Sa farvel til Afghanistan

MAIMANA (Dagsavisen): Klokka halv to i ettermiddag var det formelt og symbolsk slutt. Fire underskrifter i et dokument på et bord i en militærleir markerer slutten på Norges mest omfattende, kostbare og langvarige engasjement i Afghanistan.

Forsvarsminister Espen Barth Eide og forsvarssjef Harald Sunde satte sine signaturer i dokumentet sammen med guvernøren i Faryab-provinsen og den afghanske generalen som nå overtar leiren i Maimana, og ansvaret for sikkerheten i provinsen.

Langvarig oppdrag

Siden 1. september 2005 har Norge ledet den såkalte PRTen i Faryab, og hatt ansvaret for sikkerhet og utvikling i området. I sommer bestemte NATO at afghanerne skal ta over ansvaret selv. Innen 1. oktober skal alle norske soldater og 420 containere med utstyr være ute. I dag, 11. september, skjedde den formelle overdragelsen av leiren.

- Rettesnoren har vært: Vi blir så lenge som nødvendig, men ikke én dag lenger, sa forsvarsminister Espen Barth Eide i sin tale under seremonien. Han roste samarbeidet med de afghanske styrkene, og mener de nå er klare til å ta ansvaret for sikkerheten selv. Men fred er det ikke, sju år etter at Norge kom inn.

Talende nok ble forsvarsministerens og forsvarssjefens besøk holdt hemmelig helt til oppholdet i leiren i Maimana var over, i frykt for angrep fra opprørere. Først når delegasjon og presse var tilbake i den større leiren i Mazar-e-Sharif, fikk pressekorpset lov til å fortelle hvor de har vært.

- Jobben er gjort

I Dagsavisen i dag uttaler Afghanistan-kjennerne Astri Suhrke og Ahmed Rashid seg kritisk til hva Norge og NATO har oppnådd gjennom 11 års massiv innsats i Afghanistan. Både forsvarsminister og forsvarssjef innrømmer at det ikke er fredelig i Faryab etter sju år, men mener jobben likevel er gjort.

- Oppdraget vi hadde, å trene og lære opp den afghanske hæren, er nå løst. Afghanerne har nå en sikkerhetsstruktur på plass. De har en brigade som kan operere på egen hånd i hele provinsen. Da er det på tide å la den stå på egne bein, sier forsvarssjef Harald Sunde til Dagsavisen.

Også den afghanske ledelsen mener den nå er i stand til å sørge for sikkerheten selv.

- Den afghanske hæren er aktiv i hele provinsen, og har klart å møte alle utfordringer til nå, sier guvernør Ahmed Faizal Begzaad. Men han understreker at krigen ikke er over selv om Norge drar.

- Krigen mot Taliban vil fortsette. De er ikke sterke nok til å møtes oss ansikt til ansikt, men fortsetter sin geriljakrig med veibomber, sier guvernøren. Det tror han Taliban vil fortsette med i flere år framover.

[ Taliban skal nå være villig til å forhandle om en framtidsplan for landet.  ]

Ikke hjem

Den norske leiren i Maimana er nå midt inne i en intens pakkeoperasjon. Totalt 420 containere med utstyr skal kjøres langs den 370 kilometer lange landeveien til Mazar-e-Sharif. Over 280 er allerede sendt av gårde. Til Mazar skal også de norske soldatene når de afghanske inntar leiren i Maimana 1. oktober.

For det norske engasjementet i Afghanistan er ikke over: Spesialstyrker opererer fortsatt i Kabul, og norske styrker skal nå begynne opplæring av afghanske politifolk i Mazar. Men det mest omfattende prosjektet Norge har vært involvert i, tar nå slutt. 3.000 norske soldater har vært stasjonert i leiren i Maimana. Sju av dem kom ikke hjem.

Under seremonien i formiddag, ble de sju norske falne soldatene i Faryab minnet med kransnedleggelse. Sju millitære av totalt ti norske falne gjennom 11 år i Afghanistan.

Les en større reportasje fra Maimana i Dagsavisen i morgen.