– Flukt er eneste mulighet

– Over 200.000 mennesker er på flukt, noe som er seks ganger så mange som i samme periode i fjor, sier Haijer Naili, Flyktninghjelpens pressekontakt for Sentral- og Vest-Afrika, til Dagsavisen.

I sju år har separatister, islamister og lokale myndigheter vært i konflikt i Mali.

– Angrep fra væpnede grupper og militser, vold fra ulike grupper og militære operasjoner er hovedgrunnene til at mennesker flykter, sier Naili.

Les også: På plass i Mali

Norge involvert

Uroen i landet startet da president Amadou Toumani Touré ble styrtet av opprørske militære i 2012. Det ble utnyttet av ytterliggående islamister, som tok kontroll over flere byer i Nord-Mali.

Fremdeles er store deler av landet utenfor regjeringens kontroll.

FNs fredsbevarende styrke har vært til stede i Mali siden 2013. I slutten av juni bestemte FN å trappe opp mandatet i landet.

I likhet med en rekke andre land, bidrar Norge i FN-operasjonen.

– Sårbare for angrep

Konflikten i Mali har ført til at landet ligger på sjuendeplass på Flyktninghjelpens liste over de topp ti mest neglisjerte flyktningkrisene.

Mange av de fordrevne forteller at landsbyen deres har blitt brent ned, sier Naili. Flere av dem ender opp med å bosette seg i områder som er vanskelig for hjelpeorganisasjonene å nå fram til. Den usikre sikkerhetssituasjonen gjør det også vanskeligere å komme fram.

– De fordrevne forblir da sårbare for nye angrep og trusler fra væpnende grupper og militser, sier Naili.

Det er også dårlig koordinering og planlegging mellom militære og humanitære aktører for å unngå at sivile blir såret, ifølge Naili.

– For mange blir den eneste muligheten å flykte, sier hun.

Over 100.000 av de fordrevne er på flukt innad i Mali. Samtidig er Mali et av hovedhjemmlandene til mennesker som har ankommet EU ulovlig, melder EUs grensebyrå Frontex.

FN: FN har vært til stede i Mali siden 2013. Foto: NTB Scanpix

– Ikke nok med sikkerhet

– Fra Vesten får Mali støtte til våpen, grensekontroll og til å hindre migrasjon. Men det gir ikke malierne mulighet til selv å utvikle landet, sier Trond Waage, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Mali er en tidligere fransk koloni, og fransk har fremdeles en viktig plass i administrasjonen.

– Et av hovedproblemene i Mali er at politikken i landet blir ført på fransk, et språk som over 70 prosent av befolkningen ikke behersker, sier Waage.

Når mange ikke kan delta på grunn av språket, blir lokalbefolkningen umyndiggjort, fortsetter han.

– FN og Vesten fokuserer mest på sikkerhet, men dette er ikke nok til å løse konflikten, hevder UiT-førsteamanuensen.

FN-operasjonen i Mali har ifølge NTB som hensikt å bekjempe internasjonal terrorisme, grenseoverskridende kriminalitet og voldelig ekstremisme, i tillegg til å bidra til stabilitet og sikkerhet i landet.

Siden islamistene har tilknytning til al-Qaida, kan vestlige land koble uroen i Mali opp mot egen global kamp mot terrorisme, skriver FN-sambandet på sine hjemmesider.

– Sikkerhet er viktig, men man må ha mer kompliserte tanker om å selvstendiggjøre lokalbefolkningen til selv å løse problemene sine, mener Waage.

Ifølge ham har FN oppnådd lite Mali, og operasjonene har ikke ført til positiv utvikling i landet.

– Sitter på kompetanse

Norge har deltatt i FNs fredsbevarende styrke i Mali siden 2013, og har blant annet bidratt med et transportfly og en styrke på rundt 60 kvinner og menn.

– Norsk politikk burde heller bidra til å myndiggjøre lokalbefolkningen til selv å ta grep, enn å fokusere på sikkerhet og våpenkontroll, sier Waage.

Ifølge ham sitter Norge på viktig malikompetanse, som kan være med å ta landet videre.

– Men norske myndigheter er mer opptatt av å høre på stormaktene og de tidligere kolonimaktene enn lokalbefolkningen, legger Waage til.

Les også: Kommentar: Norge bidrar i en FN-operasjon i Mali. Bør vi det?

– Gjentar seg selv

– Konflikten kan ikke bare bli møtt som en militær konflikt. Det er også mange andre grunnleggende årsaker, sier Naili i Flyktninghjelpen.

Hun er i likhet med Waage kritisk til den militære tilnærmingen til uroen, og mener at verdenssamfunnet ikke ser på de lokale, underliggende årsakene.

– Så lenge man bare fokuserer på den militære visjonen for Mali, kommer man bare til å gjenta seg selv, sier Naili.

Det er stadig blodige sammenstøt mellom de ulike partene i konflikten. I mars ble 157 personer ble drept i landsbyen Ogossogou og i juni ble minst 35 massakrert i en landsby sentralt i landet.

Bredt engasjement

Situasjonen i Mali er bekymringsfull, skriver Marte Ziolkowski, politisk rådgiver i Utenriksdepartementet (UD), i en e-post når Dagsavisen legger fram Waages kritikk.

– Sikkerhet og stabilitet i Mali og Sahel kan ikke oppnås med militære eller sikkerhetsmessige tiltak alene. Også de grunnleggende årsakene til konfliktene må håndteres. Dette er bakgrunnen for at Norge har et bredt engasjement i Mali, skriver hun.

Ziolkowski skriver at Norges mål for FN-innsatsen er å bidra til konfliktforebygging, politisk og sikkerhetsmessig stabilitet, å bygge motstandskraft og legge grunnlag for inkluderende økonomisk vekst og utvikling.

Hun skriver videre at den norskstøttede rotasjonsordningen for transportfly, som innebærer at ulike land stiller fly til rådighet etter tur, er viktig for operasjonen.

– Det bidrar til at soldater og materiell kan transporteres effektivt og trygt til ulike deler av dette geografisk vidstrakte landet. Rotasjonsordningen er også et bidrag til det viktige arbeidet med å reformere og modernisere FN, skriver Ziolkowski.