20 millioner kan miste jobben i finanskrisen

Fredag mistet 100 ansatte jobben da leketøysfabrikanten Smart Union i Hongkong måtte stenge dørene. Hver eneste uke går firmaer over hele verden konkurs på grunn av finanskrisen, og det er de lavest lønnede som må betale den høyeste prisen. Flere millioner enn før vil være dømt til fattigdom om ikke verdens myndigheter retter opp i skjevhetene på arbeidsmarkedet, advarer FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO).

Sosial krise

I går presenterte ILO rapporten «World of Work» der det kommer fram at antallet arbeidsledige i verden kan øke fra 190 millioner mennesker i fjor til 210 millioner mennesker mot slutten av neste år på grunn av finanskrisen.

– Vi trenger en øyeblikkelig og koordinert innsats fra regjeringer for å avverge at den sosiale krisen blir langvarig og global, sa ILOs generaldirektør Juan Somavia på en pressekonferanse i går.

Fra 1990 til i fjor opplevde verden en periode med sterk økonomisk vekst og nyskaping av mange arbeidsplasser. I fjor var en tredel flere mennesker sysselsatt over hele verden sammenlignet med i 1990. Nå frykter ILO altså at finanskrisen i stedet vil sende millioner ut i arbeidsledighet.

Ifølge ILO er det særlig bransjer som bygg- og anlegg, bilindustrien, turisme, finans, tjenesteytende yrker og eiendomsbransjen som vil merke kutt.

Store lønnsforskjeller

Men også de som beholder jobben, men som tjener aller minst, vil merke tøffe konsekvenser av finanskrisen, frykter FN-organisasjonen:

– Antallet fattige arbeidere som lever på under en dollar om dagen, kan øke med 40 millioner. Antallet som lever på under to dollar om dagen kan øke med mer enn 100 millioner, sa Somavia i går.

For å hindre et slikt scenario, mener ILO blant annet det er viktig at inntektsfordelingen blir langt jevnere årene framover. Siden 1990 har inntektsgapet mellom de 10 prosent rikeste og de 10 prosent fattigste i verden økt enormt.

I fjor tjente en gjennomsnittsleder i ett av de 15 største firmaene i USA hele 500 ganger mer enn en amerikansk gjennomsnittsarbeider. I 2003 var snittet på lederlønningene 300 ganger høyere enn for gjennomsnittsarbeideren. Tilsvarende utvikling har funnet sted i andre land, som Australia, Tyskland, Hong Kong, Nederland og Sør-Afrika.

Ikke bærekraftig

– Allerede før finanskrisen, var det tegn på at inntektsforskjellene ikke ville være bærekraftige. I møte med sterk lønnsmoderasjon, ble arbeidere og deres familier nødt til å ta opp høye lån for å kunne betale både for hus og forbruk, påpeker ILO-rapporten og fortsetter:

– Større inntektsulikhet kan være hjelpsomt, for å belønne arbeidsinnsats og spore til innovasjon, men vil i andre tilfeller være sosialt skadelig og økonomisk problematisk.

Særlig peker ILO på at inntektsforskjeller kan bli grobunn for sosiale konflikter. Faren for det er spesielt stor når ulikhetene øker voldsomt og når bare en liten del av befolkningen nyter godt av den økonomiske veksten.