Utslippene daler – men vil koronakrisen gi en varig klimaeffekt?

Flyene står på bakken, veiene er nesten tomme for biler, industrien og andre arbeidsplasser har bremset eller stanset virksomheten.

Mens hele verden står i en gigantisk helse- og økonomikrise, kommer meldinger om utilsiktede positive ringvirkninger for klimaet: Både utslipp som forurenser lufta lokalt og som skaper global oppvarming går drastisk ned.

Blå himmel

Storbyer melder om renere luft og klar himmel:

* I New York melder forskere om en nedgang på 50 prosent i utslipp av i karbonmonoksid (kullos) fra biler noen dager i mars, sammenlignet med samme tid i fjor, melder BBC.

* Da Kina «stengte ned» i februar med redusert transport og industrivirksomhet, meldte NASA at det ble observert en betydelig nedgang i nitrogendioksid i Kina, sammenliknet med januar.

* Indiske storobyer opplever en drastisk nedgang i utslipp av luftforurensende partikler. – Jeg har ikke sett en så blå himmel over Delhi på ti år, sier Jyoti Pande Lavakare i miljøorganisasjonen Care for Air til CNN.

Et bilde av området over Milano, Italia, viser NO2-utslipp i mars 2019 og mars 2020. Foto: NTB scanpix

Samtidig har man sett reduserte utslipp av CO2, som bidrar til global oppvarming:

* Den reduserte aktiviteten i Kina førte til at landets CO2-utslipp ble midlertidig redusert med rundt 25 prosent over en periode på fire uker tidligere i vinter, sammenlignet med samme periode tidligere år. Men aktiviteten og utslippene er nå i ferd med å gå tilbake til normalen, påpeker forsker Lauri Myllyvirta i en artikkel i CarbonBrief.

Les også: Slik endret lufta over Kina seg

– En mulighet

Så hva betyr dette for klimaet – både for 2020 og senere, etter at den verste krisen har lagt seg globalt?

Seniorforsker Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning tror dessverre utslippene vil komme tibake igjen. Etter finanskrisen i 2008-2009 så man i 2010 en rask vekst av klimautslipp igjen.

Samtidig er det en mulighet her, påpeker han.

– Nedgang i utslipp etter tidligere økonomiske kriser tyder på at utslippene vil gå raskt opp igjen når pandemien er over. Men forsvarlige økonomiske stimuleringstiltak, og en permanent endring av nye arbeidsvaner kan påvirke hvordan utslippene utvikler seg i fremtiden, skriver Peters i en artikkel om temaet.

Overfor Dagsavisen utdyper Glen Peters:

– Covid-19 er først og fremst en helsekrise, men når vi kommer ut av den, vil vi se at dette er en stor mulighet. Regjeringer har allerede kastet ut større summer enn noensinne for å holde økonomien gående, og når helsekrisen avsluttes, vil det være store muligheter for å bidra til å løse klimaproblemet.

Les også: Kraftig fall i CO2-utslippene fra transportsektoren

Nye arbeidsvaner

For 2020 vil krisen trolig gjøre utslag på utslippene globalt, tror Peters.

– Det er høyst sannsynlig at de globale utslippene vil falle i 2020, men hvor mye avhenger av hva som skjer med covid-19. Selv eksperter vet ikke om dette er en krise som vil vare i seks måneder, 18 måneder eller enda lenger. Det gjør at man må være forsiktig når man anslår hva som vi skje i resten av 2020, sier Peters.

De siste ukene har millioner av mennesker fortsatt arbeidet eller studiene sine på en annen måte enn før. Studenter undervises over nett, kolleger har møter over skjerm og tusenvis av jobbreiser er droppet.  I mange tilfeller er møter man ellers ville reist for å bli med på, kanskje med fly, likevel blitt gjennomført over internett.

– Koronaviruset har tvunget fram nye arbeidsvaner som begrenser pendling, og har ført til online-møter som har redusert lange businessflyvninger. Om disse nye arbeidsvanene vedvarer utover den pågående globale krisen kan det åpne for mer varige utslippsreduksjoner, mener Peters.

Viktige valg

På et høyere nivå avhenger utviklingen av hvilke valg som tas når landenes regjeringer skal få økonomien på fote igjen etter krisen, mener han.

– Hvis stimuleringstiltakene rettes mot å investere i infrastruktur, heller enn kun å øke forbruket i husstandene, kan avgjørelsene som tas de neste månedene og årene ha konsekvenser for flere tiår framover. Selv om ting skjer fort, og alle sektorer skriker etter hjelp, er det viktig å finne stimuli som innfrir flere mål på én gang, hvorav klima er et viktig et, sier Peters til Dagsavisen.

Han sier at de ulike økonomiske stimuleringstiltakene nødvendigvis må samsvare med hva slags sektorer som skal hjelpes.

– Det er nok å investere i både for industrien og servicesektoren. Selv om noen forurensende industrier vil trenge hjelp, må man være nøye med hjelpen som rettes mot oljesektoren, luftfarten og lignende, sier han.

Han nevner investeringer i fornybar energi, energieffektivisering av bygg, tiltak for økning av lavutslippsbiler, innlevering av gamle biler og innovasjon i informasjons- og kommunikasjonsteknologi som tiltak å satse på når man forsøker å få hjulene i gang igjen.

Les også (+): Italiensk mor til Dagsavisen: - Da skolene stengte, sendte vi barna til besteforeldrene

Viser handling

Om ikke annet viser koronakrisen en handlekraft fra regjeringer som i stor grad har vært mangelvare i klimakampen, mener enkelte. Omfattende tiltak og enorme krisepakker er blitt iverksatt. Samarbeid pågår over landegrenser.

– Det viser at både på et nasjonalt og internasjonalt nivå kan vi handle hvis vi må. Så hvorfor har vi ikke gjort det for klimaet? Og ikke med ord, men med virkelig handling, sier Donna Green, førsteamanuensis ved University of New South Wales's Climate Change Research Centre til CNN.

Men at krisen er en dårlig måte å få ned utslipp på, er alle enige om.

– Hvis dette er hvordan klimasuksess ser ut, ville jeg ikke stemt for det, skriver Gernot Wagner, som underviser i klimaøkonomi ved New York University, i magasinet Time.

– Vellykket begrensing av utslipp krever rask utvikling av ny, ren teknologi, ikke en kollaps av den globale forsyningskjeden. Det krever mer investering, ikke mindre, skriver han.

Han håper likevel krisen kan ha en overføringsverdi.

– Denne pandemien bør inspirere til en fundamentalt annerledes tankegang om betydningen av vitenskap og kunnskap, betydningen av kompetent lederskap, inkludert globalt samarbeid, og hvordan skjebnen til de mest sårbare et hvilket som helst sted påvirker mennesker overalt. Hvis det gjør det, vil den virkelige gevinsten for klimaet vare lenge etter at verden kommer tilbake til jobb, mener han.

Les også: Skriver bok om klima og Australia: - Verden vil følge nøye med etter disse brannene