Sterke pro-russiske signaler fra Krim

– Den folkevalgte forsamlingen på Krim har vedtatt et forslag om at Krim slutter seg til Russland. Den har bedt Russlands president og nasjonalforsamling om å vurdere denne forespørselen, sier Grigorij Joffe fra forsamlingens ledelse.

Samtidig sier Krims visestatsminister Rustam Temirgaliev at det i en folkeavstemning 16. mars vil bli stilt spørsmål om hvorvidt Krim skal forbli en del av Ukraina, eller om området skal slutte seg til Russland.

Det andre spørsmålet vil ifølge Joffe være om Krim bør få tilbake det utstrakte selvstyret området hadde under den tidligere grunnloven fra 1992, som i praksis ga Krim selvstyre.

Ukrainas fungerende president Oleksandr Turtsjynov sier imidlertid til NRK at en slik avstemning mangler legitimitet, fordi spørsmålet ikke er behandlet av nasjonalforsamlingen i Kiev.

Les også: Må finne en utvei for Putin

Kreves pågrepet

Flere sentrale, prorussiske ledere har tatt til orde for at Krims status må avgjøres i en folkeavstemning. Krims statsminister Sergej Aksjonov har tidligere sagt at en slik avstemning vil bli holdt 30. mars.

Ukraina krevde torsdag både Aksjonov og presidenten i regionalforsamlingen pågrepet for å ha handlet i strid med grunnloven med sine utspill.

Den ukrainske Krim-halvøya kontrolleres i dag av styrker som etter alt å dømme er russiske. Vestlige ledere anklager Russland for å ha brutt folkeretten ved å sende soldater inn i Ukraina.

Russisk forslag

Samtidig har den russiske parlamentarikeren Sergej Mironov lagt fram et forslag som skal gjøre det enklere for «deler av andre stater» å slutte seg til Russland. Forslaget kan bli vedtatt allerede neste uke, opplyser han.

– For å være ærlig har jeg fremmet forslaget for Krims skyld, sier Mironov ifølge det russiske nyhetsbyrået Itar-Tass.

Det bor mange russiskspråklige på Krim, og de frykter å bli marginalisert av de nye pro-vestlige makthaverne i hovedstaden Kiev.

Torsdag kunngjorde Russlands statsminister Dmitrij Medvedev at det vil bli enklere for folk som har russisk som morsmål, og som har bodd i Russland eller den tidligere Sovjetunionen, å få statsborgerskap. Forslaget kan få betydning for Krims russisk-talende befolkning.

Akutt krise

Krisen på Krim ble akutt etter at tre måneder med demonstrasjoner i Ukraina tvang landets president Viktor Janukovitsj, som hadde Russlands støtte, til å gå av 22. februar. Han er nå erstattet av et pro-vestlig styre.

Sovjet-lederen Nikita Khrusjtsjov ga i 1954 Krim-halvøya til den daværende sovjetrepublikken Ukraina, og landet beholdt området også etter at det ble selvstendig i 1991.

Den russiske Svartehavsflåten holder imidlertid til på Krim, hvor den får bli helt til 2042 i henhold til dagens avtale.

Krisen på Krim og i Ukraina har for lengst fått storpolitiske konsekvenser. Det pågår et heftig diplomatisk arbeid for å løse konflikten, som betegnes som den verste mellom øst og vest siden den kalde krigens dager.

Torsdag var EUs stats- og regjeringssjefer samlet i Brussel for å drøfte krisen.

Brende stiller krav til Kiev

Utenriksminister Børge Brende (H) er i Kiev, hvor han torsdag vil stille en rekke krav til Ukrainas fungerende regjering før han åpner den norske pengesekken.

– Vi vil overfor den nye regjeringen vise vår solidaritet og bistå økonomisk sammen med EU og USA framover, sa Brende til NRK fra Uavhengighetsplassen i den ukrainske hovedstaden torsdag morgen.

For støtten lister han opp klare forutsetninger:

– Forutsatt at det gjennomføres økonomiske reformer og tas et oppgjør med korrupsjonskulturen – oligarkene som har styrt for mye, og at man innfører lover som beskytter minoriteter og gir rettigheter til den russiske minoriteten i øst, sier den norske utenriksministeren.

Brende møtte torsdag blant andre fungerende president Oleksander Turtsjinov. Brende sa før møtet at han kom til å understreke at Norge tar avstand fra Russlands folkerettsbrudd og akter å støtte Ukraina i den vanskelige tiden. (NTB)

EU splittet i synet på Russland-sanksjoner

EU-lederne skulle torsdag forsøke å bli enige om en reaksjon mot Russlands militære inngripen i Ukraina. I forkant av møtet spriket uttalelsene fra EU-toppene.

Mens enkelte snakket direkte om sanksjoner og russisk aggresjon, var andre langt mer dempet i sin ordbruk.

Tysklands statsminister Angela Merkel regner med at EU vil måtte innføre sanksjoner mot Russland hvis russerne ikke er klare til en dialog om Ukraina.

– Hvis det ikke kommer i stand diplomatiske samtaler, må vi også overveie sanksjoner på ulikt vis, sa Merkel på vei inn til EUs hastemøte.

– Tegne grenser på nytt

Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt var klar:

– Jeg mener vi i dag bør diskutere politiske sanksjoner mot Russland. Det vil sende et veldig klart signal om at vi mener det Russland har gjort i Ukraina, er uakseptabelt, sier hun.

Litauens president Dalia Grybauskaite mener Russland er i ferd med å tegne grensene etter andre verdenskrig på nytt.

– Det vi ser i dag, er åpen og brutal aggresjon. Dagens Russland er farlig, sa hun, og viste til at konflikten ikke bare handler om Ukraina, men også andre tidligere sovjetrepublikker.

Men Nederlands statsminister Mark Rutte argumenterte for at man bør forsinke arbeidet med sanksjoner en smule «for å gi veien mot nedtrapping en sjanse».

– Åpne for dialog

Også Frankrikes president François Hollande betonet behovet for avspenning.

– Vi må legge et sterkest mulig press på Russland for å dempe spenningen. Og som et ledd i det presset, finnes selvsagt til sjuende og sist muligheten for sanksjoner, sier han.

– Men hva er målet med presset? Hva er det vi ønsker å oppnå? Vi ønsker ikke å trappe opp situasjonen igjen. Vi ønsker tvert imot å åpne døren for dialog. Alle europeere må snakke med én stemme, med samme besluttsomhet og med samme mål for øye, legger Hollande til.

– Avhenger av Russland

Russland har i praksis okkupert den ukrainske, men pro-russiske Krim-halvøya, noe som har utløst den verste øst-vest-krisen på over to tiår.

Vestlige ledere anklager Russland for å ha brutt folkeretten ved å sende soldater inn på Krim.

EU-toppene møtte torsdag blant andre Ukrainas nye statsminister, den tidligere protestlederen Arsenij Jatsenjuk. Han tok over styringen av landet etter at president Viktor Janukovitsj ble tvunget til å gå av 22. februar.

De nye makthaverne i Kiev ønsker en politisk løsning, så «det avhenger av om Russland er rede til å ordne opp i denne konflikten, eller om Russland stritter imot og ønsker å øke spenningen, som de har gjort de siste timene», sa Jatsenjuk.

Europeiske ledere har denne uken understreket hvor viktig det er med «konstruktiv dialog» og en «fredelig løsning» på krisen.

Det er viktig for EU er å styrke den nye regjeringen og økonomien i den konkurstruede tidligere sovjetrepublikken. EU-kommisjonen kunngjorde derfor onsdag en omfattende plan for økonomisk hjelp til Ukraina de nærmeste årene. (NTB)