Verden

Dette hendte i verden i 2013

Krigen i Syria, økonomisk nedtur i USA og Europa og terroraksjoner preget verden i året som gikk. Også i 2013 ble mange mennesker ofre for naturkatastrofer. Politikken mistet veteraner som Nelson Mandela, Margaret Thatcher og Hugo Chávez.

Her følger en oversikt over noen av de viktigste begivenhetene dette året:

Januar

1. januar: Politikere i den amerikanske kongressen finner en kompromissløsning som gjør at den akutte økonomiske krisen som kalles budsjettstupet unngås. Verdens børser reagerer med oppgang.

3. januar: Indisk politi sikter fem menn for drap på en kvinne som døde etter at hun ble gjengvoldtatt på en buss i New Delhi. Overgrepet utløser store demonstrasjoner i Asia.

8. januar: Store mannskaper fører desperat kamp mot skogbranner i store deler av Australia. Tusenvis av mennesker må flykte fra sine hjem.

10. januar: Minst 114 mennesker blir drept i to bombeangrep mot en biljardhall i den pakistanske byen Quetta. En gruppe ekstreme islamister tar på seg skylden.

16. januar: Terrorister angriper gassanlegget In Aménas i Algerie. De dreper 38 utenlandske gisler, blant dem fem norske Statoil-ansatte.

25. januar: Ny bølge med store protestaksjoner mot Egypts president Mohamed Mursi. Minst 50 mennesker mister livet i løpet av en uke med uro.

Februar

1. februar: Hillary Clinton går av som utenriksminister i USA. Hun etterfølges av John Kerry, som får en god mottakelse internasjonalt.

12. februar: Nord-Korea gjennomfører en ny kjernefysisk prøvesprengning, den tredje i rekken. Atomtesten utløser sterke internasjonale reaksjoner.

14. februar: EU ber medlemslandene skjerpe matsikkerheten etter meldinger om at hestekjøtt er blitt merket som storfekjøtt. Skandalen sprer seg til store deler av Europa.

14. februar: Den sørafrikanske paralympics-stjernen Oscar Pistorius siktes for drap på kjæresten Reeva Steenkamp.

21. februar: Syrias hovedstad Damaskus rammes av den verste serien bombeeksplosjoner siden konflikten i landet brøt ut i 2011. Rundt 100 sivile blir drept.

28. februar: Valget på ny nasjonalforsamling i Italia ender med en uklar parlamentarisk situasjon. Sentrum-venstrefløyen greier ikke å ta kontroll over Senatet.

Mars

5. mars: Venezuelas president Hugo Chávez dør etter lang tids kamp mot kreft. Chávez var elsket av mange venezuelanere, men også omstridt både i hjemlandet ut utenlands.

13. mars: Den argentinske kardinalen Jorge Mario Bergoglio blir valgt til ny pave. Han tar pavenavnet Frans, og er den første paven som kommer fra Latin-Amerika.

14. mars: Kinas nasjonalforsamling velger formelt Xi Jinping til ny president. Li Keqiang utpekes til ny statsminister.

19. mars: Irak rystes av flere bombeeksplosjoner som koster minst 98 mennesker livet. Bombene eksploderer på tilårsdagen for USAs invasjon av landet.

24. mars: Hundretusener demonstrerer i Paris mot styrkede rettigheter for lesbiske og homofile. Politikerne vil la par av samme kjønn gifte seg og få barn.

April

2. april: Arbeidsledigheten i eurosonen når rekordnivå, viser offisiell statistikk. Til sammen er det 19 millioner ledige i de 17 landene.

8. april: Storbritannias tidligere statsminister Margaret Thatcher dør. Begravelsen 17. april preges av markeringer som viser at hun var både elsket og forhatt.

14. april: Venezuela holder valg på ny president etter Hugo Chávez. Hans håndplukkede etterfølger Nicolás Maduro vinner, men opposisjonen snakker om valgfusk.

15. april: To bomber eksploderer nær mållinjen for maratonløpet i Boston nordøst i USA. Tre tilskuere blir drept og over 200 mennesker skadd.

24. april: En åtte etasjers fabrikkbygning raser sammen i Savar-distriktet i Bangladeshs hovedstad Dhaka. Over 1.200 mennesker dør. Ulykken utløser raseri over elendige kår for tekstilarbeidere.

30. april: Nederlands dronning Beatrix abdiserer etter 33 år på tronen, og Willem-Alexander blir landets nye konge.

Mai

2. mai: Det EU-fiendtlige britiske Selvstendighetspartiet UKIP gjør det svært bra i lokalvalg i England og Wales.

6. mai: Tre kvinner reddes fra et hus i Cleveland i Ohio der de har vært holdt innesperret fra ni til elleve år. Ariel Castro, som holdt dem fanget, blir arrestert. Han blir senere funnet død på cella.

15. mai: Eurolandene Frankrike, Italia og Spania melder alle om økonomisk nedgang og Tyskland om svak vekst. Eurosonen ser tilbake på seks kvartaler med resesjon.

Fra 20. mai og flere dager og netter framover rystes fortsteder i Stockholm av voldsomme uroligheter. Regjeringen kritiseres for svak reaksjon på uroen.

22. mai: Den britiske soldaten Lee Rigby blir drept på åpen gate i bydelen i London av to ytterliggående islamister.

24. mai: Afghanistans hovedstad Kabul rystes av en ti timer lang skuddveksling, der også norske spesialsoldater er innblandet. Kampene raser nær FN-kontorer sentralt i byen.

Juni

2. juni: Europa rammes av storflom, med drukningsulykker og store evakueringer. I elva Donau når vannstanden sitt høyeste nivå på over et halvt årtusen.

3. juni: Uro bryter ut i Tyrkias største by Istanbul, der demonstranter protesterer mot planer om bygging i en park. Statsminister Recep Tayyip Erdogan nekter å bøye av.

8. juni: Prinsesse Madeleine av Sverige gifter seg med amerikanske Chris O'Neill.

9. juni: Amerikaneren Edward Snowden, som har lekket store mengder hemmelige papirer, sier han vurderer å søke asyl på Island. 25. juni blir det kjent at Snowden er i Moskva.

14. juni: Hassan Rouhani velges til ny president i Iran. Rouhani betraktes som politisk mer moderat enn forgjengeren Mahmoud Ahmadinejad.

27. juni: Etter måneder med tautrekking og hestehandel blir EUs ledere enige om en budsjettavtale. Avtalen gjelder for de neste sju årene.

Juli

1. juli: Kroatia blir EUs 28. medlemsland.

3. juli: Hæren i Egypt avsetter president Mohamed Mursi etter flere uker med uro og store demonstrasjoner.

6. juli: 42 personer mister livet da et godstog fullastet med olje sporer av og kjører inn i flere bygninger i Lac-Megantic i Canada.

16. juli: Varg Vikernes pågripes i sitt hjem i Frankrike og siktes for å ha planlagt en massakre. Siktelsen mot den tidligere drapsdømte og kirkebranndømte nordmannen reduseres til å ha kommet med rasistiske utsagn.

21. juli: Belgias kong Albert abdiserer og overlater tronen til sin sønn Philippe.

22. juli: George Alexander Louis, sønn av britiske prins William og hertuginne Kate, blir født.

August

1. august: Edward Snowden innvilges ett års asyl i Russland.

2. august: Italiensk høyesterett stadfester dommen mot tidligere statsminister Silvio Berlusconi for skatteunndragelse. På grunn av høy alder får Berlusconi (77) samfunnsstraff i stedet for ett års fengsel.

12. august: Prins Johan Friso av Nederland dør. Han lå halvannet år i koma etter å ha blitt tatt av et snøskred.

14. august: Eurosonen er ute av en 18 måneder lang resesjon, melder statistikkbyrået Eurostat.

21. august: Flere hundre sivile syrere blir drept i et gassangrep mot forsteder til Damaskus. Assad-regimet anklages for å stå bak, og USA truer med militært angrep på Syria.

21. august: Bradley Manning dømmes til 35 års fengsel for å ha lekket hundretusenvis av hemmelige dokumenter til varslernettstedet WikiLeaks.

September

9. september: Utenriksminister John Kerry sier USA vil la være å angripe Syria dersom Assad-regimet utleverer alle sine kjemiske våpen. Kerry sier etterpå at utsagnet ikke var ment alvorlig. Men Russland griper anledningen og utarbeider en plan for avvikling av Syrias kjemiske våpenarsenal. USA godtar planen, som senere blir godkjent av FNs sikkerhetsråd. Regimet i Syria går med på planen, som også får støtte av Iran. Den syriske opposisjonen avviser planen.

19. september: 30 Greenpeace-aktivister fra 19 land blir pågrepet av russiske sikkerhetsstyrker og siktet for piratvirksomhet etter å ha aksjonert mot en russisk oljeplattform.

21. september: Minst 67 blir drept da terrorister angriper kjøpesenteret Westgate i Nairobi i Kenya. Islamistgruppa al-Shabaab tar på seg ansvaret for angrepet, som pågår i fire dager. En 23 år gammel norsksomalier mistenkes for å ha vært sentral i angrepet.

22. september: Angela Merkels konservative parti CDU vinner valget i Tyskland. Merkel inngår regjeringsforhandlinger med det sosialdemokratiske partiet (SPD). Den nye regjeringen tas i ed i desember.

Oktober

1. oktober: En rekke offentlige kontorer og institusjoner stenger og flere hundre tusen offentlige ansatte blir permittert etter at Republikanerne i Representantenes hus nekter å vedta Obama-administrasjonens forslag til budsjett.

3. oktober: Over 360 båtflyktninger drukner da båten deres tar fyr, kantrer og synker utenfor den italienske øya Lampedusa.

18. oktober: Gresk politi pågriper et ektepar fra romfolket mistenkt for å ha stjålet en fire år gammel lyshåret jente som bor hos dem. Jenta viser seg senere å komme fra en romfamilie i Bulgaria.

23. oktober. Tyske medier skriver at den amerikanske etterretningstjenesten NSA har avlyttet statsminister Angela Merkels mobiltelefon i flere år. Også flere andre internasjonale toppledere har blitt overvåket. I tillegg har NSA overvåket datatrafikk og flere hundre millioner telefonsamtaler over hele verden.

31. oktober: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) opplyser at alle kjente anlegg og alt kjent utstyr for produksjon av kjemiske våpen nå er ødelagt i Syria.

November

7.-8. november: Sveitsiske og russiske forskere bekrefter vage spor av polonium i levningene av PLO-president Yasser Arafat, men kan ikke fastslå om han døde av poloniumforgiftning. Senere konkluderer franske forskere med at det ikke var tilfelle.

8. november: Tyfonen Haiyan rammer Filippinene med voldsom kraft, og nærmere 7.000 mennesker omkommet eller er savnet.

21. november: Britisk politi opplyser at tre kvinner som skal ha blitt holdt som slaver i London i 30 år, er frigitt og at et par i slutten av 60-årene er pågrepet.

21. november: Ukraina trekker seg fra en samarbeidsavtale med EU. Det fører etter hvert til store demonstrasjoner i landet.

23. november: To svenske journalister blir bortført av ukjente gjerningsmenn i Syria.

24. november: Iran og gruppen 5+1 blir enige om en avtale om Irans atomprogram. Avtalen berømmes som et stort politisk gjennombrudd og kan føre til lettelser i sanksjonene mot Iran.

25. november: Demonstranter stormer utenriksdepartementet i Bangkok med krav om at statsminister Yingluck Shinawatra må gå av. I dagene som følger blir flere departementer okkupert. Shinawatra nekter å gi etter.

Desember

2. desember: Den syriske eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights melder at 126.000 syrere er drept i borgerkrigen i Syria siden den brøt ut i mars 2011.

5. desember: Nelson Mandela dør, 95 år gammel. En hel verden sørger med Sør-Afrika over den legendariske frigjøringshelten og landsfaderen.

6. desember: Med mandat fra FN sender Frankrike 1.200 soldater til Den sentralafrikanske republikk, som har vært rammet av en sekterisk voldsbølge i flere måneder.

17. desember: Ukraina og Russland inngår en avtale om tettere økonomisk samarbeid, mindre enn én måned etter at Ukraina trekker seg fra en avtale med EU.

15. desember: Michelle Bachelet vinner presidentvalget i Chile. Det er andre gang hun blir landets president.

18. desember: Den norske ambassaden i Sør-Sudan sender hjem de aller fleste ansatte etter flere dager med etnisk uro i landet, der over 500 mennesker blir drept.

20. desember: Den tidligere oljemagnaten Mikhail Kohodorkovsjkij løslates etter ti år i fengsel etter at president Vladimir Putin gir amnesti til 25.000 fanger. Tre dager senere løslates Pussy Riot-medlemmene Maria Aljokhina og Nadezjda Tolokonnikova.

29. desember: 17 mennesker blir drept og 34 skadd da en kvinnelig selvmordsbomber utløser en sprengladning på jernbanestasjonen i Volgograd i Russland.

30. desember: Ny terroraksjon i Volgograd. Minst 15 mennesker blir drept og 28 såret da en bombe rammet en trolleybuss i rushtiden i morgentimene, knapt et døgn etter at byen ble rammet av en tilsvarende terrorbombe.

Mer fra Dagsavisen