Norske boikottplaner skaper bølger i Israel

JERUSALEM (Dagsavisen): Det er ikke ofte israelske akademikere følger med på hva som skjer ved et universitet i nordlige Europa, men torsdag vil oppmerksomheten rettes mot nettopp Trondheim: Styret ved NTNU kan bli det første universitetet i Vesten til å vedta en boikott av israelske akademiske institusjoner.

Bakgrunnen for boikottplanen er å protestere mot Israels okkupasjon av palestinske områder. I Israel, derimot, er det liten forståelse å finne for et slikt skritt, selv blant aktivister som kjemper for fred med palestinerne.

Protest

Israelske akademikere har protestert mot boikottforslaget, og mener at skrittet bryter med «selve essensen» i akademisk tenkning.

– Ideen om en akademisk boikott strider mot grunnleggende premisser som fri tenkning, uavhengighet og originalitet. Det vi ser er et forsøk på å bringe andre til stillhet, sier professor Yossi Ben-Arzi, rektor ved universitetet i Haifa.

For mange israelere var det imidlertid ikke lenger overraskende at et norsk universitet kan bli det første til å vedta en boikott. Forholdet mellom Norge og Israel har fått stor oppmerksomhet i den lokale pressen i de siste månedene, og etter hvert ser det ut som om en oppfatning har etablert seg der norsk opinion blir ansett som uvanlig Israel-kritisk.

Nå tyder mye på at en slik boikott ikke vil bli vedtatt av styret. Men det hindrer ikke at debatten om det norske akademias syn på Israel skaper bølger.

I forkant av torsdagens avstemning har NTNU avholdt et akademisk seminar om Israel der kjente Israel-kritikere ble invitert. Men at seminaret om Israel ikke inkluderte noen som forsvarte eller forklarte Israels side, fikk Simon Wiesenthal-senteret til å ta et uvanlig skritt: Et brev ble skrevet til statsminister Jens Stoltenberg. Målet, ifølge Shimon Samuels, som skrev brevet, var å gjøre statsministeren «oppmerksom på at demoniseringen av Israel i Norge har gått for langt».

Krever EU-svar

Og boikottplanen ser også ut til å kunne få videre konsekvenser. En amerikansk-jødisk organisasjon kalt The Anti-Defamation League, kjent for å bekjempe diskrimineringen av jøder, appellerte onsdag til EU om å ekskludere NTNU fra unionens forskningsprogram, inkludert Erasmus-programmet, hvis boikotten blir vedtatt.

– Akademiske boikotter er antitesen til Erasmus-programmets ånd, som er å øke det akademiske samarbeidet, skrev Abraham Foxman, ADLs leder.

Forslaget om boikott er undertegnet av vel 100 vitenskapelig ansatte ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Forskningsminister Tora Aasland (SV) mener en slik boikott vil være i strid med lovfestede prinsipper om akademisk frihet. – Jeg er ikke tilhenger av akademisk boikott overfor Israel. Det er også regjeringens syn, sier Aasland til Aftenposten.

NTNUs styreleder Marit Arnstad støtter ministeren: – Statsrådens uttalelse støtter jo bare rektors anbefaling om å avvise boikott. En avvisning jeg støtter, skriver Arnstad i en tekstmelding til NTB.

Bedre enn NTNU

Tilfeldigvis ble det slik at nyhetene fra Norge om boikottforslaget nådde Israel på dagen da den årlige listen over verdens ledende universiteter ble offentliggjort. Ifølge Shanghais Jiao Tong-evaluering, den ene av verdens to anerkjente rankinglister, ligger israelske universiteter på et høyere nivå enn universitetene i Norge. Israel har også to teknisk-naturvitenskapelige universiteter av NTNUs type, og det ble lagt merke til at både Technion-universitetet og Weizmann-instituttet ble rangert over universitetet i Trondheim. Videre er israelerne stolte over at landets vitenskapsmenn- og kvinner i de siste sju årene har fått fem nobelpriser, en uvanlig bragd for et lite land.

Kritiske til okkupasjonen

Ada Yonat, som vant Nobelprisen i kjemi i år, er mot boikotten, men er også sterkt kritisk til Israels okkupasjon og behandling av palestinerne.

– Hvis vi hadde løslatt palestinske fanger fra våre fengsler, ville terroren ha minsket, ettersom motivasjonen til å begå terror hadde minsket, sier hun. – Kanskje drømmer jeg, men det er bedre å drømme enn å holde mennesker fanget, la hun til.

Israelske universiteter har i de senere årene prøvd – uten å lykkes – å bekjempe staten Israels og armeens behandling av palestinske studenter. Israels beleiring av Gaza, som frarøver 1,5 millioner palestinere friheten til å reise inn og ut, har også rammet studenter hardt. Ifølge Gisha, en ledende israelsk menneskerettighetsorganisasjon, venter minst 838 palestinske studenter i Gaza på å reise ut for å studere ved universiteter i utlandet. Dette er studenter som allerede har kommet inn på sine respektive studieprogrammer, men som nå i stedet må se sine framtidsplaner visne bort.

Senest i slutten av oktober gjorde Israels arme ende på drømmene til Berlanty Azzam, en 21 år gammel student fra Gaza. Azzam, som studerer Business Administration ved Betlehem Universitetet, ble arrestert ved en israelsk veisperring. Hennes forbrytelse, ifølge den israelske hæren, var at hun ikke hadde gyldig oppholdstillatelse for den okkuperte Vestbredden. Hun ble lagt i håndjern, fikk bind for øynene, og i ly av nattemørket ble hun sendt tilbake til Gaza. Azzam hadde kun to måneder igjen av sine studier.