– Verden vil følge nøye med på hvordan Australia reagerer

– Australia står i første rekke av rike, hvite land som rammes av klimaendringene. Derfor vil verden følge med på oss nå, sier australske Ketan Joshi, som skriver bok om hjemlandets klimapolitikk.

Blir dette vendepunktet?

Det er spørsmålet mange stiller seg i Australia. Landet har sett branner mange ganger før. Men ikke som disse. Ikke så mange, så langvarige, og så sterke.

Det siste året har vært det varmeste og tørreste som er målt noen gang. Det sies at det Australia opplever nå, er en forsmak på hva mange deler av verden vil oppleve mer av i årene som kommer. Samtidig går klimadebatten tungt i kullandet Australia: Hvis ikke dette fører til endring, hva skal da gjøre det?

Vil vokse

– Vi er ikke ved et vendepunkt. Vi er ved et akselerasjonspunkt, sier Ketan Joshi i et intervju med Dagsavisen.

Australske Ketan Joshi skriver bok om klimapolitikken i hjemlandet.  Foto: Åsne Gullikstad

Australieren bor for øyeblikket i Norge. Mens hjemlandet står i flammer på andre siden av jorda, sitter han i Oslo og skriver en bok som kommer ut senere i år, som nettopp handler om det sentrale rundt tragedien som utspiller seg i Australia: Landets klimapolitikk.

– Vi så allerede i 2019 et stort klimaengasjement blant folk i Australia. Enormt mange marsjerte for klima i Sydney i september. Det vi opplever nå er så tragisk og så umiddelbart at responsen bare vil akselerere, sier Joshi.

Ifølge ham selv handler boka hans om «hvor det har gått galt, hvor det har gått rett vei, og hvordan det kommer til å gå i nær framtid».

– Det største problemet de siste ti årene har vært at vi har tenkt at endringene er langt unna. Nå ser vi at det skjer nå, sier Joshi.

Les også (+): Massakre fikk Australia til å endre våpenlovene. Kan brannene føre til det samme på klima?

– Verden følger med

Ketan Joshi har bakgrunn innen fornybar energi, og jobber i dag som selvstendig næringsdrivende med kommunikasjon rundt klima, energi og vitenskap. Han er svært optimistisk med tanke på det økonomiske potensialet i fornybar energi.

– Potensialet er så stort til å gjøre endringer som kan gjøre folks liv bedre, sier han.

Han mener reaksjonene i Australia de neste månedene vil gi et signal til andre land.

– Derfor er det så viktig at verden følger med nøye. Jeg er merkelig nok litt optimistisk. Australiere bryr seg mye om hverandre, og bryr seg mye om naturen, som nordmenn. Den eneste faren er at australiere ikke kobler hva som skjer og hva som har forårsaket det, sier Ketan Joshi.

Sinnet vokser

Sinnet mot myndighetene har økt under brannene i Australia.  Kull står for 60 prosent av Australias energiproduksjon. Australia er verdens største eksportør av kull, som går til land i Asia. Det er på fjerdeplass over land som produserer mest kull, etter Kina, India og USA. Kina er verdens desidert største produsent. 

Mange i Australia krever radikal klimahandling. 

Men ikke alle. Landet er dypt splittet på klima. En del politikere, blant annet i regjeringspartiet Det liberale partiet, anses som klimafornektere eller klimaskeptikere – eller de erkjenner at deler av klimaendringene er menneskeskapte, men mener det er for risikabelt økonomisk å gjøre store omveltninger.

Tok kull med i parlamentet

Landets statsminister, Scott Morrison, har lenge vært en forkjemper for kullindustrien, i likhet med mange andre, også i opposisjonspartiet Labour. I 2017 bragte Morrison en kullklump med seg på talerstolen i nasjonalforsamlingen. Han kalte motstanderne kullfobikere. Med kullklumpen i hånda sa han: «Dette er kull. Ikke vær redd!».

Statsminister Scott Morrison under et av besøkene til brannrammede områder. Foto: NTB scanpix

Under de pågående brannene har statsministeren påpekt at branner er noe man er vant til i Australia: «Vi har håndtert slike katastrofer før». Kritikerne mener dette og lignende uttalelser er en måte å underspille alvoret i situasjonen på. Han fikk kraftig kritikk for å ha dratt på ferie til Hawaii mens brannene herjet rett før jul.

Selv Morrisons partifelle, tidligere statsminister Malcolm Turnbull, kritiserte nylig Morrison for å ha underspilt alvoret i situasjonen. Blant annet ville ikke Morrison møte tidligere brannsjefer i fjor som advarte om brannfaren. Turnbull pekte også på at klimafornektelse på høyresiden og i den delen av pressen i Australia som eies av Murdoch-imperiet.

– Å være klimafornekter er en æresbetegnelse på høyresiden i politikken her og i USA, og det er galskap, sier den tidligere konservative statsministeren i et intervju med BBC

Striden om kull

Samtidig har Morrison bekreftet at klimaendringene er en faktor som har forverret de pågående brannene. Under sterkt press har han gitt enkelte nye signaler. Nylig sa han også at regjeringen er åpen for å oppjustere målet om 26-28 prosent utslippsreduksjon innen 2030 ut fra 2005-tall.  Hvorvidt det konkret vil føre til store politiske endringer er usikkert. 

Brannene har ført til økte krav om at kullindustrien må fases ut. Helt konkret står kampen blant annet om en ny kullgruve som skal åpnes i Queensland, som kan bli en av verdens største; det såkalte Carmichael-prosjektet. Det er den indiske energigiganten Adani som står for byggingen. Det er ingen planer om å endre dette fra myndighetenes side: Kullindustrien sørger for store inntekter og mange arbeidsplasser. Det er frykt for hva som vil skje med økonomien dersom dette fases ut.

Klimadebatten har forsterket seg i Australia. Her fra en demonstrasjon i Sydney. Foto: NTB scanpix

Ingen vei utenom

Ketan Joshi sier det ikke er noen vei utenom å fase ut kull, men at det vil ta lang tid før de sentrale politikerne går inn for det.

– Den neste store debatten i Australia handler ikke om hvorvidt vi må gå helt over til fornybar energi som vind og sol, men hvordan vi håndterer nedstengning av kull. For det er uunngåelig, sier Joshi.

Samtidig er det viktig å planlegge for en overgang som ikke går utover befolkningen økonomisk. Joshi viser til en nedstengning av den gamle og svært forurensende kullgruven Hazelwood i delstaten Victoria i 2017, som skjedde brått og hadde store omkostninger for lokalbefolkningen.

– Politikerne må se at klimaendringer er reelle og at overgangen fra kull er noe vi ikke kan unngå uansett. Dette er er forutsetning for å kunne planlegge med et klart hode, slik at vi håndtere det på en slik måte at folk ikke rammes hardt, sier Joshi.

Han påpeker at Australia har et enormt potensial blant annet på solenergi, som kan eksporteres til Asia.

I valgkampen i fjor var klima en viktig sak, men Scott Morrison, som vant valget, argumenterte for at man må tenke på økonomien.

– Handler det om redselen for å miste velgere?

– Jeg har forandret mening fra fem år tilbake. Jeg trodde det handlet om ideologi. Men begge de store partiene, både De liberale og Labour, får donasjoner og har en rekke forbindelser i kullindustrien. Penger gjør alltid en forskjell i ethvert forhold, så det påvirker politikerne, mener Joshi.

– Australias politikere er bundet av kullindustrien på samme måte som USA politikere er bundet av våpenindustrien. Men situasjonen er ikke helt den samme. Det som gjør at jeg har håp, er at australiere ikke elsker kull på samme måte som mange amerikanere elsker våpen.

Les også: Ble nektet håndtrykk og fikk sinte tilrop. Nå merker statsministeren det også på oppslutningen.

Skifte

Kull brukes både av australierne selv i elektrisitetsnettverket, og er en kilde til viktige inntekter for økonomien gjennom eksporten til Asia.

– Det har vært et stort skifte i opinionen fra 15 år tilbake, mange i Australia er klar for å kutte ut strøm fra kull. Nå ser vi dessuten at strøm fra fornybare energikilder er latterlig billig. Sol- og vindenergi reduserer ikke bare utslippene, det reduserer strømkostnadene også. Men å legge ned kullgruvene sitter lenger inne, tror jeg. De to største partiene støtter begge fortsatt kulleksport.  Fra 2030 må Australia bestemme seg for om vi skal fortsette å selge kull til resten av verden. Kanskje vil verden svare for oss, dersom de velger andre kilder. Jeg tror avslutning av kullindustrien først vil bli et avgjørende tema i tiåret etter 2030, sier Joshi.

– Hvordan kan du være optimistisk når politikerne er så sterkt imot å fase ut kullindustrien?

– Det er to ting: Det ene er vanlige folks reaksjoner. Følelsene er nå svært, svært sterke blant folk i Australia. I det siste har vi ikke bare sett protester og demonstrasjoner, men også at folk leter desperat etter noe konkret å gjøre selv, blant annet ta pengene bort fra banker som investerer i fossilenergi.

– Det andre er trolig enda mer betydningsfullt: Politikken på delstatsnivå. Vi ser flere eksempler på politikere på delstatsnivå, ofte mer progressive enn på føderalt nivå, som investerer tungt i fornybar energi, og faktisk kan vise til resultater av det i form av utslippsreduksjoner. Den føderale regjeringen må til slutt komme etter, selv om det vil ta tid, sier Joshi.

Les også: Slik skal Tyskland kutte både kull og kjernekraft

Rikt og hvitt

Nå snakker mange om at Australia er blant landene som står i første rekke for klimaendringenes konsekvenser.

– Mange områder i verden er utsatt for klimaendringer, men det er områder som australiere ikke har identifisert seg med. Vi så fattige land på TV som ble rammet av flom og orkaner, og vi kunne bytte kanal. Vi kan ikke bare bytte kanal nå, for det handler om luften vi puster inn, stedene vi bor i og drar på ferie. Stedet jeg giftet meg er ødelagt. Byen vi dro på bryllupsreise eksisterer knapt lenger. Alle australiere har en historie knyttet til brannene, sier Ketan Joshi.

Han mener mange utviklede land nærmest har trodd man er immune mot klimaendringer, og at det for mange vestlige kan føles nærmere når et land som Australia rammes.

– Australia er i front for rike, hvite land som opplever klimaendringer og som trodde vi ikke trengte å tenke på dette på minst et tiår til. California er et annet eksempel, men området som var rammet var likevel mye mindre enn Australia. Det er et felles fenomen uansett hvor du er i verden: Man identifiserer seg mer med folk man ligner på. Det er ikke ideelt at det er det som kreves for at folk skal reagere, men sånn er verden, sier Ketan Joshi.

Les også: Slik rammer brannene dyr og mennesker i Australia