Verden

Første test: Unngå kaos

Emmanuel Macron vil sette fart på fransk økonomi og gjøre det lettere å sparke folk. Det kan ende med et Frankrike i kaos.

Bilde 1 av 3

Emmanuel Macron mener nøkkelen for å få fart på den franske økonomien er omveltende reform av arbeidsliv i et sosialt ustabilt land.

Reformen av arbeidslivet blir sett på som den første store testen på om Macron vil klare å reformere Frankrike, skriver den konservative avisen Le Figaro. Og regjeringen til statsminister Édouard Philippe har sterke kort på hånden: Etter søndagens parlamentsvalg har Macrons politiske sentrumsbevegelse La République En Marche (Republikken på vei) og allierte MoDem et overveldende flertall i nasjonalforsamlingen med rundt 350 av 577 seter.

Les også: - Jeg hadde aldri trodd dette var mulig

Lettere å sparke

Målet er å fullføre den eksplosive arbeidslivsreformen før sommeren er over – uten at Frankrike stiger ned i kaos, ifølge Le Figaro.

I fjor ble det kaos da Hollande-regjeringen ville endre arbeidsmiljøloven gjennom loven «El Khomri», oppkalt etter daværende arbeidsminister Myriam El Khomri. Macron var da finansminister. De største fagforeningene CFDT og CGT svarte med å mobilisere.

Men den nye reformen er ventet å gå enda lengre enn forgjengeren. Loven skal blant annet gjøre det lettere for bedrifter å sparke ansatte og svekke fagforeningens felles forhandlingsmakt, og overføre mer makt til den enkelte bedrift om hvilke krav de stiller til arbeidstakerne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Sosialt kupp»

For å få reformen igjennom, må Macron sikre seg at CFDT, Frankrikes største fagforening, i det minste forholder seg nøytralt til reformen.

Den andre store fagforeningen, CGT, som har røtter i kommunistbevegelsen, har varslet harde kamper om det nye lovforslaget.

Manuel Jardinaud i det franske gravenettstedet Mediapart skriver at Macron i måneden som har gått mellom presidentvalget og valget i nasjonalforsamlingen har benyttet tida til å holde samtaler med fagbevegelsen, uten at det er nok offentlig debatt. Presidenten ønsker at endringene skal gå raskt igjennom, og vil for enhver pris unngå at streik lammer Frankrike på ny. Macron bruker kalenderen for å få gjennom en «mini-revolusjon» som vil ryste fransk arbeidsliv, skriver Jardinaud.

Jean-Luc Mélenchon, partileder på ytre venstrefløy for La France insoumise, varsler også omkamp. Til Le Monde sier partilederen at det «oppsvulmede flertallet» til Macron ikke har «legitimitet til å begå det sosiale kuppet som er forberedt». Mélenchon krever en folkeavstemning om de omfattende endringene av arbeidsmiljøloven.

Mélenchons bevegelse fikk med sine 15 seter et langt bedre resultat enn første valgomgang varslet. Det innebærer nok oppslutning til å danne sin egen gruppe i parlamentet for første gang. Det er også første gang den populære og kontroversielle Mélenchon blir valgt inn i nasjonalforsamlingen. Også Nasjonal Front får flere seter. For første gang er Marine Le Pen valgt inn i nasjonalforsamlingen. Frankrike blir med andre ord ikke uten opposisjon, slik mange fryktet etter første valgomgang.

Frankrike ligger i Europa-toppen for ungdomsledighet, og arbeidsledigheten er nær dobbelt så høy som for unge briter. Nær hver fjerde unge franske arbeidstaker under 25 år, 21.7 prosent, står utenfor jobbmarkedet. Arbeidsledigheten for voksne ligger over gjennomsnittet i Europa, med 9.5 prosent. Den er over dobbelt så høy som i Tyskland.

Kommentar: "Er ikke det schizofrent?" spør den tyske journalisten. "Nei, bare fransk."

– Nødvendig reform

The Economist mener Frankrike må gjennomføre samme arbeidslivsreformer som Tyskland og de skandinaviske landene har vært igjennom. Den tyske ledigheten er mer enn halvert siden 2005, da den lå på 11 prosent. Det er takket være reformer satt i gang av sosialdemokratenes Gerhard Schröder. Det var ministeren Hatz som satte i gang reformer i tysk arbeidsliv, som omfattet å begrense arbeidsledighetstrygd til 12 måneder og som oppfordret unge arbeidstakere til å akseptere alle jobbtilbud de fikk. Det tyske eksempelet vitner om potensial for raske, dramatiske endringer, skriver The Economist, som likevel mener den tyske «suksessen» kan bli vanskelig å kopiere for franskmennene.

Og det finnes også en bakside av de gode tallene: Tyskland har en større andel «fattige arbeidende» enn Frankrike og Storbritannia og mindre velstående EU-land som Ungarn og Kypros. Dette er personer som jobber, men som likevel er fattige. Fattigdom og økonomisk ulikhet øker i Tyskland.

Følge tysk oppskrift?

Den franske arbeidskraften er dyrere enn i Tyskland:

Mens en fransk arbeidstaker i privat sektor koster 36.30 euro i timen, er den tilsvarende kostnaden i Tyskland 33.40 euro, ifølge Deutsche Welle. Det er fordi kostnadene for den enkelte arbeidstaker, utenom lønn, er langt høyere for franske arbeidsgivere.

Etter brexit ønsker Frankrike å konkurrere med Storbritannia om plassen som verdens fremste største økonomi.

Frankrikes vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) var i 2016 på beskjedne 1.2 prosent, i motsetning til Tysklands vekst på 1.9 prosent.

Konsulent Pascal Le Merrer sier til nyhetsnettstedet Euronews mener globaliseringen har avslørt svakhetene ved Frankrikes industrielle modell. Mens den franske produksjonen synker, øker den i Tyskland. I løpet av de siste 15 årene har 800.000 arbeidsplasser i den franske industrien gått tapt.