Afghansk stormøte vedtar å løslate Taliban-fanger

Flere tusen afghanske delegater kom sammen i Kabul fredag for å diskutere den omstridte løslatelsen av Taliban-medlemmer, hvorav flere er dømt for terror.

I en erklæring som ble lest opp på landets to offisielle språk, ber stormøtet loya jirga om en snarlig start på forhandlingene og en våpenhvile.

Taliban hadde satt som krav at fangene ble løslatt og har sagt at de er klar for forhandlinger så snart de er satt fri. Ingen dato er bestemt, men forhandlingene kan komme i gang allerede neste uke, trolig i Qatar.

– Beslutningen fjerner de siste unnskyldningene og hindringene for fredsforhandlinger. Vi er nær ved å starte forhandlinger, sier Abdullah Abdullah, som er utpekt av regjeringen til å lede forhandlingene med Taliban.

President Ashraf Ghani sier at første punkt under samtalene blir en permanent våpenhvile.

Les også: – Demonstranter har inntatt Libanons utenriksdepartement

USA oppfordret

Vedtaket var ikke uventet siden USA på forhånd oppfordret stormøtet til å løslate fangene. Vedtaket betyr at dagen da USA kan hente hjem sine soldater fra den lange krigen, kommer nærmere.

Forhandlinger mellom regjeringen og Taliban var et punkt i fredsavtalen som ble undertegnet av USA og Taliban i februar og som ble regnet for å være Afghanistans beste mulighet for å få slutt på en 30 år lang krig som har kostet titusener av mennesker livet.

Islamist-geriljaen krevde fra starten at 5.000 fanger måtte løslates, og de aller fleste er allerede sluppet fri. Men de siste 400 har ifølge president Ashraf Ghani begått så alvorlige forbrytelser at han ikke ville ta beslutningen på egen hånd.

Les også: Amerikansk etterretning: Russland vil sverte Biden, Kina håper Trump taper

Upopulært

USAs utenriksminister Mike Pompeo erkjenner at det er upopulært å løslate de siste 400.

Men han mener at løslatelsen vil føre til mindre vold og samtaler som til slutt resulterer i en fredsavtale og slutt på krigen i Afghanistan.

Delegatene på stormøtet sto derfor overfor et vanskelig valg mellom å sette fri fangene eller være ansvarlig for at krigen fortsetter. Delegatene ønsket internasjonale garantier for at Taliban ikke igjen går til krig.

Mange av de 400 er anklaget for alvorlige forbrytelser og angrep som kostet mange afghanere og utlendinger livet. 150 av dem er dømt til døden.

Fem av dem knyttes til angrepet mot Intercontinental Hotel i Kabul i 2018 der rundt 40 mennesker ble drept, 14 av dem utlendinger, og der den norske forskeren Arne Strand ble skadd.

Andre på listen er en som anklages for å ha vært med på å sprenge en lastebilbombe ved den tyske ambassaden i 2017, og en tidligere offiser som drepte fem franske soldater i 2013.

Les også: Fremmede krefter undergraver demokratiet i Tunisia

Samordne med Taliban

USA har fortsatt 8.600 soldater i Afghanistan. Tilbaketrekningen av dem er avhengig av at Taliban innfrir løftet om å bekjempe andre terrorgrupper og sikre at landet ikke igjen brukes til angrep på USA.

Nye angrep den siste tiden er det trolig mest IS som står bak. USA betrakter nå IS som den største trusselen i landet og håper å få til en avtale med Taliban om samordnet aksjon mot dem

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.