Uviss framtid i et splittet Tyrkia

ISTANBUL (Dagsavisen): – Jeg elsker president Tayyip Erdogan, skriker Sevgi Mercan i Istanbuls gater. Med det tradisjonelle tørkleet på hodet, kjører hun rundt i sin Honda moped med sitt tyrkiske flagg bakpå. Hennes misjon, i likhet med millioner av andre, er å «berge hjemlandet».

Erdogan har gitt oss jobber, han reddet økonomien, og han har gjort landet stort igjen, forteller hun energisk til Dagsavisen.

Like ved står en statue av Atatürk, landsfaderen som skapte det moderne, sekulære Tyrkia. Statuen blir overskygget av en kontorbygning der det henger et enda større bilde av pro-islamistiske Erdogan, som utfordrer Atatürks arv.

Sårbart

Men selv Erdogans støttespillere er nervøse nå. 80 millioner mennesker vet ikke helt hva som vil skje. Plutselig ble det klart hvor sårbart landet var, hvor lett alt de kjenner til kan kollapse. Emre Akkas (26), en tilhenger av Erdogan og hans AKP-parti, eller Rettferd – og utviklingspartiet, satt hjemme da det begynte.

– Vi så på TV, og vi så hvordan Bosporos-broen ble blokkert av væpnede menn. Min forlovede mente at Den islamske staten hadde slått til igjen. Men jeg skjønte det, vi var midt i et kuppforsøk, sier Akkas.

I går var det imidlertid knapt noen spor på broen etter de historiske timene – trafikken fløt som normalt. Kun en buss med knuste vinduer sto ved veikanten.

Splittet land

Symbolsk nok går Bosporos-broen mellom Europa og Asia.

– Tyrkia er og blir splittet mellom de konservative som ønsker en mer islamistisk tradisjon, og de som søker seg til Europa og en mer vestlig livsstil, forteller Akkas.

Akkas er klar over at Erdogan blir anklaget for å ta landet i mer autoritær retning. Han sier dette kun har skjedd på grunn av de ekstreme omstendighetene, som krigen i nabolandet Syria.

– I bunn og grunn er Erdogan en demokrat. Og hvis han tar landet i en udemokratisk retning, vil jeg være den første til å demonstrere, sier Akkas.

Mens vi snakket sammen ble mer enn 6.000 mennesker arrestert rundt omkring i Tyrkia. Myndighetene meldte at utrenskningene vil fortsette.

I tillegg til de fengslede generalene, har Erdogan benyttet kuppforsøket til å fjerne dommere fra rettssalene. Mer enn 2.700 dommere ble plutselig sparket, mer enn 20 prosent av landets dommerstand.

Minst 265 mennesker ble drept i det korte kuppforsøket og over 1.440 ble skadet. Kuppmakerne, som slo til med jetfly og stridsvogner, drepte rundt halvparten, men mange ble drept selv av regjeringsstyrkene. Mange kuppmakere ble regelrett lynsjet og drept av sivilkledde bevæpnede menn på nettopp på Bosporos-broen. Kort tid senere kunne nasjonen – i det direktesendte kuppforsøket – se de andre soldatene komme ut med hendene i været.

Erdogans redning

På Sisli-sykehuset i storbyen lå i går fortsatt både drepte og sårede. Myndighetene har gjenvunnet kontrollen over alle institusjoner, inkludert sykehusene, og Dagsavisen fikk ikke tilgang til sykehuset. Men i stedet møtte vi en journalist fra TRT-den statlige fjernsynskanalen som ble stormet på kuppdagen.

– Der ironiske her er jo at Erdogan deretter ble reddet av det han forakter så mye – sosiale medier og slikt. Han brukte videofunksjonen på sin mobiltelefon for å snakke med folket, til å mobilisere dem til å gå ut i gatene for å konfrontere kuppmakerne, forteller hun til oss. Av regelrett frykt vil ikke journalisten ha sitt navn på trykk.

Liberale og pro-demokratiske tyrkere kan nå knapt tro sine egne øyne. Det hersker liten tvil om at den autoritære Erdogan vil bruke kuppforsøket til å befeste sitt grep om makten. Tyrkere, med sin gloriøse osmanske stormannsfortid, og en heller tvilsom framtid, har ofte en klar historisk bevissthet, og mange ser likhetstegn mellom kuppforsøket og krisen rundt de såkalte janitsjarene i 1826.

De opprinnelige janitsjarene var elitetropper i det osmanske imperiet som var blitt så mektige at de hindret alle forsøk på reformer for ikke selv å tape privilegier. Det de ikke visste var at da sultan Mahmoud II erklærte reformer, hadde han også forberedt en hemmelig tropp som sto klar til å slå ned på janitsjarene, skulle de prøve et kupp. Det gjorde de. Og 6.000 ble drept.

– Det er jo åpenbart at Erdogan sto klar, og bare ventet på en mulighet til å slå ned på armeen, akkurat som janitsjarene, sier Mehmet Kotchak, en kaféeier, som knapt greier å skjule sin forakt for presidenten.

– Vi ble reddet etter kuppforsøket. Nå er vi fortapt.

ISTANBUL (Dagsavisen): Bicer var med på kuppet i 1980, og kan sitt verk.

– For det første gjennomfører man ikke kupp klokken 10 om kvelden, slik som her, da masse folk er ute, forteller Bicer til Dagsavisen.

Mange i Tyrkia føler at det var som om kuppmakerne ikke kunne sin ABC. Andre igjen beskriver kuppforsøket som en farse.

– Det første de skulle ha gjort var å ta alle politikerne, men det gjorde de ikke. Deretter skulle de ha hindret tilgangen til alle medier, og det gjorde de heller ikke, forklarer Bicer.

Han er oppriktig trist, og frykter for sitt lands framtid. Kuppvante tyrkere vet godt at slike politiske drama gjerne blir etterfulgt av undertrykking, tortur og arrestasjoner.

Bicer, på sin side, er bekymret for hæren, som tradisjonelt har sett på seg selv som vokterne av Tyrkias sekulære grunnlov og politiske arv.

– Arrestasjonene har allerede begynt. Den tyrkiske hæren har imidlertid erfaring, og vet hvordan man gjennomfører kupp. Denne gangen var det som om de ønsket å begå selvmord, sier den 58-år gamle toppoffiseren.

Følg Dagsavisen på

[ Facebook ]

og

[ Twitter ]

!