Verden

– Må tenke nytt om jobbene

EU sponser jobber i Jordan for å holde syriske flyktninger i nærområdene. Ingen unnskyldning for å lukke døra for flyktninger i EU, sier Flyktninghjelpen.

Bilde 1 av 2

Mens antallet på flukt over Middelhavet øker, krangler EUs stater seg imellom om hvem som skal imot flyktningene. EU går nye veier for å øke sjansene for at flyktningene forblir i egne nærområder i stedet for at de flykter til Europa.

Nå kommer resultatene fra EUs jobb-eksperiment, der de sponser jobber for syriske flyktninger i Jordan, og åpner EUs marked for varene som produseres av syrere.

Les også: – Kjøper seg ut av flyktningkrisen

Blandede resultater

Dette er regnskapet for EUs jobbmodell vel ett år etter at avtalen ble inngått:

* Med internasjonal pengestøtte skulle Jordan gi 200.000 arbeidstillatelser til syriske flyktninger i 18 eksisterende eksportrettede industrisoner (såkalte SEZ).

Fasit: 49.000 arbeidstillatelser har blitt gitt, skriver Financial Times. Det er ikke klart hvor mange av syrerne som jobber i sonene. Nettstedet for humanitære nyheter, IRIN, skriver at Jordan sliter med å skape økonomiske muligheter for syrere og jordanere, og at de forventede resultatene ikke har materialisert seg.

* Jordan skulle få tariff-fri handel med EUs marked for varene fra industrisonene.

Fasit: Kun en bedrift, som gir jobb til flyktninger, eksporterer varer til Kypros og Spania gjennom avtalen med EU, ifølge Financial Times.

Også IKEA har etablert seg i hovedstaden Amman for å gi jobber til flyktninger.

Det har tidligere vært ulovlig å gi syriske flyktninger arbeidstillatelse i Jordan, blant annet for å unngå å konkurrere med lokal arbeidskraft. Arbeidsledigheten er på rundt 15 prosent, og trolig det dobbelte for unge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Populær i Norge

Jordan-modellen er nyttig nytenkning, som viser at Norge og EU må satse mer på nærområdene, også når det gjelder jobbskaping, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen. Han presiserer at han ikke kjenner modellen godt nok til å gå god for den.

– Men flyktninger har for ofte blitt framstilt som ofre, og man har vært for lite opptatt av å åpne det regulerte arbeidsmarkedet for dem. De fleste flyktninger klarer seg dersom de får tilgang til jobb- og utdanningsmuligheter, sier han.

Utviklingsøkonom Paul Collier, som har vært med på utvikle ideene bak Jordan-modellen, har flere ganger vært i Norge. I boka «Refuge. Transforming a Broken Refuge System», som ble utgitt i vår, vil Collier løse flyktningkrisen ved å endre det internasjonale flyktningregimet, og rette innsatsen mot de økonomisk lønnsomme løsningene i nærområdene, som jobbskaping. Boka har fått rosende omtale i Norge. Collier har uttalt til Morgenbladet at det er en «skandale» at Norge bruker penger på å hjelpe noen flyktninger hit i stedet for i Syrias naboland.

– Vi støtter ikke Colliers ønske om å lukke Europa for flyktninger. Slike tiltak som modellen i Jordan kan ikke være en erstatning for å fortsatt ta imot flyktninger til Europa, men ett supplement til det, sier Nesse, som etterlyser økt satsing på nærområdene.

– Regjeringen har ikke gitt nok nye friske midler til det løftet som de har lovet nærområdene, sier Nesse.

– Har gitt for få jobber

Nesse sier at hjelpeorganisasjoner har vært «for fastlåst» i å tenke på hjelp til de mest sårbare, og ikke nok opptatt av jobb.

Men Jordan-modellen vil neppe kunne reproduseres i andre naboland som også huser mange flyktninger. Et land som Libanon, som i likhet med Jordan er Syrias naboland, har ikke kapasitet til å ta imot flere, sier Nesse.

Forsker Heaven Crawley fra Coventry University mener jobbmodellen har skaffet flyktningene altfor få jobber med tanke på summene som EU og Verdensbanken har punget ut. Det skriver Crawley i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature. Hun har flere innvendinger:

* De fleste flyktninger lever ikke i samme nærområde som Jordan, men i områder med konflikt, eller med et vanskelig forhold til Vesten, der slike prosjekter blir vanskelige å gjennomføre.

* I industrisoner som dem i Jordan tilbys jobber med lav eller medium kraft til arbeidskraft, med lange og repetitive arbeidsdager. I Asia blir folk utnyttet i slike industrisoner.

* Mens migrantarbeidere ofte er single, har mange syrere barneansvar og vil slite med å delta i tilbudet.

Ifølge IRIN frykter enkelte syrere også at de mister støtte fra hjelpeorganisasjoner, og minsker sine sjanser for å bli gjenbosatt i et annet land dersom de takker ja til arbeidstillatelse. Sean Yom, forsker ved Temple University, sier at investeringsklimaet i Jordan allerede er vanskelig. Å tenke at dette vil fungere for syrere, er gruppe som er avmektig og fragmentert, er bare «galskap», sier han til IRIN. Derimot vil modellen kunne stabilisere Jordans økonomi, sier Yom.