Mot alle odds

– I dag, 23. april, talte det franske folk idet landet vårt går gjennom et unikt øyeblikk i sin historie. Og det svarte på vakrest mulig vis: Ved å møte opp og stemme, sa Emmanuel Macron da han møtte jublende tilhengere natt til i går.

Analytikere mener det skal ekstremt mye til for at Macron ikke blir Frankrikes neste president.

På veien har han brutt alle konvensjoner: Om han vinner, blir han tidenes yngste president i Frankrike – dessuten har han ikke noe parti bak seg; foreløpig kun en politisk bevegelse.

Les også: Partibygging blir neste oppgave for Macron

Flaks

Tilhengerne mener Macron er akkurat hva Frankrike og Europa trenger nå.

Men det er også en god porsjon heldige omstendigheter som har sørget for at 39-åringen nå har kommet til andre runde i valget.

Det begynte med at kortene ble kastet helt om i den franske valgkampen.

Valgkampen har vært full av overraskelser, som alle har vært til Macrons fordel:

* Først overrasket den konservative François Fillon med å vinne nominasjonen på høyresiden i landet foran den mer moderate Alain Juppé – Fillon ble dermed favoritt i hele presidentvalgkampen.

* Deretter kom overraskelsen i Sosialistpartiet, som valgte Benoît Hamon, som ligger langt til venstre, som sin kandidat.

* Siden verken Fillon eller Hamon ble ansett som «moderate» kandidater i sine respektive partier, ga det plass til Macron i midten: Han tar velgere både fra det sentrumsorienterte venstre og det moderate høyre.

* Men overraskelsene sluttet ikke der. Favoritten Fillon ble hardt rammet av en pengeskandale der han anklages for at kona i en årrekke skal ha fått lønn for en jobb hun ikke har gjort. Det førte til at Fillon sakket akterut på målingene. Fillon klarte aldri å komme tilbake på topp.

Både valget av Fillon, valget av Hamon blant sosialistene og deretter skandalen rundt Fillon har hjulpet Emmanuel Macron opp.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Knapp erfaring

Macron var ganske ukjent blant franskmenn inntil for få år siden, men i det siste er det skrevet mye om Macrons privatliv i fransk presse. Det er fordi 39-åringen er gift med 64 år gamle Brigitte, som var læreren hans i ungdommen. De har ingen barn sammen – kona har derimot tre barn fra før.

Macron er en sentrumskandidat, og legger vekt på nettopp det: han ønsker ikke å representere verken høyre eller venstre. Han prøver å selge seg inn som et friskt pust – en uavhengig kandidat som representerer noe nytt og ikke har noen tyngende politisk bagasje. Som uavhengig stiller han uten et partiapparat i ryggen, men har sin politiske bevegelse «En marche» (Fremad). Det kan være en organisatorisk svakhet. På den annen side kan han tjene på mange velgeres forakt for de etablerte partielitene.

Med sine kun 39 år blir han av mange ansett som vel uerfaren og en lettvekter. Macron har studert filosofi, og før han kom inn i politikken jobbet han i byråkratiet og siden i banken Rothschild. Han er aldri blitt valgt til et politisk verv.

Han er likevel ikke uten politisk historie og erfaring: han var i noen år med i Sosialistpartiet, ble rådgiver for president François Hollande og deretter økonomiminister under Hollande i to år, før han gikk ut i august i fjor. Det gjør at mange fortsatt forbinder ham med Hollande og Sosialistpartiet, selv om han legger vekt på sin uavhengighet.

Han sliter også med å løsrive seg fra et elitestempel, med sin bakgrunn som bankmann og fra regjeringshold.

Macron anses som liberal både sosialt og økonomisk. Han kritiseres for ikke å ha et detaljert politisk program. Men Macron er opptatt av å lette forholdene for næringslivet, blant annet ved å gjøre det lettere for bedrifter å ansette og si opp folk, senke selskapsskatten og utvide 35-timersuka. Han snakker samtidig mye om å kjempe for vanlige folk og sørge for at det offentlige sikkerhetsnettet fungerer. I motsetning til Marine Le Pen ser ikke Macron på EU som et problem, men som en løsning. Han er dessuten langt mer positiv til immigrasjon.

Om alt går etter planen for Macron har han hatt tidenes kometkarriere i fransk politikk.

Les også: To Frankrike i duell om Europa