Økonomisk kollaps i Libanon: – Folk leter i søpla etter mat

Libanon opplever nå den verste økonomiske krisen på flere tiår. Landdirektør for bistandsorganisasjonen CARE kaller situasjonen en humanitær krise.

Libanon sliter med høy arbeidsledighet, stor gjeld og utstrakt korrupsjon. Dette har ført til den verste økonomiske krisen landet har sett siden slutten av borgerkrigen i 1990. Inflasjonen steg til nesten 90 prosent i juni, ifølge nettstedet Trading Economics.

Det er dramatisk for libaneserne at pengene har blitt mindre verdt. Bujar Hoxha, som er landdirektør for bistandsorganisasjonen CARE i Libanon, skriver til Dagsavisen at det som skjer nå er mer enn en sosioøkonomisk krise – det har utviklet seg til en humanitær krise.

– Tilgangen til mat er en utfordring for mer enn halvparten av befolkningen. Vi ser folk som leter i søpla etter mat, i Facebook-grupper bytter folk bort klær for bleier til babyene sine, og de bytter bort møbler og lekene til barna for å få penger til å kjøpe mat.

– Situasjonen er svært alvorlig, sier Hoxha.

Nå sier også Redd Barna at mer enn en halv million barn i hovedstaden Beirut sliter med å overleve som følge av kraftig økte levekostnader og matmangel.

Ifølge organisasjonen har libanesiske familier rett og slett ikke råd til grunnleggende matvarer, hygieneprodukter, elektrisitet, drivstoff og vann.

(Saken fortsetter under bildet.)

Hundrevis av ansatte ble sagt opp fra jobben sin ved American University Medical Center 17. juli som følge av den økonomiske krisen. Her fortviler to av kvinnene som mistet jobben. Foto: Hassan Ammar / NTB scanpix

Les også: Frykt for sult i Libanon

Uroen blusser opp

Misnøyen med Libanons regjering har spredt seg i befolkningen over tid. Siden oktober i fjor har landet vært preget av omfattende demonstrasjoner. Etter at koronapandemien tiltok, førte imidlertid strenge smitteverntiltak til at demonstrantene måtte skalere ned. 

Koronaepidemien har nå eskalert den økonomiske krisen ytterligere. Og i gatene har uroen blusset opp igjen.

(Saken fortsetter under bildet.)

Det demonstreres mot den libanesiske regjeringen om dagen. Her en demonstrant i klovnemaske i Beirut 14. juli. Foto: Bilal Hussein / NTB scanpix

En demonstrant i klovnemaske i Beirut. Foto: Bilal Hussein / NTB scanpix

Samtidig har Libanons regjering i flere måneder forhandlet med Det internasjonale pengefondet (IMF) om krisehjelp og vilkår for å ta opp nye lån. Forhandlingene gikk imidlertid i stå i midten av juli grunnet interne uenigheter blant libanesiske folkevalgte.

Libanon er et multireligiøst land, og på grunn av den etniske og religiøse splittelsen har sentralregjeringen vært svak. Det er disse motsetningene som nå kommer til syne i forhandlingene med IMF om krisepakke. 

Frankrikes utenriksminister, Jean-Yves Le Drian, sa torsdag forrige uke at IMF er Libanons eneste vei ut av krisen, og oppfordret myndighetene til å gjenoppta forhandlingene, skriver The Washington Post

Frankrike - som tidligere var koloniherre over Libanon - leder nå Vestens innsats for å hjelpe den libanesiske økonomien på fote igjen.

Lyset har gått

Den økonomiske situasjonen har i tillegg ført til at sykehusene sliter med å betale lønn til sine ansatte. Dette skjer samtidig som helsevesenet nærmest bukker under for koronaepidemien, ifølge The Washington Post. 

Organisasjonen Human Rights Watch advarer på sin side om at langvarige strømbrudd – opp mot 22 timer daglig – kan få store ringvirkninger for innbyggerne og i verste fall føre til brudd på menneskerettighetene. 

nettsidene sine skriver de om foreldrene til en ni måneder gammel syk gutt som så seg nødt til å oppsøke en elektrohandel for å skaffe strøm. Gutten fikk medisinen sin gjennom et elektronisk hjelpemiddel, men foreldrene manglet strøm hjemme. 

En libanesisk kvinne satte ord på tilværelsen i en Twitter-melding 6. juli:

«Jeg dro på en times kjøretur ved midnatt, slik at jeg kunne lade telefonen min i bilen fordi jeg ikke har strøm hjemme, slik at jeg kan sette en alarm på klokken 08, så jeg kan våkne til mitt 9-timers skift som jeg ikke får betalt for.»

Les også: Kappløpet for å dominere det nye Midtøsten

 

Fakta om den økonomiske krisen i Libanon

* Libanon sliter med stor gjeld og stort budsjettunderskudd, høy arbeidsledighet og omfattende korrupsjon.
* Under Pariskonferansen i april 2018 fikk landet tilsagn om rundt 11 milliarder dollar, eller over 103 milliarder kroner, i bistand de kommende årene for å møte de vanskene flyktningkrisen har skapt.
* Giverne stiller imidlertid krav om omfattende budsjettkutt og reformer.
* Forslag om kutt i offentlige lønninger, pensjoner og velferdsordninger har møtt stor motstand, og det har vært mange store og til dels voldelige demonstrasjoner i landet det siste året.
(Kilde: NTB, AFP)