgfusk, hevder Trump.

Det kan også ta flere måneder før det endelige valgresultatet blir klart, sa han.

På grunn av koronapandemien har flere delstater utvidet muligheten for å stemme via post. Rekordmange benyttet seg av det i primærvalgene tidligere i år, og rundt én av tre amerikanere har sagt at de vil avlegge poststemme i presidentvalget, ifølge USA Today. Flere demokrater enn republikanere sier de vil stemme på den måten.

Det er så langt ingen bevis på omfattende valgfusk rundt poststemmer, skriver The Washington Post. Flere mindre enkelthendelser er imidlertid under etterforskning.

Les også: Derfor er posten stridstema foran valget i USA

Hvem vant den første debatten og endrer den noe i valgkampen? Hør svarene fra ekspertene i Amerikanskpolitikk.no i podkasten «2020» som lages i samarbeid med Dagsavisen her: 

Endret reglene

Forhåndsstemmingen er allerede i gang i flere delstater, samtidig som det pågår politiske kamper om regelverket rundt poststemmene og frister.

Statistikknettsida FiveThirtyEight påpeker at endringer i reglene for poststemming i fire delstater den siste tida øker sjansen for at mediene ikke vil kunne erklære en vinner der på selve valgnatta. Pennsylvania, Michigan, Wisconsin og North Carolina har utvidet fristen for når poststemmer må være mottatt.

President Donald Trump kjemper for gjenvalg i november. Foto: Olivier Douliery/NTB

Det er fortsatt mulig at reglene endres, men det er fire delstater der utfallet kan ha stor betydning for hvem som til slutt går seirende ut av valget. Ifølge nettsidas prognoser er det 56 prosent sannsynlighet for at en av dem vil avgjøre valgmannskollegiet – forsamlingen som velger presidenten og visepresidenten. Særlig Pennsylvania trekkes fram som viktig.

FiveThirtyEight understreker at det er vanskelig å spå på forhånd hvor i landet valgresultatet kan bli forsinket. Hvor mange som stemmer via post vil spille inn, siden det tar lenger tid å telle enn stemmer avlagt i valglokaler. Delstater har også ulike regler for om poststemmer og forhåndsstemmer kan telles opp på forhånd.

Det kan derfor gå dager, men også uker, før de endelige resultatene er klare

Les også kommentar: Hva kan gå galt 3. november?

Bestemmer selv

Hver enkelt delstat bestemmer selv hvordan valget skal gjennomføres, sier Geir Stenseth, USA-kjenner og professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det er ganske stor forskjell, der noen i stor grad bruker poststemmer, mens andre gjør det i mindre grad. Det er ingen kontrovers rundt det man kan kalle tradisjonell forhåndsstemming for dem som ikke har anledning til å møte opp i et valglokale i eget distrikt på valgdagen, sier han til Dagsavisen.

– Kontroversen går på at man utvider hjemlene, særlig i forbindelse med covid-19, til at man kan sende inn valgseddelen sin uten at man på noen måte må dokumentere at man ikke har mulighet til å møte i valglokalet, fortsetter Stenseth. 

Fra venstre: Demokratenes Joe Biden, debattmoderator og Fox News-journalist Chris Wallace og president Donald Trump under debatten i Cleveland, Ohio. Foto: Olivier Douliery/NTB

Trump og republikanerne har gått hardt ut mot det de omtaler som «uoppfordret» utsending av stemmesedler. Det er imidlertid delstater som også tidligere har sendt stemmesedler til alle registrerte velgere, mens andre har gått inn for det i møte med pandemien.

Stenseth sier det ikke er noe juridisk i veien for å løse det på den måten.

– Men det må være det lovgivende organet i den bestemte delstaten som bestemmer det. Det er ikke noe føderalt i veien, bortsett fra poenget fra Bush versus Gore i 2000, sier han. 

Les også: Biden mot Trump: Amper debatt

Grunnloven

I 2000 havnet vippestaten Florida i sentrum i valget mellom George W. Bush og Al Gore. Telling og omtelling gjorde at det tok en måned før det endelige resultatet var klart.

Stenseth sier den såkalte «Equal Protection Clause», som følger av det 14. grunnlovstillegget, at alle skal være like for loven, spiller inn.

– Det betyr at man kan tenke at det bør være generelle regler som styrer hvordan dette gjøres i den enkelte delstat. Det var utgangspunktet i Bush versus Gore, der ulike deler av Florida hadde forskjellig opptellingsregler. Det godtok ikke høyesterett, forklarer han.

Kombinert med dårlig tid ble derfor tellingen i Florida stanset, og Bush erklært som vinner med en margin på 537 stemmer. Høyesteretts beslutning i saken høstet kritikk. 

Tilbakeholdne

USAs høyesterett er en av de store sakene før årets valg, ikke bare fordi domstolen kan få en avgjørende rolle med å avgjøre om det er Trump eller Biden som vinner. Den liberale dommeren Ruth Bader Ginsburg død 18. september spiller også inn. Trump har allerede utpekt Amy Coney Barrett som ny dommer. Han vil ha en hurtig godkjenning av Senatet, mens Biden har gått inn for at valgvinneren bør stå for utnevnelsen.

Trump har sagt at det ikke er sikkert at han vil akseptere et valgresultat hvor han taper. Han har også sagt at det er viktig å utnevne Ginsburgs erstatter, siden det kan bli opp til høyesterett å fastslå valgvinneren. 

– Spørsmålet er hvordan domstolen vil stille seg og om den vil fortsette å avgjøre valg. Man kan tenke seg at den som tredje statsmakt vil være tilbakeholden med å ta denne typen saker, sier Stenseth, og viser til kritikken etter valget i 2000.

– Men jeg tror domstolen vil gripe inn, litt avhengig av hvilke rettslige spørsmål som kommer opp og hvordan de blir presentert, fortstter han.

Lest denne? Professor garanterer at Donald Trump taper neste presidentvalg

– Fantasien setter grenser

Trump kan utfordre valgresultatet ved å si at det er noe feil med opptellingen og poststemmene, forklarer USA-kjenneren. Eller han kan trekke inn grunnloven og hevde at grupper har blitt forskjellsbehandlet i måten valget ble gjennomført på.

– Det er så mange skarpe og gode amerikanske advokater involvert, at det er vel egentlig bare fantasien som setter grenser for hva man kan forestille seg kan angripes rettslig, sier Stenseth. 

– Med mindre det blir et valgskred for Biden er det nesten mer overraskende hvis det ikke blir rettslige prosesser etter valget, enn hvis det blir det, fortsetter han.

Tidligere visepresident Joe Biden gestikulerer under tirsdagens debatt. Foto: Patrick Semansky/NTB

Stenseth vil ikke spå hvordan det hele kan ende, men understreker at det for republikanerne vil være viktig å fylle opp høyesterett.

– Fra Trumps side kan det hevdes at det er viktig at Barrett er på plass før valget. Hvis det blir spørsmål om opptellingen og hvordan valget skal avgjøres, er det isolert sett en fordel at høyesterett har ni medlemmer og alltid kan fatte en avgjørelse, sier han, og understreker at det er snakk om en uavhengig domstol.

Stem, stem, stem

Munnhuggerier, personkarakteristikker og stadige avbrytelser preget det første møtet ansikt til ansikt mellom Trump og Biden. Kveldens siste tema var valgets integritet, og Biden avsluttet med en klar oppfordring.

– Møt opp og stem. Du avgjør utfallet av dette valget. Stem, stem, stem. Hvis du kan stemme tidlig i din stat, gjør det. Hvis du kan møte opp og stemme, gjør det. Stem på den måten som er best for deg, sa den tidligere visepresidenten. 

I en krass kommentar i The New York Times skriver avisas Thomas L. Friedman at USAs demokrati er i fare. Biden må vinne for at landet kanskje igjen kan samles, mener han.

– Stem på Biden – gjør det tidlig via post hvis du må, men hvis du kan, vær så snill, ta på en maske og møt opp ved valglokalet. Hvis nok av oss gjør det, kan Biden vinne med stemmene på valgdagen, heller enn å vente på at poststemmene skal telles, og med det gi Trump og Fox News tid til å så tvil om resultatet, skriver Friedman.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Ines Margot Zander

Journalist