Verden

Drapet på Libanons statsminister i 2005 får ny aktualitet

15 år etter attentatet mot tidligere statsminister Rafik Hariri måtte en FN-oppnevnt domstol i går innrømme at de ikke har bevis som knytter ledelsene i Hizbollah eller Syria til drapet. Flere vil nå at en internasjonal domstol også skal etterforske eksplosjonen i havneområdet i Beirut.

Av Roger Hercz

Saad Hariri, sønnen til den drepte statsministeren, satt stille i salen i Haag da den FN-utnevnte domstolen avga dommen tirsdag. Han visste at ingenting uansett ville være helt over med domsavsigelsen. For de fire Hizbollah-aktivistene som faktisk var tiltalt, var ennå på frifot.

Ifølge dommeren David Re, som leste opp rettsdokumentet foran fjernsynskameraene, mente tribunalet at «Hizbollah og Syria hadde motiver til å drepe Libanons statsminister Rafik Hariri i 2005» - men de satt ikke på bevisene som direkte knyttet lederskapene til drapet.

Judge David Re, Presiding Judge, and Judge Janet Nosworthy attend a session of the United Nations-backed Lebanon Tribunal handing down a judgement in the case of four men being tried in absentia for the 2005 bombing that killed former Prime Minister Rafik al-Hariri and 21 other people, in Leidschendam, Netherlands August 18, 2020. REUTERS/Piroschka Van De Wouw/Pool

Session of the UN-backed Lebanon Tribunal in Leidschendam Judge David Re, Presiding Judge, and Judge Janet Nosworthy attend a session of the United Nations-backed Lebanon Tribunal handing down a judgement in the case of four men being tried in absentia for the 2005 bombing that killed former Prime Minister Rafik al-Hariri and 21 other people, in Leidschendam, Netherlands August 18, 2020. REUTERS/Piroschka Van De Wouw/Pool (PIROSCHKA VAN DE WOUW/Reuters)

Dommer David Re ved den FN-utnevnte domstolen avsa tirsdag dommen i den 15 år gamle straffesaken om attentatet mot Rafik Hariri. Foto: Piroschka Van De Wouw/NTB scanpix

Det var en vinterdag i februar 2005 at Hariri og hans livvakter kjørte gjennom Beirut uvitende om at 1800 kilo TNT-sprengstoff lå skjult i en Mitsubishi parkert langs ruten ved det kjente St. George-hotellet. Da bilen eksploderte, åpnet et krater seg i bakken. Og Hariri og 22 andre lå døde, flere hundre ble såret

Hariri var Libanons statsminister fra 1992 til 1998 og fra 2000 til 2004. Han ble drept året etter at han gikk av.

(FILES) In this file photo taken on February 14, 2005, a Lebanese police officer gestures on the site of an explosion that killed former prime minister Rafic Hariri in Beirut. - On Valentine's Day 2005, the former prime minister Rafic Hariri who embodied the reconstruction of the country after its 1975-1990 civil war was killed in a monster bomb attack on his convoy. The special tribunal trying the four suspects accused of the 2005 assassination is expected to deliver its verdict on on August 18, 2020. (Photo by Joseph BARRAK / AFP)

(FILES) In this file photo taken on February 14, 2005, a Lebanese police officer gestures on the site of an explosion that killed former prime minister Rafic Hariri in Beirut. - On Valentine's Day 2005, the former prime minister Rafic Hariri who embodied the reconstruction of the country after its 1975-1990 civil war was killed in a monster bomb attack on his convoy. The special tribunal trying the four suspects accused of the 2005 assassination is expected to deliver its verdict on on August 18, 2020. (Photo by Joseph BARRAK / AFP) (JOSEPH BARRAK/AFP)

Hariri ble drept av en voldsom bilbombe i Beirut på Valentinsdagen 14. februar i 2005. Foto: Joseph Barrak / NTB scanpix.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Syrisk okkupasjon

Hariri ble trolig drept, sa dommerne, fordi han motsatte seg Syrias okkupasjon av Libanon. Ifølge etterforskerne, ble selve drapet utført av navngitte Hizbollah-aktivister, på vegne av Syria, men de hadde altså ikke bevisene på at en ordre om å drepe Hariri var blitt gitt.

Dommen skulle for øvrig ha blitt avgitt den 7. august, men den enorme eksplosjonen i Beirut noen dager tidligere førte til en utsettelse av rettsmøtet.

FILE PHOTO: Lebanese Prime Minister Rafik Hariri leaves the Elysee Palace following a meeting with French President Jacques Chirac in Paris, France February 27, 2001. REUTERS/Xavier Lhospice

FILE PHOTO: Lebanese Prime Minister Rafik Hariri leaves the Elysee Palace following a meeting with French President Jacques Chirac in Paris FILE PHOTO: Lebanese Prime Minister Rafik Hariri leaves the Elysee Palace following a meeting with French President Jacques Chirac in Paris, France February 27, 2001. REUTERS/Xavier Lhospice (Xavier Lhospice/Reuters)

Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri, bildet er fra 2001. Foto: Xavier Lhospice/NTB scanpix

Hizbollah avviser dommen, og sier at rettergangen kun er «et verktøy for USA og Israel». Hassan Nasrallah, gruppens leder, sier han vil fortsette å «beskytte» de fire, som er antatt å ligge i skjul i Libanon. Hizbollah er Libanons sterke makt, og har etablert en stat i staten i Middelhavslandet.

Libanon er splittet og dommen er ventet å bare forsterke den interne konflikten. Men FN-rettens dom fikk også en ny aktualitet: Mange i Libanon krever nå en internasjonal etterforskning også av eksplosjonen i Beirut tidligere i måneden, et skritt Hizbollah motsetter seg.

De første som krevde en slik etterforskning - siden de ikke har tillit til det lokale rettsvesenet - ble møtt med anonyme dødstrusler, et skritt som tidligere har tystet opposisjonen. Denne gangen var stemmene for mange.

Hizbollah er en sjiamuslimsk gerilja finansiert og trent av Iran, og alliert også med Syrias president Bashar Assad. Store deler av Vesten, inkludert USA og EU, samt Den arabiske ligaen anser Hizbollah eller gruppens militære ving for å være en «terrororganisasjon».

Kritikken øker

Etter eksplosjonen i Beirut har kritikken mot gruppen kun blitt krassere siden mange anser Hizbollah for å tjene et fremmed lands agenda - Irans, mens det libanesiske samfunnet blir «holdt som gissel» av gruppen. Og selv om Hizbollah kontrollerer deler av Beirut, er det ikke bevist at de kontrollerte lageret med 2750 tonn ammoniumnitrat som eksploderte. Fra før av er det imidlertid kjent at Hizbollah lagrer raketter i sivile områder.

Så i dag er Hizbollah - eller Guds parti - på defensiven, ettersom så mange libanesere rett og slett har fått nok. Likevel nyter gruppen en ikke ubetydelig sympati i Vesten, mener en ledende akademiker. Det fordømmer han på det sterkeste.

– På venstresiden er det de som støtter Hizbollah fordi de anser gruppen for å være anti-imperialistisk. Men slike venstreorienterte intellektuelle er bare blitt forblindet av sitt hat til USAs utenrikspolitikk, forteller Nadim Shehadi, en av Libanons ledende statsvitere, til Dagsavisen.

Men også på den rasistiske høyresiden ser man en «indirekte støtte» til Hizbollah siden flere der støtter Assad og Hizbollahs krigføring i Syria, legger han til.

Dommen i Haag kommer også kun dager etter at Israel og De forente arabiske emirater besluttet å inngå en fred. Begge lands ledere erklærte at tiden var inne for å presentere et nytt narrativ for Midtøsten, et narrativ der den store skillelinjen vil gå mellom land som forsøker å skape «moderne og høyteknologiske samfunn» og land som forsøker å «trekke regionen nedover».

Hicham Bou Nassif, en libanesisk statsviter er oppgitt over situasjonen i Beirut.

– Hizbollah er en katastrofe, de dreper oss sakte. Men de er for mektige til at noen av oss kan gjøre noe med det. Det er helt klart at grupper som Hizbollah og Iran med sitt fascistiske styre ikke har noe annet å tilby enn krig og konflikt. Men Midtøsten har millioner av andre, unge mennesker som ønsker seg en annen framtid. De fortjener bedre liv, sier Bou Nassif til Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen