Verden

Professor garanterer at Donald Trump taper neste presidentvalg

I 2016 forutså han Donald Trumps seier over Hillary Clinton, men også at Trump ville bli stilt for riksrett.

Av Espen Hågensen Rusdal

Allan Lichtman er professor i historie ved American University i Washington og hans modell, beskrevet i boken «The Keys to the White House», har med stort hell klart å forutse hvem som vil flytte inn i Det hvite hus ved hvert eneste valg siden 1984 da Ronald Reagan vant over Walter Mondale.

Nå garanterer han at Donald Trump taper neste presidentvalg, så lenge han blir stilt for riksrett.

Boken «The Keys to the White House» er skrevet i spann med seismolog og matematiker Vladimir Keilis-Borok og der beskriver de hvordan de kan forutse om sittende parti fortstatt beholder makten etter kommende valg.

###

Allan Lichtman. Foto: American University

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Les også: Kongressen skal granske om Donald Trump løy under ed

Forutså riksrett i 2016

I september 2016 forutså Lichtman at Trump ville vinne valget over Hillary Clinton, og ikke nok med det, han sa allerede da at Trump også ville stilles for riksrett.

Søndag stilte Lichtman til intervju hos nyhetskanalen MSNBC.

Hvordan forutså han allerede i 2016 at Trump ville bli stilt for riksrett?

– Jeg sa allerede i 2016 at jeg hadde studert Donald Trump nøye. Og hva lærte jeg? Jo, at Trump ikke bryr seg om lover og regler, sa historieprofessor Allan Lichtman til MSNBC.

– Men mest av alt er det fordi han aldri har måttet stå til rette for sine lovbrudd som har pågått helt siden 70-årene, sier Lichtman.

Lichtman har altså klart kunstykket å forutse valgresultatene i alle amerikanske presidentvalg siden 1984.

Han forklarer grunnen til at folk stemte på Trump var enkelt og greit at valget i 2016 var et såkalt «change election».

Altså at folk ville ha forandring og at demokratene ville tapt Det hvite hus uansett hvem som stilte opp.

– Samme hvem hvem som hadde stilt til valg for republikanerne ville denne ha vunnet valget i 2016 sa Lichtman til MSNBC.

Lest denne?: Forfalsket hele CV-en og et magasincover for å få toppjobb i Trump-administrasjonen – og fikk den

Les også: Donald Trump om den pågående riksrettsprosessen: – Vil vurdere å avgi vitnemål

Målinger

Nye målinger viser at 76 prosent av demokratene støtter riksrett, mens 40 prosent uavhengige velgere og 10 prosent av republikanerne støtter riksrett i Kongressen, melder MSNBC.
Enkelte av demokratene har vært skeptiske til riksrett fordi de frykter at dette vil skade partiet ved valget neste år.

Men det behøver de ikke bekymre seg for, mener Lichtman.

Lichtman forklarer nemlig at også sist gang en president ble stilt for riksrett, så tapte partiet det påfølgende valget. Bill Clinton måtte stå til rette for Kongressen i 1998 og valget gikk til George W. Bush og republikanerne etter en omstridt avgjørelse i Florida.
Det samme skjedde da Nixon måtte gå i 1974. Også den gang tapte republikanerne det påfølgende valget.

Da demokraten Andrew Johnson ble stilt for riksrett i 1868 vant republikaneren Ulysses S. Grant det påfølgende valget.

Les også: Denne videoen fra Donald Trump ble fjernet av Twitter

Riksrett

Kongressen i USA har nå startet en riksrettssprosess mot Donald Trump.
Det er til slutt justiskomiteen i Representantenes hus som skal ta stilling til om det bør reises riksrettssak mot Trump.
Komitélederen, demokraten Jerry Nadler, har sagt at de kan holde sin avstemning en gang før jul. 
Hvis den går gjennom der, går saken videre til avstemning i hele Representantenes hus. Der vil enkelt flertall være nok for å stille presidenten for riksrett. 
Får de flertall, stilles Trump for riksrett. Saken går da videre til Senatet, som skal føre rettssaken og stemme over om presidenten skal avsettes.
For å fjerne presidenten trengs det to tredels flertall i Senatet. Republikanerne har 53 representanter, mot demokratenes 45, mens det er to uavhengige representanter.

Les også: Republikansk eks-senator hevder det er flertall i Senatet for å fjerne Donald Trump

Fakta om riksrettsgranskingen

* 25. juli hadde USAs president Donald Trump en telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj der han ba Ukraina etterforske demokraten Joe Biden og hans sønn Hunter, som har sittet i styret til et ukrainsk gasselskap.

* Noen dager tidligere hadde Trump stanset en utbetaling på 390 millioner dollar (nær 3,6 milliarder kroner) i militær bistand til Ukraina.

* Kjernen i etterforskningen er hvorvidt Trump brukte militærbistanden som brekkstang for å presse Ukraina til å etterforske mannen som kan bli hans motstander under presidentvalget neste år.

* Innholdet i telefonsamtalen ble kjent i midten av september som følge av et internt varsel til generalinspektøren for de amerikanske etterretningstjenestene og påfølgende lekkasjer til pressen.

* 24. september kunngjorde demokraten Nancy Pelosi at det innledes en etterforskning i Representantenes hus som kan føre til at Trump blir stilt for riksrett. Siden 3. oktober har et titall vitner forklart seg bak lukkede dører.

* Onsdag og fredag denne uken ble utspørringene for første gang åpnet for offentligheten og sendt direkte på TV. De fortsetter neste uke.

* Blant andre aktører som etterforskerne krever opplysninger fra, er Trumps personlige advokat Rudy Giuliani, utenriksminister Mike Pompeo, justisminister William Barr og visepresident Mike Pence.

* Trump sier at han ikke har gjort noe galt og kaller prosessen en heksejakt. Han har også krevd å få vite identiteten til varsleren.

* Avtroppende energiminister Rick Perry, Trumps stabssjef Mick Mulvaney og USAs avgåtte nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton er blant dem som nekter å vitne etter ordre fra Trump.

Kilder: NTB, AP, AFP, DPA og Reuters

Mer fra Dagsavisen