Storbritannia står overfor avgjørende måneder for brexit-prosessen etter sommeren, og advarslene om et dårlig utfall har økt: For få dager siden sa brexitilhenger og handelsminister Liam Fox at han nå mener det virker mer sannsynlig at Storbritannia bryter med EU uten en avtale overhodet enn at det faktisk blir en avtale om tilknytningen etter britenes utmelding. Fox sa i et intervju i The Sunday Times at sannsynligheten for at det ikke blir noen avtale er 60–40. Årsaken er at det er så vanskelig for Storbritannia og EU å finne kompromisser begge parter kan leve med.
Liam Fox, handelsminister. Foto: NTB scanpix
Les også: - Det begynner å haste med å få en avtale
Internt press
Samtidig øker presset i Storbritannia fra dem som ønsker at det britiske folk skal få stemme over brexit når den endelige avtalen foreligger, eventuelt ikke foreligger – da man vet hva brexit faktisk betyr.
Særlig i Labour er det splittelse i rekkene på dette spørsmålet. Leder Jeremy Corbyn har vært klar på at britiske velgere allerede har talt, men mange innen partiet mener det bør åpnes for at folket kan stemme over avtalen.
Aktivister på grasrota i partiet jobber nå for at temaet skal på agendaen på Labours landsmøte i høst, skriver The Independent. Mer enn 150 lokallag i Labour vurderer å be landsmøtet stemme over saken.
Selv om splittelsene i Det konservative partiet får mest oppmerksomhet, kan dragkampen i Labour bli minst like viktig: For øyeblikket er det kun et mindretall i Labour og Det konservative som går i bresjen for en slik løsning, men dersom Jeremy Corbyn åpner for en avstemning og ber partiet gjøre det samme, er det flertall for dette i parlamentet.
Les også: Nå samles troppene mot brexit
Et skifte
På toårsdagen siden folkeavstemningen i juni marsjerte mer enn 100.000 mennesker i London med krav om en såkalt «people’s vote» – og flere sentrale Labour-politikere er en del av denne bevegelsen. Om lag en kvart million mennesker har signert et opprop om en avstemning. Også i såkalte Momentum, grasrotbevegelsen som stemte fram Jeremy Corbyn som partileder, har kravet om en avstemning økt, melder The Guardian. Mange av dem som støttet Corbyn er nettopp unge liberale velgere som stemte mot brexit.
Stadig flere stiller seg bak kravet om en avstemning om den endelige avtalen. I juni marsjerte tusenvis av mennesker i London. Foto: NTB scanpix
– Vi er ikke der helt ennå, men det har vært et definitivt skifte internt de siste ukene til støtte for en avstemning, sier en skyggeminister fra Labour til The Guardian.
Kritikerne sier en slik avstemning vil være det samme som ikke å respektere folkets vilje. De som vil ha en avstemning sier på sin side at det ikke vil være snakk om en repetisjon, men en avstemning på grunnlag av hva slags utmelding man vi få, og som man ikke visste noe om i 2016.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Ingen avtale?
De fleste mener scenarioet om ingen avtale, som Liam Fox frykter kan bli en realitet, er det verste for Storbritannia: ingen avtale betyr at britene går ut uten konkrete avtaler om den videre tilknytningen til unionen. Både den britiske regjeringen og EU ønsker imidlertid å få til en avtale, og statsminister Theresa Mays kontor sier man er trygg på at en avtale kommer på plass.
Men det begynner å bli knapp tid: Etter planen skal egentlig en avtale være klar i oktober, og Storbritannia skal ut 29. mars neste år.
Splittelsen i rekkene i Det konservative partiet toppet seg tidligere i sommer, da både utenriksminister Boris Johnson og brexit-minister David Davis, begge sterke brexit-pådrivere, gikk av i protest mot den nye brexitplanen May fikk banket igjennom i regjeringen tidligere i sommer.
Les også bakgrunnsreportasje om brexit to år etter: De som ikke gir opp kampen mot brexit
Brexit
23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.
13. mars 2017 ga Parlamentet statsminister Theresa May klarsignal til formelt å starte prosessen med å melde Storbritannia ut av EU.
29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU, som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.
19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia. EUs sjefforhandler Michel Barnier har anslått at selve avtaleteksten må være på plass i løpet av høsten 2018 for at EU og Storbritannia skal få ratifisert den i tide.
29. mars 2019 går Storbritannia ut av EU, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse. (NTB)
