NB! Saken ble først publisert i 2019
XAI XAI/MAPUTO (Dagsavisen): – USAs kutt har satt oss ti år tilbake i tid, sier Marcelo Kantu i organisasjonen Amodefa, som jobber med seksuelle og reproduktive rettigheter.
En beslutning fattet av Donald Trump i Washington D.C. kun fire dager etter at han ble president, får enorme konsekvenser for mennesker på grasrota verden over. Mange av dem bor her i Mosambik.
Munnkurv
– Vi har måttet stenge ti av 22 helseklinikker som en direkte konsekvens av Trumps beslutning i 2017, sier Kantu.
Vi befinner oss ved småbyen Xai Xai i Gaza-provinsen i Mosambik, fire timers kjøring nord for hovedstaden Maputo.
Det dreier seg om den såkalte «global gag rule», som den kalles av kritikere; en «munnkurvregel».
Donald Trump signerte mange dekreter de første dagene som president. En av dem var den såkalte "gag rule". Foto: NTB SCANPIX
USA stanset i 2017 all finansiering til organisasjoner som «aktivt fremmer abort som prevensjonsmetode». Det vil i praksis si alle som driver arbeid som kan ha med abort å gjøre. Det inkluderer organisasjoner som driver rådgivning eller gir informasjon om hvordan man kan få tatt en trygg abort. De mister pengestøtten fra USA, også selv om de amerikanske pengene kun ville gått til arbeid som ikke er relatert til abort.
Kun dersom de signerer på at de stanser alt som kan knyttes til abort på noen som helst måtte, kan de beholde finansieringen fra amerikanske myndigheter. De må derfor ta et valg: føye seg etter regelen eller miste pengene.
Les også: Nær halvparten av verdens aborter er utrygge
Mistet to tredeler
Den nasjonale organisasjonen Amodefa tok et valg. Den nektet å gi etter for de amerikanske kravene som følger med «gag rule». Dermed mistet organisasjonen to tredeler av sin finansiering, som kom fra USA.
– Budsjettet gikk fra tre til en millioner dollar i året, forteller Kantu.
Amodefa jobber med noen av de viktigste feltene på fattigdomsbekjempelse: mot mødredødelighet, utrygge aborter, tenåringsgraviditeter og seksuelt overførbare sykdommer.
Mor som tenåring
Hele 45 prosent av Mosambiks befolkning er under 15 år, og svært mange jenter blir mødre mens de ennå er barn og tenåringer: 42 prosent av kvinner i alderen 20–24 i Mosambik har fått sitt første barn før de fyller 18, ifølge rapporten «The State of African Women».
Det er blant de høyeste ratene i hele Afrika, sammen med land som Tsjad, Mali og Guinea, mens Niger har det aller høyeste antallet.
I Mosambik er 11 prosent av dødsfallene knyttet til svangerskap og fødsel forårsaket av utrygge aborter, som gjerne foretas med tradisjonelle metoder og uten kyndig helsepersonell.
I 2014 liberaliserte landet abortloven slik at det ble tillatt opp til 12 uker. Målet er å redusere antall utrygge aborter.
Afrika har den høyeste fertilitetsraten i verden: hver kvinne får i gjennomsnitt 4.6 barn. Bruken av prevensjon er langt lavere i Afrika enn i andre deler av verden: Kun 33 prosent av kvinnene bruker en eller annen form for prevensjon – og dette inkluderer mindre pålitelige tradisjonelle og naturlige metoder.
Les også: Afrikanske kvinner får flere kvinner enn de vil ha
Får hjelp
I et landsbyområde i utkanten av småbyen Xai Xai er den unge moren Rofina Macuacua i ferd med å sende sønnen Sokrates (6) til skolen. Hun vil ikke ha så mange barn.
– Kanskje to, maks tre, sier hun.
Hun er en av de mange som bruker helseklinikken til Amodefa like i nærheten – en av dem som fortsatt eksisterer.
– Det er utrolig viktig, for jeg får hjelp til prevensjon slik at jeg ikke blir gravid, sier hun.
Rofina Macuacua tester seg for hiv i en mobil klinikk like ved hjemmet sitt. Foto: Åsne Gullikstad
Like ved huset hennes er det satt opp et enkelt telttak der to sykepleiere sitter. Teltet er der en gang i uka, og her kan man teste seg for hiv, noe Rofina har gjort. Teltet er et av de mobile stasjonene Amodefa driver med myndighetene. På teltet står det «USAID», som er den amerikanske føderale bistandsetaten. Det gir ikke lenger et riktig inntrykk av hvem som står bak, siden støtten har stanset. «Men teltet fungerer jo fortsatt», sier aktivistene.
Tungt nå
Det er blitt tungt å drive opplysningsarbeid nå, forteller Dorras Joaquim Filipe. Hun er en av underviserne i Amodefa her i Gaza-provinsen.
Aktivistenes arbeid er å gå fra dør til dør og oppsøke skoler og lokalsamfunn for å fortelle ungdom om prevensjon og gi annen seksualopplysning – og blant annet fortelle om klinikkene.
Amodefa retter seg særlig mot unge under 25 år. Men bare i denne provinsen har organisasjonen gått ned fra ni til tre ungdomsklinikker siden 2017. Antall ansatte er redusert fra 42 til åtte, og antall aktivister som underviser andre ungdom har gått fra 600 til 31.
Dorras Joaquim Filipe går rundt i lokalmiljøet og informerer om seksualundervisning. Her i snakk med skoleeleven Monica Jose. Foto: Åsne Gullikstad
– Vi trenger aktivister som kan opplyse folk, det er mye uvitenhet. Jeg ønsker å gjøre en forskjell, sier hun.
Hun har jobbet med dette i fem år, og har merket en positiv utvikling på disse årene.
– Jeg merker at pågangen blant unge jenter er blitt større for å skaffe seg prevensjon.
Dødsfall
Det er dette man frykter vil snu nå.
Situasjonen kan føre til dødsfall, frykter Marcelo Kantu i Amodefa.
– Når det blir mangel på informasjon og hjelp, vil det bli flere uplanlagte svangerskap og flere utrygge aborter. Vi vet at man kan dø under utrygge aborter
Han mener organisasjonens arbeid er satt ti år tilbake på grunn av den globale «gag rule». Mellom 2009 og 2014 ble innsatsen tidoblet hos Amodefa, som er en del av den globale International Planned Parenthood Federation.
– Vi har eksistert i ti år. De første ti årene brukte vi på komme i gang med prosjekter. De ti neste brukte vi på å spre informasjon om oss, særlig på landsbygda. Nå må vi mobilisere ressurser for å prøve å gjenåpne klinikker, sier han.
I Gaza-provinsen gikk antall ungdom som fikk hjelp dramatisk ned nærmest over natten i september 2017, forteller Felismina Amoda, Amodefas koordinator i Gaza-provinsen.
– Jeg har drevet med dette i 12 år, og har aldri sett noe lignende før. Forskjellen er enorm, sier Amoda.
Dette er en av få ungdomsklinikker igjen blant Amodefas klinikker i Gaza-provinsen. Her koordiantor i provinsen, Felismina Amoda. Foto: Åsne Gullikstad
Verre med Trump
Munnkurvregelen er ikke noe nytt – den ble først innført i 1984 av president Ronald Reagan, og ble kalt Mexico City Policy. Siden er den blitt brukt av og på: De republikanske presidentene har aktivert den, mens demokratiske har avviklet den.
Presidentdekretet som aktiverte den igjen var noe av det første Donald Trump skrev under på da han ble president i januar 2017. Begrunnelsen var «pro life»: å beskytte det ufødte liv.
Men den globale gag rule under Trump går lenger enn tidligere: Mens USA under tidligere «munnkurvregler» ga penger til organisasjonene men sa at de ikke kunne brukes til abortrelatert arbeid, stanser de nå all finansiering til organisasjoner som gir informasjon om abort eller på annen måte driver arbeid som kan knyttes til abort, selv om det er penger fra andre givere enn USA som går til dette.
Dermed stoppes pengene også til helt andre felter innen helse for de rammede organisasjonene. Amodefa måtte stenge en klinikk for tuberkulose, selv om dette ikke har noe med abort å gjøre.
Amerikanske myndigheter har sagt at det totale internasjonale budsjettet på helse ikke reduseres, men at pengene i stedet kanaliseres til organisasjoner som går med på betingelsene fra USA. Offisielt heter politikken «Protecting Life in Global Health Assistance» – «å beskytte liv».
Les også: Norge svarer på Trumps kvinnekutt
Mottiltak
Etter at Trump gjeninnførte regelen, tok det ikke langt tid før mottiltakene kom. Nederland tok initiativ til at andre land måtte demme opp for USAs politikk. Snart ble initiativet SheDecides startet. På en donorkonferanse i mars 2017 i Belgia deltok over 50 land, og kom med store pengeløfter. Norge er blant landene som har økt bidraget til seksuelle og reproduktive rettigheter.
Kampen mot mødredødelighet har vært et av de prioriterte områdene for FN innen helse de siste par tiårene. Frykten er et tilbakeslag.
På grasrota i Mosambik merkes pengene fra SheDecides.
– Pengene fra SheDecides har bidratt til å opprettholde noen klinikker som ellers ville blitt stengt. Hvis det ikke var for SheDecides-programmet ville vi hatt kun fire i stedet for 12 klinikker nå, forteller Marcelo Kantu.
Marcelo Kantu i organisasjonen Amodefa. Foto: Åsne Gullikstad
Må være klar
I et klasserom i hovedstaden Maputo sitter en gruppe ivrige tenåringer. Det er seksualundervisning i dag.
– Kroppen må være klar for å få barn, både fysisk og mentalt. Du velger selv om, når og med hvem du skal ha barn, forteller Nalia Manio Chambal til ungdommene.
Hun forteller om ulike prevensjonsmetoder. De må begynne tidlig for å sørge for å gi de unge informasjon tidlig nok.
Denne skolen har en egen ungdomsklinikk drevet av Amodefa, der ungdom kan få råd, hjelp og undersøkelser. Det er bare denne skoleklinikken igjen. Den andre, i Gaza-provinsen, måtte stenge.
Nalia Manio Chambal gir seksualundervisning til elevene. Foto: Åsne Gullikstad
Noen av ungdommene er stadig på klinikken, ofte bare for å ha en voksen å snakke med. Der møter de en sykepleier som gir dem all informasjon. Andre er så godt som aldri der, forteller fire av elevene vi møter utenfor klinikken.
– Noen sier vi kaster bort tiden vår her. Men vi lærer utrolig mye, og det vi lærer her forteller vi videre til vennene våre som ikke går her, forteller Kehim Sousa Sande (13), en av guttene.
De er enige om at de ikke skal ha barn før de er voksne.
– De som får barn mens de er unge ødelegger for framtida, sier de.
Elevene Sheltom Chissico (14), Kehim Sousa Sande (13), Chantel Cumbane (13) og Marta Nolimane (13) er blant dem som oppsøker skoleklinikken for å lære. Foto: Åsne Gullikstad
Har gått ned
Biologilærer Vasco Nhamusa så for mange år siden at det var mange tenåringsgraviditeter i området.
– Det er et område med mange problemer. Mye rus og fattigdom. Jeg ville ha Amodefa hit så vi kunne gjøre noe med tenåringsgraviditetene, forteller læreren.
Før skoleklinikken kom i 2016, var det gjerne fem-seks graviditeter blant elevene hvert år. I år har det vært to, i fjor var det en, forteller læreren.
– Vi ser også at antall utrygge aborter går ned, forteller han.
Må holde munn
Ikke alle har vurdert munnkurvregelen slik som Amodefa. En annen organisasjon som også driver helsearbeid, blant annet informasjon innen seksuelle og reproduktive rettigheter, bestemte seg for å signere regelen fra USA.
Det er vanskelig å få disse organisasjonene til å snakke offisielt med oss om situasjonen. De har ikke lov til å si noe om noen negativ konsekvens av regelen. Det vil være å gå imot betingelsene de har signert på overfor amerikanske myndigheter.
En representant for en av organisasjonene forklarer at det var en pragmatisk beslutning å signere. 70–80 prosent av finansieringen deres kommer fra USA. Ikke å signere ville ha berørt organisasjonen mye mer enn å signere, ifølge representanten.
Organisasjonen kan fortsatt drive arbeid rundt seksuell og reproduktiv helse, som prevensjon. Men munnkurvregelen har hatt klare konsekvenser for organisasjonen. Den var aktiv i arbeidet med å få abort lovlig før loven ble endret i 2014. Etter det har den jobbet for å bedre tilgangen til trygge aborter. Det kan den ikke gjøre lenger.
Organisasjonen kan heller ikke samarbeide med Amodefa på abortområdet, og de kan ikke gi informasjon til ungdommer om hvordan de kan skaffe abort.
Lærepenge
Et av dilemmaene disse organisasjonene står overfor er hva de gjør dersom en gravid jente spør hvordan hun kan få en abort. De kan ikke henvise henne til Amodefas klinikker lenger. De kan ikke gi henne direkte informasjon om abort, de kan kun be henne om å spørre noen andre, for eksempel Amodefa eller en offentlig helseinstitusjon.
For Amodefa har «gag rule» gitt dem en dyrekjøpt erfaring.
– Munnkurvregelen lært oss én ting for fremtiden: Vi må lete etter flere donorer. Vi kan ikke gjøre oss avhengig av USA, sier Marcelo Kantu.
Les også: Over 40 land samles for å demme opp for Trumps abortkutt
Dagsavisen var invitert til Mosambik av organisasjonen Sex og Politikk.