Verden

Nå samles troppene mot brexit

Britiske EU-tilhengere har ikke gitt opp å stanse eller begrense brexit i siste liten.

Bilde 1 av 3

Året vi er inne i blir avgjørende for Storbritannias utmelding av EU: forhandlingene skal sluttføres, og parlamentet skal stemme over en endelig avtale til høsten.

Det har fått EU-tilhengere både i parlamentet og i det sivile samfunn til å kvesse knivene og gjøre et siste forsøk på å hindre det de mener er å sende Storbritannia «utfor stupet».

Broket forsamling

Pro-EU-grupper er nå både bedre koordinert, har mer penger og har en større grad av felles strategi enn tidligere, skriver Politico. De planlegger kampanjer utover våren og sommeren for å mobilisere motstand mot utmeldingen.

En rekke grupper og bevegelser har oppstått på pro-EU-siden de siste par årene. Noen var der allerede før folkeavstemningen om EU i 2016, mens andre har kommet til etter resultatet, som sjokkerte mange.

Men selv om alle grupper har det til felles at de ønsket å bli i EU, har de hatt ulike mål og tilnærminger i etterkant: noen aksepterer at det blir en utmelding, og ønsker kun å unngå en hard brexit med utmelding både av det indre markedet og tollunionen. Andre ønsker at parlamentet sier nei til avtalen når den skal stemmes over i løpet av høsten. Andre igjen mener det bør holdes en folkeavstemning om den nye avtalen, også selv om parlamentet godkjenner den.

Samlet seg

Tidligere denne måneden samlet ni grupper seg under en såkalt koordineringsgruppe for grasrota (GCG), som ledes av den sentrale Labour-politikeren Chuka Umunna.

Disse gruppene representerer minst 500.000 mennesker, og det er både politikere fra både Det konservative partiet, Labour, Liberaldemokratene, De Grønne og Det skotske nasjonalistpartiet i paraplygruppen. De ønsker et tettest mulig forhold til EU, og hovedpoenget deres er at folket bør ha et ord med i laget om resultatet av brexit-prosessen, om mulig ved en ny folkeavstemning etter at resultatet av avtalen foreligger. De argumenterer med at man ikke visste hvordan en utmelding ville se ut på det tidspunktet man stemte i folkeavstemningen.

– Det som forener alle er at de ønsker at folk skal ha noe å si når det gjelder formen på brexit, sa Chuka Umunna da koordineringsgruppen ble lansert tidligere i februar.

– Man kan argumentere med at det i folkeavstemningen i 2016 ble gitt et mandat til å forlate EU, for et flertall stemte for det. Men det vi ikke vet noe om, og det vi ikke fikk noen mandat for, var hvordan vi forlater EU og hva slags brexit vi ender opp med, sa Umunna.

Paraplybevegelsen inkluderer blant annet grupper som Open Britain, The European Movement, InFacts, Scientists for EU, Healtier IN the EU, Best for Britain, The New European.

– Som en valgkamp

De som støtter brexit mener derimot pro-EU-gruppene ikke respekterer folkeavstemningen med sine forsøk. Selv pro-EU-gruppene innrømmer da også at det fremdeles er større sannsynlighet for at det ikke blir en folkeavstemning nummer to enn at det blir det. Men en måling tidligere i vinter viste at et klart flertall nå ønsker en ny folkeavstemning, noe pro-EU-siden tok til seg med stor glede. Men professor og valgekspert John Curtice sier i sin blogg nylig at dersom man ser på totalen av målinger, er det veldig vanskelig å se noe skifte i opinionen i Storbritannia om brexit.

Men pro-EU-koalisjonen anser 2018 som et avgjørende år, og at det fremdeles er mulig å velge en annen vei enn den regjeringen styrer mot. Gruppen planlegger nå nærmest å drive valgkamp fram mot avstemningen i parlamentet, som er ventet i oktober. Dersom parlamentet stemmer imot avtalen regjeringen legger fram, kan det utløse et nytt valg eller ny folkeavstemning.

James McGrory, direktør for gruppen Open Britain, sier de nå skal gire opp raskt, samle mer penger, øke antall ansatte og øke tilstedeværelsen på sosiale medier i løpet av de neste månedene.

– Vi går løs på dette som om det var en valgkamp. Det er ambisjonen, sier McGrory til BusinessInsider.

Mer fra Dagsavisen