Verden

– Lokale aktører bør få mer av nødhjelpen

Sårt tiltrengt nødhjelp kommer nå til Libanon etter tirsdagens eksplosjon i Beirut. Norsk Folkehjelp mener hjelpen må komme med strenge betingelser.

Mer enn 5.000 mennesker er anslått å være skadet etter eksplosjonen i Beirut på tirsdag. Så langt er 137 bekreftet døde, men tallet forventes å øke.

– Vi er fortsatt i rednings- og opprydningsfasen.

Det sier Gudrun Bertinussen, landdirektør for Norsk Folkehjelp i Libanon. Hun forteller at nødhjelpen er på vei.

– Nå kommer det masse hjelp fra forskjellige land.

Les også: – Jeg vil ikke bli den som går ned i historien som mannen som solgte Jerusalem (+)

Beirut by ber om hjelp

Norge er et av landene som var kjapt på banen med krisehjelp, og gir 25 millioner kroner til hjelpearbeidet. Ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil det bli fortløpende vurdert om det skal sendes mer bistand i tiden som kommer.

Bertinussen forteller at Norsk Folkehjelp har hentet inn seksti mineryddere fra både sør og nord i Libanon, for å bistå lokale myndigheter i Beirut med opprydningsarbeidet. Beirut kommune har selv bedt om hjelp, sier hun.

Ifølge Bertinussen er dette en indikasjon på at lokale myndigheter i hovedstaden tar lederskap. Hun forteller at Norsk Folkehjelp har vært bekymret for at Libanons regjering ikke skal klare å håndtere rednings- og opprydningsarbeidet – som haster.

– Det er et godt tegn at Beirut by tar initiativ, og viser at de kan koordinere ressurser når de blir tilbudt det. Det vitner om at styringen er sterkere på lokalt nivå enn på statlig nivå, sier Bertinussen.

Les også: Katastrofen rammet et land nær kollaps

Hjelp fra fjern og nær

Flere av landene nærmest Libanon var de som først kom på banen med sårt tiltrengt nødhjelp etter eksplosjonen. Qatar har fått på plass flere feltsykehus for å lette byrden for helsesystemet i landet, som allerede er hardt rammet av koronapandemien. Også Kuwait har sendt medisinsk hjelp, melder NTB.

Frankrikes president, Emmanuel Macron, blir første statsleder til å besøke Libanon etter eksplosjonen. Torsdag reiste han til Beirut for å se på skadeomfanget og vurdere hvordan Frankrike best kan avhjelpe situasjonen. Som tidligere koloniherre har Frankrike tette bånd til Libanon. I løpet av besøket skal Macron møte blant andre Libanons president Michel Aoun.

(Saken fortsetter under bildet.)

French President Emmanuel Macron greets people as he visits the Gemmayzeh neighborhood which has suffered extensive damage due to a massive explosion in the Lebanese capital, on August, 6. 2020. - French President Emmanuel Macron visited shell-shocked Beirut, pledging support and urging change after a massive explosion devastated the Lebanese capital in a disaster that has sparked grief and fury. (Photo by - / AFP)

Frankrikes president Emmanuel Macron møtte et folkehav i Beirut torsdag. Han besøker landet for å se skadeomfanget. Foto: AFP / NTB scanpix

Russland og Tyskland har også sendt forsyninger, hjelpemannskap og mobile sykehus til Beirut. Utstyret er ment å avhjelpe en desperat akuttsituasjon.

Bertinussen mener imidlertid Libanons oppgave strekker seg langt utover det akutte rednings- og opprydningsarbeidet etter eksplosjonen:

– Det er mange kritiske røster fra sivilsamfunnet nå. Folk tviler på statens evne til å ta imot hjelp. De frykter det blir lag på lag med korrupsjon der maktpersoner høvler av hjelpen til seg selv, sier hun.

Tilliten forkrøplet

Som Dagsavisen tidligere har omtalt, er Libanon nå preget av en dyp økonomisk krise og har et politisk system som har vært gjennomsyret av korrupsjon over flere tiår.

Bertinussen mener den korrupte kulturen også vil prege myndighetens respons på gjenoppbyggingen etter eksplosjonen. Hun mener det derfor er viktig at stat til stat-hjelpen rettes mot kapasitetsbyggende tiltak, slik at man sikrer at ressursene ikke forsvinner inn i et «sort hull av korrupsjon».

Bertinussen trekker opp noen lange linjer for å forklare den utbredte mistilliten til regjeringen blant libanesere flest. Hun forteller at det var stor optimisme blant befolkningen etter borgerkrigens slutt i 1990, da de startet gjenoppbyggingen av landet. Ting ble imidlertid gjenoppbygd til å ikke fungere, sier Bertinussen.

– Det høres helt absurd ut, men sånn er det.

– Det skyldes det korrupte styresettet. Den politiske kulturen handler om å karre til seg det man kan. Politiske maktpersoner er skamløse, og sikrer seg porsjoner av alt som finnes av ressurser. Om det er kontroll over bensinen, eller monopol på import av spesielle varer; fortellingene om korrupsjon er ikke til å tro om man går nærmere inn i det, sier Bertinussen.

Folk i Libanon har derfor tilnærmet null tillit til at de libanesiske sentralmyndighetene vil gjenoppbygge sentrum av Beirut uten at de benytter anledningen til å berike seg selv.

– Men hvis ikke myndighetene kan lede arbeidet med gjenoppbyggingen, hva er da alternativet?

– Alternativet er at hjelpen må komme med veldig strenge betingelser, sier Bertinussen.

Hun mener det trengs en streng kontroll med alt av midler som går inn til staten og byråkratiet i Libanon etter katastrofeeksplosjonen.

(Saken fortsetter under bildet.)

TOPSHOT - An aerial view shows the massive damage done to Beirut port's grain silos (C) and the area around it on August 5, 2020, one day after a mega-blast tore through the harbour in the heart of the Lebanese capital with the force of an earthquake, killing more than 100 people and injuring over 4,000. - Rescuers searched for survivors in Beirut in the morning after a cataclysmic explosion at the port sowed devastation across entire neighbourhoods, killing more than 100 people, wounding thousands and plunging Lebanon deeper into crisis. (Photo by - / AFP)

Havneområdet i Beirut har enorme ødeleggelser etter eksplosjonen. Foto: AFP / NTB scanpix

Les også: – Folk leter i søpla etter mat

Må gis til lokale organisasjoner

I tillegg mener Norsk Folkehjelp at støtten som nå kommer fra fjern og nær, i større grad bør rettes mot lokale organisasjoner i Libanon.

– Disse er tilstede i lokalsamfunnene. De vet hvem som er kronisk syke, hvem som er alenemødre og hvem som utsettes for vold i hjemmet. Det vet rett og slett hvem som er mest utsatt i denne krisen.

Bertinussen peker på at det er et problem at de lokale sivilsamfunnsorganisasjonene kun får småpenger av donorer. Hun mener å gi disse organisasjonene mer ressurser vil styrke den frivillige og uavhengige sektoren i Libanon.

– Og de trengs for å holde myndighetene ansvarlige.

–Tror du denne krisen kan rokke ved det politiske systemet i Libanon?

– Dette har i alle fall også rystet elitene - helt bokstavelig. Overklasse-nabolagene ligger nærme havnelageret og ble direkte rammet av eksplosjonene. Kanskje kan dette ryste dem dithen at de forstår at det trengs lover, regler og ansvarlighet som faktisk fungerer, sier Bertinussen. 

Mer fra Dagsavisen