FN ber oljefondet skjerpe seg

Ekspertene kritiserer Norge for at hensynet til menneskerettigheter ikke står mer sentralt i forvaltningen av den norske oljeformuen gjennom Statens pensjonsfond utland (oljefondet).

Etter kritikk fra flere norske organisasjoner har FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØKS-komiteen) tatt tak i problemstillingen.

I kjølvannet av et møte mellom Finansdepartementet og FN-ekspertene i Oslo kom nylig konklusjonene fra FN-komiteen.

Tredjeland

Komiteen anbefaler at Norge sikrer at oljefondets investeringer i utenlandske selskaper som opererer i tredjeland, «er gjenstand for en omfattende vurdering av hvilken virkning de har på menneskerettighetene». FN-ekspertene peker på at det ikke er noe fastlagt system for dette i dag.

Komiteen ønsker at en slik menneskerettslig vurdering skal foretas både før og under investeringen, heter det i rapporten.

Mange industrigiganter fra vestlige land som oljefondet investerer i, har virksomhet i tredjeland – også i fattige land med et svakere regelverk for å ivareta menneskerettigheter, miljø og arbeidstakeres rettigheter.

FN-ekspertene anbefaler at norske myndigheter setter i verk tiltak for å følge opp at nettopp selskaper som oljefondet er inne i, ikke krenker menneskerettighetene utenfor sitt hjemland.

5.000 milliarder

Det er Forum for utvikling og miljø og menneskerettsorganisasjonen FIAN Norge som har klaget inn oljefondet til ØSK-komiteen.

Organisasjonene har i flere rapporter dokumentert at selskaper oljefondet har investert i, har brutt menneskerettighetene. De krever også større åpenhet rundt fondets investeringer.

Det er i dag det uavhengige Etikkrådet som skal vurdere om investeringer i enkelte selskaper er i strid med oljefondets etiske retningslinjer.

I retningslinjene heter det at selskaper kan utelukkes hvis det er en «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene».

Det er Finansdepartementet som fatter beslutninger om å utelukke selskaper fra fondet.

Til våren

ØKS-komiteen ber altså norske myndigheter om å sikre at avdelingen som forvalter fondet, NBIM, legger sterkere vekt på menneskerettigheter.

En ekspertgruppe foreslo nylig at ansvaret for de etiske vurderingene rundt oljefondets investeringer bør underlegges Norges Banks fondsforvaltere i NBIM.

Mange organisasjoner er skeptiske til dette, fordi de frykter prosessen rundt de etiske vurderingene da blir mer lukket.

Finansminister Siv Jensen (Frp) har tidligere varslet at regjeringen kommer med en stortingsmelding om forvaltningen av oljefondet til våren.

Oljefondet har i dag en anslått verdi på omkring 5.000 milliarder kroner. (NTB)