Verden

Glemt og oversett i flere tiår

Rohingyaene i Myanmar og Bangladesh er blant verdens mest sårbare flyktninggrupper. Men båtflyktningkrisen i Asia kan gi gruppen sårt tiltrengt oppmerksomhet.

1 av 2

Det tror og håper Flyktninghjelpen, som i dag presenterer sin liste over fluktkrisene i verden de mener er mest neglisjert.

Øverst på årets liste står rohingyaene – en muslimsk folkegruppe som i flere tiår har falt mellom alle stoler på grensen mellom Myanmar og Bangladesh.

– Rohingya-flyktningene er i en desperat og vanskelig situasjon, sier seniorrådgiver Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen. Han har nettopp kommet hjem fra besøk i flere flyktningleire i Bangladesh.

LES OGSÅ: Utsatt gruppe sendes til sjøs

Drukner til havs

Først de siste månedene har krisen for rohingyaene kommet høyere på agendaen internasjonalt. Det skjedde da det ble klart at det var en båtflyktningkrise under opptrapping til sjøs i Sørøst-Asia, med klare paralleller til flyktningkrisen i Middelhavet.

Flyktninger druknet i Andaman-havet utenfor Malaysia og Thailand, og tallet på flyktninger som tok sjøveien, steg kraftig. Men behandlingen av flyktningene var enda grovere enn i Middelhavet: mange ble sendt til sjøs igjen av mottakslandene, og det ble funnet massegraver i menneskesmuglingsleirer i Thailand og Malaysia.

Svært mange av flyktningene er rohingyaer, en utsatt gruppe som i utgangspunktet har flyktet fra Myanmar over grensen til Bangladesh, og som så prøver å komme vekk fra uverdige forhold i Bangladesh.

– Håpet er at den internasjonale oppmerksomheten nå vil føre til endringer, sier Skretteberg i et intervju med Dagsavisen.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Fattige og utsatt

Rohingyaene er en muslimsk minoritet i Myanmar, og mange bor i Rakhine, en delstat der det etniske flertallet er buddhistiske rakhinere. Myanmar mener rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh, og vil ikke gi dem statsborgerskap.

Spenningene mellom folkegruppene i Rakhine økte i kjølvannet av den nye konstitusjonen i Myanmar i 2008, som ga mer makt til regionene. Det førte til vold og sammenstøt, og en stor flyktningstrøm over grensen i 2012.

Men rohingyaene som flykter fra Myanmar får ikke nødvendigvis et bedre liv i Bangladesh. Skretteberg forteller om svært vanskelige forhold.

– Bangladesh er fattig, og området de kommer til er et av de aller fattigste. Siden rohingyaene heller ikke i Bangladesh har rettigheter, er de i en svært vanskelig situasjon. Mange blir utsatt for kriminelle handlinger som voldtekter, men siden flyktningene oppholder seg ulovlig, tør de sjelden å be om hjelp. Siden mange av dem aksepterer langt lavere lønninger enn de lokale, fører det dessuten til spenninger med lokale som mister jobbene, sier Skretteberg.

33.000 personer har fått flyktningstatus og bor i offisielle leirer drevet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Men enda flere bor i uoffisielle leirer som drives av andre organisasjoner.

– Disse mangler det meste. Det er ingen utdanning for barna, og ingen beskyttelse mot inntrengere. Det er satt opp latriner og vannpumper, men tilgangen på mat og helsehjelp er minimal, sier Skretteberg.

Så er det også en stor gruppe mennesker som ikke bor i noen av disse leirene, og mange av disse er så desperate at de tar sjøveien bort.

Håp

De groteske historiene fra Andaman-havet de siste par måneder har ført til internasjonalt press mot landene i regionen. Det førte til noen bedringer.

– Situasjonen er blitt noe bedre. Nabolandene har satt i gang livreddende tiltak i stedet for å sende dem til sjøs igjen, og de har begynt å ta imot rohingyaer midlertidig dersom disse ikke har papirer, sier Skretteberg.

Regjeringen i Bangladesh har lagt fram en nasjonal strategi som tar sikte på å registrere alle rohingyaene, noe som betyr at myndighetene i hvert fall anerkjenner deres tilstedeværelse.

– Bangladesh ønsker å gjøre noe med situasjonen, men det er et svært fattig land selv, og frykter at høyere standard i leirene vil trekke til seg enda flere flyktninger, sier Skretteberg.

Han peker på at en bedring inne i Myanmar er det aller viktigste for å endre situasjonen, og spesielt at man unngår vold og polarisering før valget i høst.

– Alle overgangsperioder fra autoritære styrer til mer demokratiske styresett er vanskelige, også i Myanmar. Men Myanmar har gjort mye overfor flere minoriteter, og vi tror Myanmar selv vil innse at det er i egen interesse å få ro og forsoning i Rakhine. Vi håper forholdene inne i Myanmar kan bedres slik at flukten stanser. Det er særlig her den internasjonale drahjelpen må komme nå, sier Skretteberg.