Verden

Belgia sørger og jakter på mistenkte

Et rystet Belgia hedret sine døde onsdag, men både i Europa og verden for øvrig spør mange hvorfor radikale miljøer igjen lyktes å spre kaos og frykt i Europa.

Av Gunnhild H. Bjerve og Anne Marte Vestbakke

Belgiske myndigheter bekreftet onsdag at brødrene El Bakraoui deltok i terrorangrepet mot Brussel. En gjerningsmann er fortsatt på frifot.

Ifølge den belgiske statsadvokaten Frédéric van Leeuw er Ibrahim El Bakraoui en av mennene som ble fanget opp av overvåkingskameraer på flyplassen.

De to andre mennene på bildet er foreløpig ukjente, ifølge Van Leeuw.

– Den tredje mistenkte har på seg en lys jakke og en hatt og er fortsatt på frifot. Han satte fra seg en stor bag, og dro før eksplosjonene, sier Van Leeuw. Belgiske medier har identifisert denne mannen som Najim Laachraoui, noe statsadvokaten ikke bekrefter.

Laachraoui er allerede ettersøkt i forbindelse med terrorangrepet mot Paris i november.

Ibrahim El Bakraouis bror, Khalid, utførte angrepet mot metroen i Brussel, ifølge statsadvokaten.

Les også: – Målet var å skape frykt

Testamente

Statsadvokat Van Leeuw opplyser at politiet har funnet bombeutstyr, eksplosiver og spiker etter angrepet.

Det er også funnet et testamente etter Ibrahim El Bakraouis i en søppelkasse i Brussel-bydelen Schaerbeek. Her skriver han at han har hastverk, er ettersøkt og kan havne i fengsel om han «drar det ut».

Angrepet tirsdag kommer bare dager etter at belgiske Salah Abdeslam, som var ettersøkt for involvering i Paris-terroren, ble pågrepet i Brussel-bydelen Molenbeek. Det stilles derfor spørsmål ved om angrepet kan ha vært en hevnaksjon. Testamentet kan reise spørsmål ved om angrepet kom nå fordi nettet var i ferd med å snøre seg sammen rundt nettverket som kan knyttes til terrorangrepet i Paris.

Sikkerhetseksperter mener imidlertid at angrepet ble planlagt før fredagens pågripelse, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Les også: Mange drept i terrorangrep i Brussel

– Burde vært stanset

Tirsdagens terror kostet minst 31 mennesker livet. Belgia er i landesorg, men angrepet reiser også spørsmål om landets innsats i kampen mot terror og håndteringen av radikalisering og ekstremisme.

Flere av tirsdagens antatte gjerningsmenn skal være belgiske borgere.

– Et nettverk som dette burde vært forhindret av etterretnings- og sikkerhetstjenesten. Det er nøyaktig det de er til for, sier Alexander Ritzmann i European Foundation for Democracy til Financial Times.

Den franske finansministeren Michel Sapin har kritisert «enkelte ledere» for å være naive, fordi de har vært tilbakeholdne med å slå til mot muslimske miljøer som utgjør en sikkerhetstrussel.

Andre påpeker at et lite land som Belgia ikke kan forventes å ha like omfattende etterretningstjeneste som USA.

De som planlegger terroraksjoner kjenner godt til etterretningstjenestenes metoder, og bruker kryptering og mange ulike kanaler for å kommunisere, påpeker NUPI-rådgiver Vegard Valther Hansen overfor NTB.

Les kommentar: Da hjertet ble rammet

Høyt trusselnivå

Belgia har hatt en rekke terrorsaker de siste årene. Flere av Paris-angriperne hadde bånd til det lille landet, som blir stemplet som et svakt ledd i Europas sikkerhet.

– Belgia har et betydelig ekstrem-islamistisk miljø og et trusselnivå som er høyere enn i andre europeiske land, sier journalist og forfatter Øyvind Strømmen.

Landet har en strategisk plassering i hjertet av Europa, har en del organisert kriminalitet og har vært et sentrum for våpenhandel.

Forskere og analytikere peker på flere faktorer. Omkring 300 belgiere har kjempet med islamistgrupper i Syria, noe gjør at landet har den høyeste andelen fremmedkrigere i Europa. I tillegg har det utviklet seg parallellsamfunn og områder der politiet i realiteten ikke har kontroll og oversikt. (NTB)

Les også: Etterretning: nok et angrep er under planlegging

Mer fra Dagsavisen