Verden

– Det er en politisk krise i Europa i migrasjonspolitikken

Flyktningpolitikken truer med å sprenge det europeiske samarbeidet selv om antallet migranter til Europa er lavere enn på flere år.

Bilde 1 av 0

I over to uker har striden om asylsøkere på grensa til Tyskland truet med å velte den tyske regjeringen. Mandag kveld ble krisa avsluttet da kansler Angela Merkels innenriksminister Horst Seehofer til slutt gikk med på en løsning på den bitre konflikten.

Tyske medier gir Seehofer skylda for krisa. Han krevde å få på plass en politikk som åpner for å avvise asylsøkere som allerede er registrert i andre europeiske land direkte ved tre grenseoverganger sør i Tyskland. I kampen for gjennomslag gikk han til frontalangrep på Merkel og truet blant annet med å gå av.

Merkel avviste et tysk sololøp og insisterte på enighet i EU om endringer i asylpolitikken.

Kompromisset mandag handler om å bygge transittmottak for asylsøkere som er registrert i andre land, på grensen mellom Tyskland og Østerrike. Derfra skal de sendes direkte tilbake dit de er registrert. Østerrike varslet i går at de nå kan komme til å iverksette tiltak for å beskytte sin grense.

Les også: Over 100 flyktninger og migranter omkom

– En politisk krise

Det store spørsmålet er hvordan det kunne bli regjeringskrise i Tyskland nå over en problemstilling som knapt er aktuell, og på ingen måte akutt.

Ankomstene av migranter og flyktninger er lavere enn på flere år i både Tyskland og EU.

Det er de politiske etterdønningene av flyktningkrisen i 2015 vi nå ser, sier forsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det er ikke snakk om en akutt ankomstkrise nå, men en politisk krise fordi Europa ikke greier å komme fram til en felles løsning i migrasjonspolitikken, sier Brekke på telefon fra en migrasjonskonferanse i Spania.

Migrasjonsforsker Jørgen Carling ved Fredsforskningsinstituttet PRIO er enig.

– De politiske motsetningene mellom europeiske land er sterkere enn på lenge, og det gjør at migrasjonsspørsmålet er mer akutt enn antallet migranter skulle tilsi, sier Carling.

Migrasjon var hovedtema på EU-toppmøtet i forrige uke og det kommer til å fortsette å være blant de topp tre viktigste sakene for EU framover, sier Jan-Paul Brekke.

Les mer: Her er migrasjonsflokene som splitter EU

Kortsiktige svar

Temaet splitter EU-medlemmene. Landene langs Middelhavet vil at landene lenger nord skal ta større ansvar gjennom en kvoteordning, men Øst- og Sentral-Europa avviser fullstendig dette og vil ha strengere kontroll og tettere yttergrenser. Det er den siste linja som har fått størst gjennomslag og som er forklaringen på den kraftige nedgangen i antallet migranter til Europa.

– Fellesløsningene er under press fra politiske krefter som vil renasjonalisere migrasjonspolitikken. Temaet er blitt svært betent og brukes i politiske kamper i flere land, noe som gjør det vanskelig å få til europeiske løsninger, sier Brekke.

Det er illustrerende at løsningene fra både EU-toppmøtet og Tyskland er kortsiktige og handler om oppbevaring av migrantene i mottakssentre.

Over én million flyktninger og migranter kom til Europa i 2015, mens så langt i år har det kommet 57.000, ifølge FNs migrasjonsbyrå IOM. Tyskland var blant landene som tok imot aller flest flyktninger i 2015: Hele 890.000 asylsøkere kom til landet da, og i 2016 søkte rekordhøye 745.000 mennesker om asyl, ifølge det statlige byrået for flyktninger og migranter BAMF.

Siden har pågangen sunket betraktelig, ved utgangen av mai i år var det registrert 78.000 asylsøknader.

Les mer: Krisen sett fra en flyktnings ståsted

Les også: Tusk mener EU må ta seg sammen

Mer fra Dagsavisen